Religiøse og politiske symboler

Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) lovte under valgkampen å lyssette gater i Oslo under den muslimske ramadan. Og slik ble det, noe som koster Oslos skattebetalere opp mot 1,5 millioner kroner. Lae Solbergs kronargument er inkludering og mangfold, men det er korttenkt. For Norge er et vestlig, sekulært land med kristne røtter, og i integreringens navn - hvis det betyr noe - skal man forvente at muslimer i Norge feirer ramadan på norske premisser. Hva vil så være konsekvensen av det?

EUs øverste domstol har i en kjennelse gitt godkjenning til at medlemslandene kan forby offentlig ansatte å bruke hijab og andre religiøse markører. Kjennelsen kom etter at en belgisk kvinne påsto at den lokale kommunen der hun jobbet hadde krenket hennes religionsfrihet ved å nekte henne å bruke hijab.

Det er ikke hvem som helst som nå refser den danske regjeringen hardt for å ville innføre en lov som skal forhindre koranbrenning, i praksis en ny blasfemilov. Advokaten til Charlie Hebdo og tenåringsjenta Mila i Frankrike som nå lever i en bunker etter å ha kritisert islam, Richard Malka, sier rett ut at planene om å innføre en såkalt koranlov "rammer demokratiet, rettsstaten, opplysningsfilosofien og våre frihetsrettigheter". Selv lever Malka med sikkerhetsvakter 24/7 for å ha forsvart ytringsfrihetens forkjempere mot islams fanatikere i Frankrike.

Frankrike har innført forbud mot islamske klær fra barnehager til universitet. En av reaksjonen har vært trusler om å halshugge en rektor dersom forbudet håndheves. En slik trussel er effektiv i landet som opplevde nettopp halshugging i islams navn av læreren Samuel Paty. Halshuggingen av Paty var et historisk veiskille, et før og etter, i makt-islams navn.

Den danske regjeringen viser svakhet. Først kalte den forslaget fra en kommisjon om å forby hijab i skolene for "spennende". Deretter satte innvandrings- og integreringsminister Kare Dybvad fra Socialdemokratiet foten tvert ned. Igjen ser vi leken med ord og lovnader, mens realpolitisk handling uteblir. Det er særlig skuffende fordi Danmark i mange sammenhenger har vært et foregangsland på innvandringens og integreringens problemer.

Politiet i Sverige har nå innført en egen blasfemilov. Det avsløres i nye interne retningslinjer. Bakgrunnen er sikkerhetstrusler mot Sverige, både på svensk jord og mot svenske interesser i utlandet. Derfor er det nå totalforbud mot å brenne en koran. Det er kun koranen som omfattes av det nye forbudet, altså er det fritt frem for å brenne andre religioners hellige skrifter. Slik legger voldspotensialet fra islams rekker et lammende teppe over ytringsfriheten.

Det som skjedde i Tyrkia da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte koranbrenning som "skammelig" er et veiskille for Vesten. Stoltenberg opptrådte som talsmann for alle vestlige land ved hans fordømmelse. Han lot voldsmennene få siste ord i saken. Han ga dem vetorett. De vant, vi tapte. Å selge ut ytringsfriheten på denne måten, burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss alle. Hva blir det neste vi skal gi avkall for i fryktens navn?

Det ligger an til et stort flertall i Riksdagen for å innskrenke den svenske ytringsfriheten. Dette kommer frem i et nytt grunnlovsforslag. Bakteppet er koranbrenning og ytre og indre trusler mot Sverige. Også Sverigedemokraterna går inn for å endre grunnloven overfor ytringsfriheten ved å forby flaggbrenning. Islamistene i partiet Nyans applauderer begrensninger på ytringsfriheten med henvisning til koranbrenning som partiet nå håper blir forbudt med det nye lovforslaget.

Det første bildet av Salman Rushdie etter at han i fjor ble forsøkt drept, er nå ute. Bildet viser en mann som er blitt blind på det ene øyet. "Sårede" følelser for en bok som utkom for 35 år siden ligger bak drapsforsøket. Tankene går ikke minst til Norges og Sveriges nylige knefall for islamske mørkemenn knyttet til koranbrenning. De sistnevnte har nakketak på oss. Nakketak fordi vi ikke makter å stå opp mot det islamske mørket.

Politiet har tatt ut tiltale mot en mann i 30-årene for å ha forsøkt å drepe søsteren sin. Motivet mener politiet handler om ære. Kvinnen nektet nemlig å bruke hijab, hun hadde kjæreste, og hun ville leve i frihet som norske kvinner. Ifølge tiltalen forsøkte han å drepe henne ved å stramme en ledning rundt halsen hennes. Dette skjedde i en leilighet i Tromsø sentrum 12. oktober i fjor.

Sverigedemokraterna (SD) vil presse dagens regjering til å innføre et hijabforbud for alle offentlige ansatte, hvilket innebærer også lærere og helsepersonell ved offentlige sykehus. I første omgang fokuserer SD på behovet for et nøytralt politi. I Norge er det slått fast at verken politi, politiadvokater eller statsadvokater tillates å bruke hijab under utøvelsen av sitt yrke. Det sørget ikke minst Høyres tidligere justisminister, Monica Mæland, for - etter påtrykk fra FrP.

NRK Debatten avlyste hijabdebatt i går. Begrunnelsen var både tynn og merkelig. Beslutningen får imidlertid støtte av en iransk stortingspolitiker fra Høyre. Mahmoud Farahmand mener NRKs avgjørelse om å avblåse debatten var "klok". Men ut fra hans argumentasjon burde virkelig debatten vært tatt.

Nedgang i kriminalitet var ikke annet enn nedgang på statistikk. For en parallell rettslig virkelighet har oppstått. Storfamilier og andre ordner opp seg imellom, forteller politiet. Samtidig avdekkes det at somaliske jenter ikke får være sammen med svenske jenter. Sistnevnte anses nemlig for å være horer. Dette er gettoområde i Sverige, og at dette allerede er virkelighet også i norske områder dominert av ikke-vestlige fra klankultur og islamske land, er vi ikke i tvil om.

Det virker noe underlig at det i hovedsak kun er muslimske kvinner som må dekke seg til i det offentlige rom, mens muslimske menn stort sett kan kle seg som de vil. Jeg vil utfordre muslimske feminister til å ta debatten: Hvorfor arver muslimske kvinner bare halvparten av hva menn arver? Hva tenker muslimske feminister om at i retten teller en kvinnes vitnesbyrd bare halvparten av en manns vitnesbyrd? Og hvordan vil de forsvare, at hvis en kvinne drepes eller skades, er kompensasjonen gjerningsmannen må betale offerets familie eller offeret selv, halvparten av beløpet for en mann?

Bønneropene jaller ut over de store tyske byene som München, Köln, Hannover og Dortmund. En islamekspert med røtter i Midtøsten kommenterer utviklingen slik: "Bønneropet begynner med 'Allahu akbar', som også er muslimenes krigsrop. Det betyr at Allah er større. Større enn fienden, større enn folket, større enn livet, større enn Tyskland, større enn alt. Og siden han er større enn alt, vil til syvende og sist bare hans lov, sharia, seire."

FrP ønsker å ta tak i problemet med barnehijab i Norge. De foreslår således et nasjonalt forbud mot barnehijab i barnehagen og grunnskolen, men de øvrige politikere tør fortsatt ikke i ta det stadige voksende problemet. De gjemmer seg ukritisk bak "religionsfrihet" og glemmer åpenbart at vi snakker om barn.

Kristne og ikke-muslimske jenteelever tvinges til å bruke hijab og blir trakassert på skolen. Islamismen fester stadig grepet i Indonesia.

Flere ordførere i Danmark nekter å delta på statsborgerskapsseremonier, da de er uenig i det lovpålagte kravet om håndhilsing. En av dem sammenligner kravet med nazismen. Man kan virkelig spørre om de samme, både de som ikke ønsker å håndhilse og de som aksepterer det, heller gir fingeren til landet?

Svenske nynazister marsjerer gjerne med runer som symboliserer tyren, noe som har fått den svenske justisministeren Morgan Johansson (S) til å iverksette en utredning om muligheten for å forby runer og andre symboler.

Vi lever i en merkelig tid. Tradisjoner utfordres.

Boris Johnsons uttalelser om burkakvinner som "postkasser" eller "bankrøvere" har utløst en avsindig debatt i Storbritannia, der både den ene og andre krever at han sier unnskyld, at han er islamofob og nå har partiet opprettet en intern disiplinærsak. Men samme Johnson synes å ha stor støtte i folket.

I morgen innfører Danmark forbudet mot ansiktstildekning. Forbudet møtes antakelig med demonstrasjon samme dag - av kvinner i nikab.

Vi lever nå i 2018 i en tid med totalitære krefter på fremmarsj. Kreftene er å finne i gatene og helt inn i barnehagene. Både Aftenposten og Dagbladet velger aktivt å se en annen vei. Det er mye mer behagelig å skyte på budbringere som Christian Tybring-Gjedde som vil sette barn fri fra sharia og hijab. Hvor lenge tror de at de kan fortsette slik?

Nederland har nå nedlagt forbud mot all ansiktstildekning i offentlige bygninger, inkludert transportmidler. I Norge er vi derimot så "liberale" at vi tillater mobile kvinnefengsler.