Saken om Wilders handler ikke om man liker hans måte å uttrykke seg på, hans formuleringer. Det handler om hans rett til å si det vi ikke liker å høre. Det handler om hans rett til å fokusere på det ubehag som deler av islam har brakt med seg til Europa – faktum som særlig eliten fornekter hardnakket, eller kanskje rettere sagt; fullstendig ignorerer: At Koranen og islam i seg selv forfekter verdier og handlinger som er i full kollisjon med humanitet og menneskerettigheter. Man vil ikke ta i det. Man vil ta den lettvinte utgangen av ubehaget; nemlig å la seg forføre av de som febrilsk tåkelegger problemene som følger i islams kjølvann verden over, med ytringer som at ”islam betyr fred”, ”islam gir meg frihet” – og så stopper vi der, selv om erfaringer vitner noe annet. Islam benyttes også som en ideologi som både bryter med og bryter ned Europas frihetsverdier. Ja, det er kanskje misbruk av islam, men det endrer ikke det faktum at det har sitt utgangspunkt i islam.
Når Wilders i retten i går sa følgende om sine ytringer om islam, nemlig at ”Noe som er sant, kan ikke være et lovbrudd,” og videre; ”Dette er hvorfor jeg ber (retten) om å tillate mine ekspertvitner å gi vitnemål. Jeg må ha mulighet til å forsvare meg. Jeg må ha mulighet til å vise at jeg har snakket sant”, gjør det inntrykk. For hva er det han har sagt om islam? Han har sagt mye, men jeg skal peke på et par sentrale moment, her sakset fra tiltalen:
“The core of the problem is the fascist Islam, the sick ideology of Allah and Mohammed as laid down in the Islamic Mein Kampf: the Quran. The texts from the Quran leave little to imagination.’
‘Prohibit this miserable book the way Mein Kampf was also prohibited!’
Vel, jeg ville nok ikke uttalt meg slik. Det er for hardt, og det berører mennesker som er født inn i en religion/ideologi. Det fordrer at man veier sine ord. Men en interessant kobling til Wilders tilfelle, er en viss annen herremann og hans uttalelser. Se her:
«How dreadful are the curses which Mohammedanism lays on its votaries! Besides the fanatical frenzy, which is as dangerous in a man as hydrophobia in a dog, there is this fearful fatalistic apathy. The effects are apparent in many countries. Improvident habits, slovenly systems of agriculture, sluggish methods of commerce, and insecurity of property exist wherever the followers of the Prophet rule or live. A degraded sensualism deprives this life of its grace and refinement; the next of its dignity and sanctity.The fact that in Mohammedan law every woman must belong to some man as his absolute property, either as a child, a wife, or a concubine, must delay the final extinction of slavery until the faith of Islam has ceasedto be a great power among men. Individual Moslems may show splendid qualities – but the influence of the religion paralyses the social development of those who follow it. No stronger retrograde force exists in the world. Far from being moribund, Mohammedanism is a militant and proselytizing faith.”
Dette skrev Winston Churchill i boken The River War (1899), altså statsmannen som nektet å bøye seg for Hitler og som vi langt på vei kan takke for at nazismen ble knust. Så vidt jeg har registrert lettet den skriveføre eliten den gang knapt på øyelokket over denne knusende dommen.
Rundt 300 personer samlet seg utenfor rettslokalet i Amsterdam i går. En mann på 64 år sa at det var første gang i livet at han hadde demonstrert. Han stod der fordi eksistensgrunnlaget til den nederlandske kulturen er truet.
Her er en reportasje fra rettssaken i går.