Forskjellsbehandling og diskriminering

Å diskutere hvordan islamske land utrydder og undertrykker kristne er tabubelagt. Det er sosialt akseptabelt i Vesten å håne kristendommen. Det er på tide at forfølgelsen av kristne får mer oppmerksomhet.

"Jeg tok helt feil om den danske loven." Dette skriver Expressens kommentator, Sofie Löwenmark. Hun var en av dem som fordømte Danmark da landet innførte 24-årsgrensen og tilknytningskravet ved familieetablering, regler som kom for å prøve å stanse de transkontinentale arrangerte ekteskapene som unge kvinner i Danmark ble utsatt for. Kravene ble unisont fordømt både i Sverige og Norge da de kom i 2002. Rasismeanklagene satt løst. Både Norge og Sverige har siden den gang tatt steget i retning av Danmark. Når får vi se ledende medier i Norge beklage sine uredelige skyts mot Danmark?

Noen klorer seg fast i wokeismen: "Dette er ikke et spørsmål om å krenke enkeltindivider, eller en ku for den saks skyld, men om å anerkjenne en historie preget av undertrykking og rasisme", heter det fra Antirasistisk senter (ARS).

Ofre i tusentall, detaljer så groteske at de er vanskelige å ta innover seg, de ressurssvake jentene som aldri fikk noe #metoo-øyeblikk og en statsminister som ikke ønsker noen ny granskning. Dette er noen av elementene i groomingskandalen som nok en gang ryster Storbritannia, etter en rekke utspill fra Trumps støttespiller Elon Musk. Det hele kan ende med at statsminister Keir Starmer (Labour) må gå.

Av og til overgår virkeligheten fantasien. Som når en ung mann blir nektet å kjøpe pølse fordi han er jøde. Dette skjedde faktisk nyttårsaften på Narvesen i Bergen. Og det ble filmet.

Hamse Ali (25) hevder han ble utsatt for et grovt rasistisk overgrep av seks menn i Nygårdsparken i Bergen, men er så blitt siktet av politiet for uriktig forklaring. Nå er det stadig flere som betviler hans historie. Hans advokat sier at Ali har "et klart bilde i sin hukommelse av at han har blitt utsatt for et rasistisk overfall". Politiet forteller at de i løpet av de siste dagene ikke har noe spor av gjerningspersoner og heller ikke har fått noen tips.

Det ble slått stort opp, og malt med omsorgens penn, da Hamse Ali (25) hevdet at han ble utsatt for et grovt rasistisk overgrep av seks menn i Nygårdsparken i Bergen lørdag 21. september. Men det fantes ingen vitner, ingen videoovervåkning, ingen spor på åstedet, kun det Ali fortalte. Vi var nok mange som fant saken oppsiktsvekkende, av typen den var for ond til å være sann. Men vi holdt klokelig kjeft, da vi vet at å betvile mørkhudedes fortellinger omtrent er synonymt med å være rasist. Det visste kanskje Ali også. Alis forferdelige historie fikk da også tusenvis av bergensere til å gå i fakkeltog mot rasisme og det ble samlet inn flere hundretusen kroner på Spleis til Ali. Nå når politiet har siktet Ali for falsk forklaring, lyder advarselen fra Alis støttespillere at "det har ingen betydning". Virkelig? Skjønner de selv hva de sier?

For andre gang har Israels statsminister Benjamin Netanyahu lagt ut en tale på engelsk, tekstet på farsi, der han snakker direkte til det iranske folk. – Det er én ting Khameneis regime frykter mer enn Israel. Vet dere hva det er? Det er dere - folket i Iran, sa Netanyahu, og lovet støtte til det iranske folkets kamp for frihet. 

Debatten rundt Sandra Borchs innmelding i samemanntallet reiser noen prinsipielle spørsmål rundt det å ha et eget sameting som Stortinget i 1989 besluttet skulle velges fra de som oppfattet seg som samer, noe som er umulig å etterprøve. Har en slik institusjon noe i et vestlig demokrati å gjøre?

Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt, er siktet for rasisme. «Jeg er siktet – for å ha fortalt sannheten», sier han. Messerschmidt er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen, og det for en ytring som han er dømt for tidligere - tilbake til 2002. Selv hevder han at siktelsen er politisk motivert.

Abid Raja og hans islamkritiske panel vant soleklart gårdagens Debatten på NRK. Argumenter, henvisning til statistikk og egne erfaringer gjorde at de kunne vaske gulvet med islamforsvarerne. På samme tid ga diskusjonen en underlig følelse av å være hensatt til debatt og tematikk fra flere tiår siden. Hvor ærlig er egentlig norsk islamdebatt? Både de kunnskapsrike og høflige og de mer kunnskapsløse og aggressive hindrer at islamkritikken munner ut i noe mer enn ord.

Mens protestene både har vært høylytte og voldelige over hele Vesten fra de propalestinske aktivistene, så er det rungende taushet i gatene når de voldelige fundamentalistene i Taliban kommer med sin første formelle erklæring etter at de overtok makten i Afghanistan i 2021. De nye lovene, som trådte i kraft i forrige uke, skal gjøre afghanske kvinner usynlige - og tause. 

FN har bekreftet at de gir etter for kravene fra Afghanistans Taliban-ledere. Taliban har framsatt krav om at ingen kvinner kan delta og ingen tema knyttet til kvinners rettigheter kan tas opp dersom de skal delta på FN-konferansen 30. juni. - Det viktigste er å holde dialogen oppe, heter det fra FN-hold, ikke ulikt ordene som serveres fra norsk regjeringshold når Taliban flys inn i privatfly. I stedet for å holde Taliban ansvarlige for systematisk undertrykking av kvinner og jenter, planlegger FN å forhøre seg om hvilken bistand de vil ha. 

Etter 21 år har Høyre våknet - og det med et brak. Partiet vil nå straffe og utvise foreldre som dumper barn på koranskoler i utlandet. Argumentet er at foreldrene selv har flyktet fra hjemlandet og likevel dumper barna sine der. Med dette ligger det an til at Høyre delvis kopierer utspill fra Ap om å straffe foreldre med dagbøter for samme forhold. Begge partiene kan forvente støtte fra FrP, og dermed er det et solid flertall på Stortinget for endelig å ta barnas parti.

NRKs korrepondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, har nylig intervjuet David Mencer, pressetalsmann ved statsministerens kontor i Israel, om det som nå skjer i Gaza. Intervjuet har fått unison hyllest blant Wolasmals journalistkolleger i norsk presse. Er hyldesten fortjent, eller blottstilte Wolasmal bare sin egen uvitenhet om hva som er realitetene på bakken?

Socialistisk Folkeparti i Danmark ligner ikke mye på sitt norske søsterparti, SV. Mens SV ikke kan få nok av innvandring og bare vil pøse på med mer penger i integreringens - eller utjevningens - navn, er SF langt mer realitetsorientert. De har skjønt at integreringen ikke bare handler om innvandrere som er å finne på arbeidsmarkedet, for det er bare "å skrape i overflaten". Hva med de kulturelle og sosiale aspektene? spør SFs Halime Oguz.

Å være vitne til Debatten tirsdag var mildt sagt en underlig opplevelse. Det er for meg en gåte at partiet Rødt kan mobilisere velgere overhodet, gitt innholdet i det representantene for partiet klarte å lire av seg av sludder. Temaet var kvinnedagen, 8.mars-toget og hva som skjedde da en gruppe jødiske kvinner stilte for å gå, men ble nektet av den propalestinske arrangøren. 

De to innen politiet med desidert mest kompetanse på feltet, Terje Bjøranger og Gunnar Svensson, tar et ramsalt oppgjør med den lammende berøringsangsten overfor muslimer og æreskulturen. De vil ha forbud mot arrangert ekteskap, forbud mot søskenbarnekteskap og straffeforfølge foreldre som dumper barna. Dermed presses den Ap-styrte regjeringen ytterligere til å innføre nødvendige tiltak.

Så var den her, den årlige kvinnefrigjøringsdagen. Men man må kunne si at kvinnefrigjøringens ring er sluttet når kvinner roper taktfast for at de mest brutale, kvinnehatende lederne i denne verden skal få mer makt. For de kvinner finnes - og i rikelig monn. En liten gruppe jødiske kvinner fikk ja til å gå under egne paroler i Oslo. De er ikke nevnt i programmet til 8. mars-komiteen.

En ny rapport avdekker en eksplosiv økning av jødehat i Danmark. Det heter at det er et før og etter 7. oktober 2023.

Er tiden kommet for at et av de vondeste og mest alvorlige temaene innen innvandringens konsekvenser endelig kan få en løsning? Det kan tyde på det, for nå trår Ap ved Hadia Tajik og innvandringspolitisk talsperson, Lene Vågslid, til: De vil ha dagbøter ved dumping av barn, og de peker på det åpenbare: Dumping er frihetsberøvelse. Med andre ord ser fredningstiden for foreldre ut til å være over - nå over 20 år etter at temaet ble satt solid på dagsordenen.

Dersom man skal ta et ærlig blikk på norsk lovverk i møte med æreskultur, kommer man vanskelig bort fra dette ene: Det finnes ikke norske lover som er kalibrert for å møte æreskultur. Legger man til politisk berøringsangst og frykt for å stigmatisere, koplet med en god dose illusorisk tro på effekt av egen innsats i behandlingsapparatet, bør man se at innvandringsstopp er beste farbare vei. 

Våre toppolitikere er i sjokk nå etter at en over 20 år gammel problemstilling er lagt på bordet: Muslimske kvinner nektes skilsmisse. Kvinnene frarøves grunnleggende menneskerettigheter grunnet at Norge aksepterer sharia-lovgivning ved innvandring til Norge. Dette problemet er ikke så vanskelig å løse, i alle fall ikke når man erkjenner hvorfor det er slik at Norge har tillatt en innvandring som bryter vårt lovverk om likestilling. Norge har akseptert sharia, og det er det vi må slutte med. Nå. Så her er oppskriften som ble lagt på bordet for politisk ledelse for 21 år siden. Den er like gyldig som løsning den dag i dag. Grip dagen!

Fra ulike hold hevdes det at personer med opphav i æreskultur er mer kompetente enn nordmenn til å jobbe med kvinner og barn utsatt for æresvold. Dette er en farlig tankegang, der man raskt stiller seg skulder ved skulder med voldsutøverne fordi likestilling og frihet likestilles med oppløsning av tradisjon og kultur. Kravet om særskilt kompetanse for å møte innvandrerfamilier ender svært ofte med barna som tapere. Det er vel ikke dette vi vil?