Skribent Sara Azmeh Rasmussen tar utgangspunkt i Gert Wilders islamkritiske (av flere omtalt som islamfiendtlig) film Fitna, som er fordømt nord og ned av liten og stor.
PERSONLIG MENER jeg at filmen som Den europeiske union, den nederlandske regjeringen, vår egen regjering og alle fredselskende organisasjoner, har konkurrert om å ta avstand fra og stemple som hatefull, løgnaktig og rasistisk, har et betimelig og rimelig budskap. Det er ingen virkelighetsforvrengning å påvise at det finnes en plausibel sammenheng mellom uhyrlige vers i Koranen og den samtidige ekstremistiske islamistiske volden.
Men den kan hun gå lengre ut på landet med, om vi skal tro på dem som har tatt milevis avstand fra filmen (har de sett den, mon tro?). I alle fall oppleves det betimelig at Azmeh Rasmussen minner oss at flere har trukket parallell mellom Fitna og Den evige jøde:
Det at noen har trukket parallell til den naziproduserte propagandafilmen Den evige jøde (mest sannsynlig uten noen gang å ha sett den) er tegn på en begrepsforvirring og en høyst selektiv tolkning av både historie og samtid.
Denne høyst selektive fortolkning forfølges av en høyst selektiv stempling av andre mennesker – og da særlig av de som antakelig ikke bare tror, men mener, at de er de mest humane og frihetselskende i dette landet:
Dagbladets Marte Michelets skandaløse artikkel på selve kvinnedagen, «Brun feminisme», er et grelt eksempel på hvor ensporet den radikale venstresiden er. Islam, som er en verdensreligion med 1,3 milliarder tilhengere, blir redusert til et offer for imperialistiske krefter med USA i spissen. Derimot blir den muslimske identiteten utvidet fra å være en religiøs referanse til å omfatte rasemessige og kulturelle elementer.
Den røde intelligentsia har slik byttet ut det gamle proletariatet med muslimer, og har påtatt seg oppgaven å forsvare denne «stakkarslige» og «utsatte» gruppen mot angrep fra krigshissere, høyrepopulister og urtypiske rasister. I dette opphetede politiske spillet blir massen «de undertrykte» beskyttet gjennom å immunisere islam mot kritikk.
I denne kryssilden har den berettigede, humaniserende og siviliserende islamkritikken, nærmest uansett hvilken form den fremsettes i, mistet sin legitimitet og appell. På dagens politiske scene får den kritiske tenkningen som tar oppgjør med religiøs irrasjonalitet, skadelige dogmer og inhumane praksiser nye merkelapper når adressaten er islam, nemlig hets, rasisme og den nye folkesykdommen, islamfobi.
Sa noen sykt?
Les hele Azmeh Rasmussens artikkel hos Aftenposten.no