Av Hege Storhaug, 20. mars 2007
SV profilerer seg som de sårbares forkjemper. Kjernen i SVs image er menneskerettigheter, kvinnekamp og velferd – det mest ”humane” partiet i klassen. Men hvordan fungerer egentlig SVs humanitet overfor Norges nye borgere, særlig barn, unge og kvinner med muslimsk bakgrunn? Og hvilken betydning har SVs politikk for velferd og frihetsverdier?
SV torpederer samarbeidet i Regjeringen. Utkast til ny utlendingslov er utsatt for tredje gang, og stridens kjerne er tvangsekteskap og ektefelleinnvandringen. Samtlige profilerte i SV, inkludert partileder Kristin Halvorsen, er knallharde motstandere av aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap og krav om tilknytning til Norge. Man er da human!
Humanitetsønsket synes å overskygge forståelsen for nødvendige tiltak. SV gjentar gang på gang at aldersgrense og tilknytningskrav er diskriminerende: unge innvandrere i Norge får en annen ekteskapsalder enn andre, og det kan være brudd på menneskerettigheter, sier SV, og lover kamp til siste slutt. At loven skal gjelde alle i Norge, svart eller hvit, fattig eller rik, og at den omhandler betingelser for varig opphold i Norge ved ekteskap, og ikke når man kan gifte seg, klarer ikke SV å ta inn over seg. Samtidig er ungdom låst i ekteskapsfella, for eksempel bortlovet til et søskenbarn i Utistan, og vet at hvis de kjemper mot, så er det nettopp slutt. ”Vi må hjelpe dem,” sier ”humane” SV, så stappmett på kameler at de ikke klarer å hoste opp et eneste konstruktivt tiltak for å få stopp på utnyttelsen av ungdom som levende visum. Mens 150 nye soldater blir sendt til Nord-Afghanistan og Kabul, og SV nesten spyr, så sendes 150 norske borgere til Utistan for å hente sin familieutkårede ektefelle som ofte er et u-utdannet søskenbarn, og SV sulter etter politisk honnør for sin ”humanisme”. Hvor mange unge som føder barn med medfødte sykdommer, eller hvor mange av søskenbarna som ender på trygd, huff, hvorfor tenke slik? For finansministeren har jo oljeformuen å smøre et mer og mer rustent maskineri med!
Hvorfor utviser SV en slik mangel på lojalitet til våre nye borgere, det norske demokratiet og velferdsstaten?
Integreringsminister Hanssen i Ap ønsker økt alder for å beskytte unge mot tvangsekteskap, tilknytningskrav for å beskytte unge mot dumping i opprinnelseslandet, for å holde barn på skolebenken her i Norge, og for å stoppe den svært integreringsuvennlige ektefelleinnvandringen. Kanskje ønsker Hanssen å kopiere deler av dansk politikk, stemplet som inhuman, ikke minst av SV. Danmark innførte i 2002 en 24-årsgrense for innvandring av ny ektefelle, og ekteparet må ha lik eller sterkere tilknytning til Danmark enn til et annet land. Slik ble hentingen av nye ektefeller halvert, og man doblet giftermål blant ikke-vestlige i Danmark, inkludert giftermål med dansker. Alderen for ekteskap utenfor EU blant unge ikke-vestlige økte fra 20 til 25 år, og andelen som nå studerer i alderen 20 til 24 år, er nesten doblet. Politikken er med andre ord en kanonsuksess. Og merk dette: innvandringen er høyere i dag enn i 2002 i ”fremmedfiendtlige” Danmark. Den består i hovedsak av arbeidere og studenter – en ønsket og bærekraftig innvandring. I tillegg er det stor oppslutning i befolkningen om den nye politikken, flere innvandrere er i arbeid, og stadig færre opplever seg diskriminert. En fersk undersøkelse viser at mens hele 43 prosent av nydanskene følte seg diskriminert i år 2000, er tallet i dag falt til 27 prosent, i følge ny måling (LO Ugebrevet A4, 29.01.2007).
Fremmedfiendtlighet og diskriminering kan bli en brutal realitet i Norge dersom SVs politikk vinner frem. For hva kan vi forvente i nær fremtid med samme kurs? En økende marginalisering av særlig muslimske barn, unge og kvinner. Den kontinuerlige innvandring av nye ektefeller har allerede skapt parallelle samfunn der avstanden til majoriteten øker og øker, og der mange barn vokser opp med mødre som er parkert på samfunnets sidelinje, mødre som ikke kan gi barna den ballasten de trenger for å bli fullverdige borgere av Norge. Slik videreføres også tradisjoner og praksiser i motstrid til demokratiets verdier og rettsstaten, være seg tvang, lemlesting, religiøs og sosial ufrihet. Slik utvikles økonomiske og sosiale underklasser, bekreftet ved at 55 prosent av sosialbudsjettet i Oslo går til ikke-vestlige. Bekreftet ved det svært høye trygdeforbruket blant muslimske menn i 1.generasjon. Bekreftet ved det høye frafallet i videregående skole. Bekreftet av at kun to av ti pakistanske kvinner og tre av ti somaliske kvinner i Oslo er i jobb. Bekreftet av NHO-beregninger som sier at oljeformuen spises opp i nær fremtid hvis dagens politikk fortsetter, og dermed er det også bare et tidsspørsmål før velferden er en sagablott (Horisont, juni 2006).
Hvorfor vil ikke Halvorsen og Co diskutere slike fakta – både harde fakta om velferdens bærekraft, og myke fakta: hvilke (uønskede) verdier importeres ved dagens innvandring? Det må da være et paradoks for finansministeren, som også er uttalt feminist, å bidra til at både velferden og den lange kampen for likestilling undergraves. Det må da være et paradoks for Halvorsen og Co at det faktisk er dem som fører en diskriminerende politikk overfor de mest sårbare? For hva er det som skjer? Jo, som den ledende tyrkiskfødte sosiologen i Tyskland, Nekla Kelek, sier det: Årlig hentes tusenvis av unge bruder fra typisk indre deler av Tyrkia til Tyskland. Mange sluses rett inn i storfamilien og ”eget” miljø der de isoleres og holdes i uvitenhet om samfunnet som de en dag blir statsborgere av. Den virkelige katastrofen er dog denne: Disse marginaliserte kvinnene, uten tysk språk, uten tysk samfunnskunnskap, er pålagt hovedansvaret for å oppdra barna og gjøre dem til fremtidige dugelige samfunnsborgere. Det er selvsagt et mislykket prosjekt i langt de fleste tilfeller. Ikke minst derfor brer uroen og marginaliseringen seg i de tyrkiske gettoene. Bildet er det samme i aktuelle muslimske grupper Europa over.
Hvorfor svikter SV så fundamentalt særlig den muslimske befolkningen, den befolkningen som i Norge og Europa generelt kommer dårligst ut på levekårsundersøkelser, som i det ene landet etter det andre er blitt den desiderte underklassen, slik tyrkerne er på bunnen i Tyskland, slik pakistanerne er på bunnen i England. Hvilken verden lever SV i? Kjenner de ikke til enklaven Kreutzberg i Tyskland, tragedien Rosengård i Sverige og de over 100 utenforskapsområdene der, eller de over 1000 enklavene i Frankrike der nærmest lovløsheten råder, og der unge kvinner er sendt tilbake til en mørkere middelalder enn vi noensinne tidligere har hatt i Europa? Hva handler denne totale ignoransen overfor realiteter om? Realiteter vi også nå ser økende konturer av i Oslo og Drammen, som at politiet vegrer seg for å ta seg inn på Furuset når gjenger herjer, som at ikke-vestlige menn er sterkt overrepresentert på voldtektsstatistikken i hovedstaten, og der majoriteten av ofre er unge norske kvinner. Hvorfor fører SV en politikk som fører til mer og mer ufrihet i samfunnet vårt? Mer og mer brutalisering?
Forhåpningsfulle kan tro at SVs svik av frihet og velferd handler om mangel på kunnskap og informasjon. Men folk må kunne forlange at det politiske lederskapet handler på bakgrunn av fakta, og ikke ut fra føleri eller noen ”innvandrere” eller fastlåste intellektuelle en mer eller mindre tilfeldigvis har snakket med, eller bedriver kynisk stemmesanking. Kanskje kan sviket best forklares med Machiavellis ord fra boken Fyrsten: politiske onder erkjennes alt for ofte først når det er umulig å benekte deres eksistens. Når ondene er små og ikke så enkle å få øye på, men fremdeles ganske enkle å løse, kreves det visdom for å erkjenne problemene. Når problemene derimot er blitt så store at de er åpenbare for enhver, er det gjerne for sent å rydde opp.
Eller handler sviket om ”de gode” versus ”de onde”? ”De gode” måler sin humanisme i antall innvandrere inn til landet, og mener ”de onde” er dem som ”vil stenge folk ute”. Men er det ikke nettopp humanisme å verne om en stat som gir borgerne velferd og frihet? Hvis det ikke er humanisme å beskytte borgerne i dag og i morgen mot at det etableres stater i staten der den enkeltes mulighet til å unnslippe tvang og lemlesting er basert på etnisitet, hva er da humanisme?
Hvilken ideologi ligger bak dagens åpne ekteskapsdør-politikk som SV forsvarer? Det er den naive og inhumane multikulturelle ideologien, basert på blant annet høy og nærmest ukontrollert innvandring. At kulturer verdimessig er likeverdige og skal blomstre side ved side. En ideologi som plasserer SV skulder til skulder med de reaksjonære kreftene i patriarkalske miljø. En ideologi som fører til overgrep mot særlig barn og kvinner, og som splitter opp samfunnet og skaper mistillit mellom grupper. Ideologien er en regelrett verdimessig rasering og en økonomisk fallitt. Derfor dømmes den nord og ned av ledende politikere i Europa. Men SV bryr seg ikke. Halvorsen står standhaftig ved imamens side, også iført slør når det passer ønsket image for dagen, som under stemmesanking i Pakistan. Man er da human?
Hvor er SVs lojalitet? Ligger lojaliteten i en misforstått solidaritet med verdens fattige. Misforstått i den forstand at knøttlille Norge umulig kan avhjelpe despotiske regimers uforsvarlige befolkningspolitikk. Misforstått i den forstand at det umulig kan være solidaritet å hente så mange som mulig hit ved giftermål (tvang, proforma med mer) inntil velferd og frihet frarøves massene – og ingen flere vil komme.
Det er skremmende å vitne SVs hykleriske moral og nærmest foraktfulle likegyldighet for det fantastiske samfunnet som er skapt her. Og det er i sannhet en større og større belastning å være borger av et samfunn som ikke evner å beskytte stadig flere barn og unge mot rituelle overgrep og umenneskelige tradisjoner.
La det være klart: ”Gode” SV har ikke et bedre menneskesyn enn kollegene i regjeringen. SV har bare et snevrere syn.
|