Islam

Jødiske Arvin Nathaniel Ghahremani ble henrettet ved henging i Kermanshah Sentralfengsel i morgentimene mandag. Den 20 år gamle Ghahremani forsvarte seg angivelig mot et knivangrep da han drepte Amir Shokri i et slagsmål i 2022, og rettssaken mot ham skal ha hatt "betydelige mangler". - Den institusjonaliserte antisemittismen i den islamske republikken spilte utvilsomt en avgjørende rolle i gjennomføringen av straffen hans, sier en talsmann for Iran Human Rights. 

Hun heter det samme som Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, og i helgens Politiken skriver statsministerens navnesøster i kraft av å være mor. Hun skriver om sine egne erfaringer de siste tiårene, og hun er klokkeklar: - Hvis jeg hadde visst fra 1990-tallet og utover det jeg vet i dag, så ville jeg tatt bladet fra munnen uten hensyn til sosial stigmatisering og sagt det høyt og fortsatt å si det: ingen jenter i danske barne- og ungdomsskoler skal settes i skyggen, og generelt: ingen statlig finansiering av investeringer basert på religiøse særkrav. Og viktigst av alt: en skarp lovgivning mot ideologier som undergraver vestlige samfunn under dekke av å handle om individets private religiøse overbevisning.

Det er umulig å fastslå hvor mange milliarder europeiske land har brukt på integreringstiltak overfor innvandrere fra muslimske land. Det er vanskelig å tolke det annerledes enn at alle milliardene var bortkastet når man ser på resultatet. Over hele Europa er muslimske unge langt mer fundamentalistiske og antidemokratiske enn foreldrene som kom til Europa for å få et bedre liv.

Etter at terrororganisasjonen Hamas for ett år siden stormet over grensen til Israel og drepte, voldtok og maltrakterte mer enn 1.200 mennesker, de fleste sivile, og tok 240 som gisler, har Jyllands-Posten fått gjennomført en undersøkelse for å avdekke hva muslimer i Danmark mener om terrorangrepet. Resultatet er nedslående - like nedslående som lignende undersøkelser i Europa. 

Igjen leder Danmark an i den europeiske klassen: Politisk presses det nå på for å få et nytt punkt inn i kravene til statsborgerskap. Denne gangen handler det om frihetsverdier. For å få dansk statsborgerskap skal du tro på grunnloven, demokratiet og kvinners og homofiles rettigheter. "Man kan ikke løpe rundt og ha meninger om at jøder må utryddes eller at det ikke må være rom for homofile hvis man vil være dansk statsborger", sies det fra politisk hold.

Statsråd Kjersti Toppe sa da statsbudsjettet ble lagt frem at tros- og livssynssamfunnene er «lim i samfunnet». Dette hadde vært riktig dersom de hadde felles grunnverdier, men slik er det ikke. Islam kolliderer med alle sentrale verdier i det norske samfunnet.

Drammenshallen kan huse tusenvis av tilskuere, men denne helgen blir det glissent på tribunene. Politiet gjerder inn området rundt hallen og skal ha væpnet mannskap for å vokte området, mens håndballklubben har vært i samtaler med PST. Europacupkampen mellom Drammen Håndballklubb og israelske Holon Yuvalim HC må gjennomføres under strenge sikkerhetstiltak, og trusselsituasjonen mot jøder er så hard at de israelske spillerne fraktes til og fra kampene fra hemmelig tilholdssted på Østlandet. 

Den aktive danske skribenten Eva Gregersen mener det må innføres en pause på for eksempel fem år for tildeling av dansk statsborgerskap. Denne pausen skal benyttes til å finne en modell som sorterer søkerne ut fra deres demokratiske tankesett. Hun får full støtte fra en kvoteflyktning i Danmark. 

Forekomsten av antisemittisme i de muslimske miljøene er kartlagt å være urovekkende høy, og moskelederne ble derfor innkalt til et møte med utlendings- og integreringsministeren samt kirkeministeren. Moskelederne nekter å stille opp, og med det bryter Dansk Muslimsk Union, en paraplyorganisasjon for de største muslimske organisasjonene i Danmark, dialog med den danske regjeringen. - Et signal med uoverskuelige konsekvenser, skriver Berlingskes politiske kommentator.

En oppsiktsvekkende sak rulles opp i Danmark, der det kommer frem at en sentral moské i København forhandler med kriminelle gjenger om blodpenger som skal "rense" den ene siden av en konflikt tilbake til 2021, en konflikt som utløste flere drap. At saken ryster Danmark er kanskje ikke så underlig. Det er ikke akkurat slike aktiviteter man ser i kirkene. Men for dem med kunnskap om islam og aktiviteter i moskeer føyer nyheten fra Danmark seg bare inn i et velkjent mønster.

Venstrepolitikeren Abid Raja har skrevet nok en bok med Raja i universets sentrum, en bok som er fullstappet med selvmotsigelser om resultatene av innvandringen til Vest-Europa fra den muslimske verden. Han tegner et skrekkbilde av konsekvensene for de frie europeiske demokratiene, samtidig som han blant annet frykter for "kollaps" av asylsystemet. Konklusjonen er: Innvandringen fra den muslimske verden må settes på en langvarig pause. For det er dette boken åpent mellom linjene forteller. Men Raja legger ikke frem ett eneste tiltak overfor den innvandrede islamske misæren. Mener han den politiske tiden ikke er moden?

"Israel må vinne" skrev John Bolton, den konservative republikaneren som var nasjonal sikkerhetsrådgiver for Donald Trump og ambassadør i FN under George W. Bush, i The Telegraph søndag. Begrunnelsen hans er solid: Dersom stormaktene stikker kjepper i hjulene for Israels seier, vil Irans atomtrussel vente rundt neste sving. 

Yahya Sinwar, arkitekten bak terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor, ble skutt og drept sammen med to andre terrorister i Rafah, sør i Gaza, i går ettermiddag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier i en uttalelse at Hamas-lederens bortgang gir en mulighet for Gazas innbyggere «til endelig å bryte fri fra tyranniet». På samme tid er dette ene enkelt å forutse: Krigen er ikke over. 

Den norske mentaliteten er i rask endring. Når man ser den pågående rettssaken mot Bærumskvinnene med somalisk opphav, kvinner som tilsluttet seg det mest bestialske terrorregimet verden har sett, er det på samme tid underlig å tenke på at Frp gikk ut av regjering da den første IS-kvinnen og hennes to barn ble hentet til Norge. Vi venner oss til det aller meste - også terrorister midt iblant oss. 

"Bekymringsmelding: Våre ungdommer mister håpet" er overskriften på en kronikk av Imen Hasnaoui, daglig leder i Det islamske forbundet og Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Brødteksten er en pompøs affære, der de fastslår at "Når bare den ene sidens lidelser blir markert av våre ledere, mens de enorme, pågående og mye større tapstallene og frihetsberøvelsene både før og etter 7. oktober ikke blir markert på samme symboltunge måte, understreker det en følelse av å være utelatt fra det store «vi-et»". Takk til kongen, tenker jeg passer bedre. 

"Et verdenssamfunn som har sendt 10.000 soldater fra 46 land og som ikke klarer å sette opp sikre korridorer eller områder hvor befolkningen kan være trygge, er et FN som har feilet. Dette er en fallitterklæring for FN" skriver Erlend Larsen, veteran fra FN-styrkene i Libanon og stortingsrepresentant for Høyre, i kjølvannet av krigshandlingene mellom Hizbollah og Israel. Vår kontakt, veteran fra E-tjenesten, gir ytterligere informasjon. FN-svikten er alvorlig og har vært det i lang tid, sier han.

De skriker i landets gater, i mediene og selv vår sittende regjering bruker ordet. "Folkemord". "Folkemordet på Gaza". I stor grad både ropes det og sies det uimotsagt, til tross for at det ikke er bekreftet noe folkemord. Det finnes en historisk parallell med tilsvarende overforbruk av begrepet. Hitler påsto at sudetentyskerne ble utsatt for diskriminering og folkemord, og brukte det som begrunnelse overfor de andre stormaktene. Hvordan det gikk vet vi. 

Den danske statsminister Mette Frederiksen (S) er forbilledlig klar i sine uttalelser om sin støtte til Israel og sin avstand fra terrororganisasjoner som Hamas og deres støttespillere i Vesten - i motsetning til norske politikere. Frederiksen påpeker at antisemittismen er plusset opp på en "helt ufattelig måte" - og det først og fremst fra innvandrere og den mer ytre venstresiden. Selv har hun vanskelig for å forstå ignoransen overfor jødene i Vesten. Hennes kritikere beskylder henne for å være "barnemorder" og ha "blod på hendene", mens støttespillere peker på at vi er nødt å stå på Vesten side - hvis frihet, demokrati og menneskerettigheter betyr noe.

Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt, er siktet for rasisme. «Jeg er siktet – for å ha fortalt sannheten», sier han. Messerschmidt er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen, og det for en ytring som han er dømt for tidligere - tilbake til 2002. Selv hevder han at siktelsen er politisk motivert.

Dagen i dag er årsdagen for det bestialske terrorangrepet i Israel der Hamas lemlestet, voldtok og slaktet 1200 mennesker. De gjorde det ikke kaldblodig, de gjorde det i ekstatisk glede, og gleden spredte seg i hjemmepublikummet, ikke bare på Gazsstripen, men utover Midtøsten og sågar til lille Norge. Israels respons på terror er en kamp for egen eksistens, og samtidig er den en kamp for vår sivilisasjon.

Det muslimske studieforbundet Ibn Rushd i Sverige legger ned virksomheten. Det skjer etter at det er blitt satt stopp for statstøtten.

Palestinakomiteen skal demonstrere foran Utenriksdepartementet på årsdagen for Hamas-terroren mot Israel, 7. oktober. Å velge dagen for jødenes verste kollektive traume siden Holocaust er ikke bare uverdig, det er grotesk. 

Et leserbrev fra en amerikaner i Norge gir et innblikk i hvordan vårt land kan se ut for en utenforstående. Amerikaneren forteller at han blir kvalm av den åpne, uimotsagte terrorstøtten til Hamas, og sier at han ikke tror han noensinne vil klare å tilpasse seg eller integreres i denne kulturen, til tross for norsk ektefelle og barn. På samme tid blir Norge gjort til latter av den nå hjemreiste israelske ambassadøren, som setter utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til veggs. Sett med utenlandske briller er ikke Norge noe demokrati å se opp til.

Etter at flere særs viktige ledere i Iran-aksen er blitt ekspedert til evigheten, sannsynligvis av israelske militære, etterretningstjenestene Mossad og Aman, og lokale helter av en eller annen variant, har panikken spredt seg blant aksens gjenværende topper. Dette inkluderer også den islamske republikken Irans høyeste leder, Seyyed Ali Hosseini Khamenei. Vår kontakt, veteran i etterretningstjenesten, gir en ganske annen analyse av krigen enn analysene norske medier holder seg med.