Da mannen ankom legevakten i Asker og Bærum denne natten i september, gjorde han det klart at han ville ha en mannlig lege. Da han likevel ble møtt av en kvinne, nektet han å håndhilse eller la seg berøre av den kvinnelige legen, melder Budstikka.
I etterkant hevder mannen at han ble diskriminert av legevakten denne kvelden, et besøk som endte med at han fikk beskjed om å oppsøke sin fastlege dagen etter.
Klage til LDO
I en klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hevder han at legevakten diskriminerte han på religiøst grunnlag. Nå har LDO bedt Bærum kommune redegjøre for saken, som de mener reiser mange dilemmaer:
– Denne saken reiser mange dilemmaer. En offentlig instans har plikt til å yte tjenester og plikt til å tilrettelegge så en person får den tjenesten han eller hun har krav på. Men hvor stor tilrettelegging kan man kreve? Det er det vi skal ta stilling til, sier nestleder Elisabeth Lier Haugseth i LDO.
Blant de tingene ombudet har bedt om Bærum kommunes svar på, er:
- Hvorfor ble ikke mannens ønske om mannlig lege innfridd?
- Kunne den kvinnelige legen behandlet mannen uten å ta på han?
- Hvor akutt var mannens behov for legehjelp?
Haugseth i LDO mener at hvis mannen ble nektet behandling etter at han ikke ville ta legen i hånden, er det noe annet enn om han ble tilbudt legebehandling og pasienten selv takket nei.
Liten erfaring
Ifølge Haugseth har LDO liten erfaring med tilsvarende saker. Det vises til at i 2006 nektet noen mannlige flypassasjerer å vise passene sine til en kvinnelig passkontrollør. Hun ble derfor erstattet med en mann, og klagde selv inn saken til LDO. Ombudet konkluderte med at tilretteleggingen gikk for langt, og at kvinnen ble diskriminert på grunn av sitt kjønn.
Det vises også til at i sommer nektet en sykehuspasient å la seg pleie av sykepleiere med hijab (i Budstikka benevnes det som ”skaut”, hvilket jeg mener er noe helt annet). Haugseth skal da ha uttalte da til media at en pasient ikke kan reservere seg mot behandling av helsepersonell med hijab, homofil legning eller innvandrerbakgrunn.
– Det går en grense for hvor mye tilrettelegging man kan kreve. Det kommer blant annet an på om tilretteleggingen vil føre til diskriminering av for eksempel helsepersonell. Som arbeidstagere har også helsepersonell vern mot diskriminering, sier Haugseth til Budstikka.
Ikke diskriminert
Den muslimske mannen ble ikke religiøst diskriminert av legevakten, mener tjenesteleder Gro Steigum i Bærum kommune.
Ifølge Steigum forsøker legevakten i Asker og Bærum å innfri pasientenes ønsker så langt det er mulig. Men denne natten i september var det bare én lege på vakt, og det var en kvinne. Dermed kunne ikke mannen få oppfylt ønsket om mannlig lege.
– Vi mener at dette ikke er en diskrimineringssak. Mannen opplyste at han nektet fysisk kontakt med kvinner av prinsipp. Han sa ingenting om at det var på bakgrunn av religion, sier Steigum til Budstikka.
– En normalt oppegående lege ville vel likevel skjønne at religion var årsaken?
– Legen diskuterte ikke det med pasienten. Hun vurderte situasjonen dit at det ikke var nødvendig å gi akutt helsehjelp. Hun mente pasienten kunne oppsøke fastlegen dagen etter, sier Steigum.
Som tjenesteleder for samfunnshelse er Steigum ansvarlig for legevakten. Hun kan derimot ikke huske at legevakten tidligere har hatt en pasient som har nektet fysisk berøring.
– De største dilemmaene oppstår i akutte situasjoner. På legevakten arbeider vi i tverrfaglige team, der alle saker løses på bakgrunn av kompetanse. Er det en livstruende situasjon, må vi gi nødvendig behandling raskt. Da er det ikke alltid vi kan ta hensyn til pasientens ønsker, sier Steigum.