Æresdrap og æresrelatert vold

Aftenposten har i en artikkelserie "avdekket systemsvikt og lovbrudd i barnevernets håndtering av strengt fortrolig adresse (kode 6)". Aftenpostens journalister mener å ha avdekket "brudd på menneskerettigheter" når de finner at barn "blir værende for lenge på kode 6". Dette er barn av foreldre som har mishandlet dem på det groveste, inkludert foreldre som har drept barnas søsken. Det er et vrengebilde av menneskerettigheter å kreve "kontinuerlig vurdering" av om kode 6 skal opprettholdes. 

Randi Rosenqvist er landets kanskje mest kjente psykiater - en nestor i norsk psykiatri og norsk rettspsykiatri. Hun har jobbet med noen av de farligste innsatte i norske fengsler og de sykeste i tungpsykiatrien. Bokaktuelle Rosenqvist er tydelig på at politikere og helsebyråkrater ikke forstår hvor syke folk kan bli, og kritiserer den misforståtte forestillingen om at pasientautonomi, altså selvbestemmelse, er viktigere enn pasientomsorg. - Tvang er omsorg, fremholder Rosenqvist.

25. januar delte Aina Hynne en video på Facebook. En bildekarusell viser tradisjonell påkledning for kvinner i muslimske land, kontra burkakledde kvinner under nåtidens islamistiske regimer. Dagen etter ble 75 år gamle Aina slått ihjel med hammer i sitt eget hjem. Drapsmannen var en 31 år gammel afghansk mann hun hadde hjulpet og støttet i en årrekke. Mens rettspsykiatriske rapporter om gjerningsmenn i utgangspunktet er taushetsbelagt, bør statsadvokaten grunnet de spesielle omstendighetene i saken velge åpenhet om vurderingene. 

Politiet innrømmer nå at de er bakpå. De sier rett ut at det begås langt flere æresdrap i Norge siden årtusenskiftet enn de selv klarer å avdekke. Allerede for 20 år siden avdekket en nederlandsk politiker det samme. Ayaan Hirsi Ali var da politiker i parlamentet i Haag. Hun luktet lunta og ba om en særegen rapport fra politiet over drapssaker. Da kom det frem at de fleste æresdrap gikk under radaren. Dermed går kollektivet bak slike drap fri for straff. Det er ikke minst dette som er alvorlig ved den nye rapporten fra Kripos: Medskyldige går fri - og personer i storfamilier, klaner og etniske miljøer ser at de kommer seg unna. I tillegg fører manglende forståelse til at politiet ikke klarer å forebygge drap.

Den er innvandret, den er ekstrem, den er annerledes og økende og den forekommer helt ned i barnehagen. I franske storaviser er berøringsangstens silkehansker kastet, de kaller volden det den er: ultravold. Frankrikes statsminister, Gabriel Attal, sier at den ondskapen som finnes i resten av samfunnet gjenspeiles i skolen: Et samfunn som forvitrer og stadig mer konfliktbaserte relasjoner. 

"Du ser det ikke før du tror det", uttalte Hadia Tajik (Ap) under lanseringen av Terje Bjøranger og Gunnar Svenssons bok «Æresrelatert kriminalitet». Det er kanskje det minst talende utsagnet fra nettopp en som Hadia Tajik, for hun har både sett og trodd på den æresrelaterte kriminaliteten - men hun har gjort lite med problematikken som politiker. For der har nok partipisken vært styrende. Våre nasjonale politikere har visstnok som sin fremste oppgave å tilfredsstille eget parti, mens folket kan seile sin egen sjø. Men den dagen de er frie fra rollen - da legges sannheten på bordet. 

De to innen politiet med desidert mest kompetanse på feltet, Terje Bjøranger og Gunnar Svensson, tar et ramsalt oppgjør med den lammende berøringsangsten overfor muslimer og æreskulturen. De vil ha forbud mot arrangert ekteskap, forbud mot søskenbarnekteskap og straffeforfølge foreldre som dumper barna. Dermed presses den Ap-styrte regjeringen ytterligere til å innføre nødvendige tiltak.

Agder generelt og Kristiansand spesielt har integreringsproblemer til langt over halsen. Eksemplene står i kø. Drapsstatistikken viser at Agder utmerker seg, fra 2022 til 2023 var det 90 prosent økning i varsler om trusler og vold fra lærerne i Agder, og politi og foreldre fortviler. Til tross for dette kaster Kristiansands blå formannskap seg på rasisme-stempling av Drammen, og varsler at de vil ta imot 595 flyktninger. – Vi skal ikke gjøre som Drammen, uttalte Norunn Tveiten Benestad (H). Noen i Høyres sentralstyre bør ta en telefon til Kristiansand. 

Dersom man skal ta et ærlig blikk på norsk lovverk i møte med æreskultur, kommer man vanskelig bort fra dette ene: Det finnes ikke norske lover som er kalibrert for å møte æreskultur. Legger man til politisk berøringsangst og frykt for å stigmatisere, koplet med en god dose illusorisk tro på effekt av egen innsats i behandlingsapparatet, bør man se at innvandringsstopp er beste farbare vei. 

HRS kan dokumentere tilbake til oppstarten på 90-tallet at barneombudet var fullt informert om grov kriminalitet, som vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. Men barneombudet valgte å gå musestille i dørene. Så vidt vi kjenner til var ikke Barneombudet interessert i å behandle ikke-vestlige barn på linje med norske barn. Det var den rasistiske kulturelle relativiseringen som rådet. Den samme relativiseringen ser ut til å råde i dag. Når skal dette ta slutt?

Fra ulike hold hevdes det at personer med opphav i æreskultur er mer kompetente enn nordmenn til å jobbe med kvinner og barn utsatt for æresvold. Dette er en farlig tankegang, der man raskt stiller seg skulder ved skulder med voldsutøverne fordi likestilling og frihet likestilles med oppløsning av tradisjon og kultur. Kravet om særskilt kompetanse for å møte innvandrerfamilier ender svært ofte med barna som tapere. Det er vel ikke dette vi vil?

-Kan vi ikke si sånn at dette her er ground zero? Framover skal alle barn og unge oppleve friheten, sa Abid Raja (V) i NRK Debatten. Analogien til åstedet for det største islamske terrorangrepet Vesten har opplevd, Ground Zero, tvillingtårntomten på Manhattan, er kanskje en bedre analogi om norsk håndtering av æreskultur enn hva Raja hadde tenkt. I etterkant av terroren for over 20 år siden, publiserte Forsvarets Forskningsinstitutt rapporten "Når religionen blir truet". Advarslene om hvordan islamister styrer de muslimske miljøene innad og påvirker samfunnet ved å bruke demokratiets rettigheter til fordel for seg selv, var mange og omfattende. Er alt glemt?

Hun skulle giftes bort i foreldrenes hjemland og var så nedbrutt at hun var villig til å bli utsatt for æresdrap for å slippe unna det uutholdelige livet foreldrene påførte henne. Vi er fortsatt i boken fra 1998. Samtidig med dette kom Stortingsmelding om "innvandring og det flerkulturelle Norge". Meldingen pekte på rasisme og diskriminering som innvandrernes store problem i Norge. Her heter det også følgende: "Ved aktivt å framheve at alle har like stor rett til å bringe med seg sine verdier og tradisjoner inn i fellesskapet, styrkes grunnlaget for samhørighet." Dette sies altså i en tid der allerede tvangsekteskap og æresdrap er satt på den offentlige agendaen og jenter landet over lever i daglig angst for tradisjonsbestemte overgrep fra sine egne.

De siste 20 årene har VG med nebb og klør kjempet for at æreskulturens forbannelse skulle få slå dype røtter i Norge. Den høye innvandringen skulle ikke stoppes. Det ville nemlig være "umenneskelig", har holdningen vært. Og VG vant den kampen, kan man trygt si. Men fremdeles lever uforstanden i redaksjonen, sist stadfestet av VGs kommentator med bakgrunn i nettopp æreskulturen innvandret fra Pakistan. Hun sier i fullt alvor at "æreskulturen må dø". Hvor uvitende er det mulig å være i Norges største avis?

Muslimske samfunn avler ikke bare vold og fattigdom, men også en dogmatisk følelse av overlegenhet basert på ingenting annet enn ønsketenkning. Men noen islamske dyder bør få israelerne til å tenke.

En drapsbølge har utløst debatt om omvendt voldsalarm og satt et sårt tiltrengt fokus på vold i nære relasjoner. Men i landet der justisministeren fortsatt påstår at drap henger sammen med trangboddhet, er tilstanden den at politiets oppklaringsprosent falt betydelig de siste årene, offentlig ansatte vet ikke når plikten til å avverge straffbare handlinger er gjeldende, og brudd på besøksforbud ikke  får forutsigbare konsekvenser. Riksrevisjonen ropte varsko i sin rapport i 2022, og viste i tillegg det «alle» vet, men ingen snakker høyt om: Voldskulturen er i stor grad en importert størrelse.

De muslimske barnebrudene har ikke forsvunnet til tross for forbudet mot religiøse vielser av mindreårige i Danmark. Hvert eneste år dukker det opp mellom 75 og 100 av dem i landets krisesentre, og det antas at mørketallene er store. Til tross for at ungjentene er tvangsgiftet, ofte med betydelig eldre menn, er det ikke tatt ut en eneste siktelse, langt mindre felt noen dom. Praksisen er med all sannsynlighet den samme i lukkede norske muslimske miljøer, der særlig syrerne bedriver både tvangsgifte av mindreårige og har utviklet egenjustis.

Rødt-politikeren Sofia Rana er aktiv i Antirasistisk Senter og ivrig Palestina-aktivist. Hun hevder at palestinske barn sitter fengslet i Israel "for ingenting" og at "palestinske mødre må være verdens tøffeste og tålmodige". Ranas "ingenting" er i realiteten drapsforsøk med kniv på tilfeldige jøder, mens forskningen er klokkeklar på foreldreferdighetene til palestinske mødre. De er ekstremvoldelige - også sammenliknet med mødre i andre arabiske land. 

Luai Ahmed flyktet fra Jemen - og islam - fordi han er homofil. Han er nå svensk statsborger og kommentator for Bulletin. Ahmed har vokst opp i Jemens koranskoler og klankultur, og bruker nå livet sitt på å informere om hvor farlig det er. Ikke minst bruker han sosiale mediekanaler for å appellere til muslimer: -Verden er redd oss. Verden ler av oss. Verden er bekymret for oss. Og det er legitime grunner til deres bekymring som vi ikke kan fortsette å benekte, sier Ahmed. 

En lærer er drept og to andre er alvorlig skadet etter knivangrep på en videregående skole i den franske byen Arras. Hendelsen betegnes som et terrorangrep, akkompagnert av «Allahu Akbar».

Mens pengene pøses ut i problemområder i Osloområdet blir situasjonen bare verre, om vi skal tro leder i Bydelsutvalget, Ola Borge Mannsåker (Ap), på Søndre Nordstrand. Hva skyldes denne forverringen, mon tro?

Nylig måtte en mann i 50-årene møte i Vestfold tingrett for å ha vansiret kona. - Element av æresvold, sier en enstemmig rett. 

Dobbeltdrapet i Kristiansand for en uke siden har oppskaket byen og landet. En far som ikke bare dreper sin ekssamboer, men også sin egen datter. Den drepte kvinnen uttalte frykt for å bli drept av ham før den fatale kvelden eller natten da mordet skjedde. Tankene går nå ikke minst til den afghanske barnehustruen Anooshe som ble henrettet av eksmannen på dørstokken til tinghuset i Kristiansund 26. april 2002. Anooshe var sikker på at hun ville bli drept fordi hun skilte seg. Hvor mange andre muslimske kvinner som lever med den samme frykten kjenner ingen til, men at de er der, og at de ikke er få, det er ikke vi i tvil om.

Norsk politi: – Jenter forteller at de ble «valgt ut» for at fettere, brødre og onkler skulle øve seg på dem før ekteskap. Ei muslimsk jente beskrev seg selv slik overfor politiet: Hun var brødre, onkler og fetteres "knulledukke". Årsaken var at hun hadde hatt sex med en kjæreste og dermed ble definert som "hore".