| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > Det autoritære Sverige og innvandringen

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Publisert i Berlingske Tidende 21. januar 2006. Gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Av Karen Jespersen (oversatt til norsk av HRS)

Sveriges største avis, Aftonbladet, rettet søndag hard kritikk mot danskene for å være islamfobiske – det vil si sykelig redd for islam. Slik anklager fra svenske medier og politikere er hørt før. Men i virkeligheten handler det mer om debatten i Sverige enn om debatten i Danmark.

Den svenske elite vil for alt i verden forhindre at den danske debatt springer over Øresud og gir den svenske befolkning ”gode ideer”. Det er særlig påtrengende nå, da det skal være valg til Riksdagen i september. Derfor skal svenskene med alle midler vaksineres mot den danske syke: En åpen debatt og en stram utlendingspolitikk.

Det svenske samfunn har sterke autoritære tradisjoner. Det har vært med på å holde den svenske befolkningens kritikk av innvandringen nede. Men i takt med at problemene vokser, er det blitt vanskeligere å fornekte at de er der.

Sverige har gjennom de senere tiår hatt en betydelig innvandring. Nye tall fra det svenske utlendingsdirektoratet (Migrationsverket) viser for eksempel at det i 2005 ble gitt over 62.000 oppholdstillatelser, herav over 21.000 til familiegjenforeninger. Integreringen har slett ikke kunne holde tritt med den høye innvandringen. Resultatet er en sterk oppsplitting i etniske og kulturelle parallellsamfunn, med stor arbeidsløshet og høy kriminalitet.

Rosengård i Malmø er ett av de mest markante eksempler. Den er en innvandrergetto som fungerer som et samfunn i samfunnet, en mini-utgave av de land der innvandrerne kommer fra og med liten kontakt med de svenske samfunn. Om lag 20 tv-kanaler er på arabisk. I den offentlige forvaltningen snakkes det nå også arabisk, på samme måte som en del av undervisningen i grunnskolen foregår på arabisk. Under 10 prosent er i arbeid. Fundamentalismen sprer seg. Moskeen har stor innflytelse og det er et voksende antall muslimske barnhager, friskoler og koranskoler. Utviklingen de siste 15 år har utdypet kløften til det svenske samfunn. Flere kvinner bærer i dag religiøs klesdrakt, mange går sågar i burka. Barna må ikke bli svenske og de unge skal gifte seg med en fra hjemlandet. En rekke av disse trekk er blitt vitenskapelig belyst av antropologen Aje Carlbom, som i en lengre periode bodde i Rosengård.

Samtidig er der en sterk stigende kriminalitet, især blant unge menn med innvandrerbakgrunn. En rapport fra Forebyggelsesrådet, BRÅ, viser en kraftig overpresentasjon av innvandrermenn knyttet til ran, vold og voldtekt. Politiet snakker om en ”ungdomsepedemi”, fordi mange av gjerningsmennene er under 18 år og opptrer i grupper. Stockholms politidirektør vil nå ha undersøkt bakgrunnen for den økende kriminalitet. Hun advarer samtidig kvinner mot å gå alene på mørke steder om kvelden, og halvparten av kvinnene forteller at de følger denne advarselen. Av jentene i alderen 15 – 16 år, gjør hele 8 av 10 det samme. Nye tider i et skandinavisk samfunn.
Hele denne udvikling betyr at den svenske befolkning i dag er sterkt kritisk overfor innvandringen og den manglende integreringen. Det viser flere undersøkelser og reaksjoner. Mandag kveld viste TV2 et innslag fra Malmø, hvor folk på gaten fortalte hva de mente om Aftonbladets kritikk. Stort sett alle støttet den danske utlendingspolitikk: ”Danskene sier det, svenskene tenker”, lød det fra en av dem.

Flere målinger viser samme bilde. Det gjelder også en rapport som Migrationsverket offentliggjorde i oktober. I underkant av halvparten av svenskene uttrykte ønske om en total stopp for innvandring til Sverige. 66 prosent sa nei til at islamske og svenske verdier kan forenes. Kun tre prosent mente at det fullt og helt var mulig. En undersøkelse fra et tysk analyseinstitutt viser at svenskene enda ligger på topp blant de europeiske befolkninger hva gjelder en kritisk holdning til muslimer. Og da Sydsvenska Dagbladet gjennomførte en internavstemning, støttet et massivt flertall av svenskene den danske utlendingspolitikk.

Riktignok er det den seneste tiden kommet sprekker i elitens massive fornektelse av problemene, og debatten er blitt mer åpen. Det er flere artikler i avisene – for eksempel hadde Aftonbladet, bare to dager etter kritikken av danskene, en omfattende artikkel med flere fryktelige eksempler på at unge kvinner blir utsatt for æresrelatert vold og undertrykking, ikke minst på grunn av farens ære.

Enkelte politikere, som for eksempel Nalin Pekgul, kurdisk tyrker, tidligere medlem av det svenske Stortinget (Riksdagen) og med i den sosialdemokratiske ledelse, er nå også begynt å si ifra. Nalin Pekgul meddelte for et par måneder siden at hun flyttet fra innvandrerforstaden Tensta på grunn av den høye kriminalitet og den voksende fundamentalisme, som gikk ut over hennes barn.

Men grunnleggende er ingenting endret. Det er fortsatt en dyp forskjell mellom befolkning og elite i holdningen til det svenske samfunnets fremtid. De kritiske holdningene i befolkningen er ikke et utrykk for at svenskene er fremmedfiendtlige – likeså lite som det er tilfelle med danskene. De er mer et uttrykk for en bekymring for det svenske velferdssamfunnet, som er satt under press av innvandringen. En stor del av den svenske befolkningen reagerer på den voksende oppsplittingen som truer ”sammenhengskraften” og tilliten mellom borgerne. Men for eliten er et folkelig fellesskap og sammenhengskraft ikke verd å samle på. Tvert om blir det betraktet som bakstreversk og selvtilstrekkelig

I Danmark kunne eliten ikke i lengden ignorere de krav som befolkningen stilte for å sikre et sammenhengende og velfungerende velferdssamfunn. I det mer autoritære Sverige tar eliten i politikk og medier langt hardere midler i bruk for å undertrykke debatten og holde befolkningen i sjakk. Men befolkningen rører på seg, og det utgjør et faremoment foran det kommende Riksdagsvalget.

I et forsøk på å begrave faremomentet, vekker Aftonbladets redaktør ennå en gang til livet alle klisjeer om danskenes fremmedfiendtlighet.
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2006