Jens Tomas Anfindsen, HRS
Handelsunionen som Nicolas Sarkozy
har ivret for å innføre har vært ment å skulle inkludere syv av EUs sydlige
medlemsland samt hele Mahgreb og Midtøsten, fra Marokko til Tyrkia. Denne
visjonen kan betraktes som en konkretisering av et enda mer ambisiøst mål som
EU, gjennom den såkalte Barcelona-deklarasjonen, har vedtatt å
etterstrebe, nemlig et euro-arabisk partnerskap som
utvider EUs fire friheter til alle land som grenser til Middelhavet.
I desember i fjor, kom Angela
Merkel med et utspill der hun tok kraftig avstand fra ideen om en euro-arabisk union. Den
10.desember kommenterte HRS dette på følgende vis:
Merkels
signaler på dette feltet er meget interessante, og kan, potensielt, få enorm
betydning for Europas fremtid. Men kreftene som arbeider for en euro-arabisk
utvidelse er sterke og dypt rotfestet i EU-systemet. Det er for tidlig å
konkludere med noe som helst annet enn at EUs utvidelses-flørt med den
arabisk-muslimske verden fremstår som en farlig lek med ilden.
Nå viser det seg at Merkels
innvendinger mot en eurabisk union ikke var basert på verken prinsipielle eller
pragmatiske motforestillinger mot å utvide EUs fire friheter til den
arabisk-mahgrebinske, islamske verden, men på tanken om at Frankrike skulle
lede an i arbeidet med en slik union alene, uten Tyskland og de nordlige
og Øst-Europeiske EU-landene med på laget.
I dag melder Spiegel Online
at Sarkozy og Merkel er blitt enige om at det videre arbeidet med den eurabiske
union må inkludere EUs samtlige, 27 medlemsland. Det er i sammenhengen verdt å
merke seg at de to statslederne på en pressekonferanse, mandag denne uken,
gjorde det klart at ”Denne unionen vil heve EUs nåværende middelhavspolitikk, innenfor
rammen av den såkalte Barcelona-posessen (!), til et nytt nivå”:
Sie lächeln wieder zusammen: Nach
monatelangem Streit haben sich Frankreichs Staatspräsident Nicolas Sarkozy und
Bundeskanzlerin Angela Merkel (CDU) auf die künftige Mittelmeerpolitik der
Europäischen Union (EU) verständigt. Bei einem Treffen am Montagabend in
Hannover vereinbarten sie die Bildung einer Mittelmeerunion, die für alle
27 EU-Mitglieder offen sein soll. Diese Union soll die bestehende
EU-Mittelmeerpolitik im Rahmen des sogenannten Barcelona-Prozesses auf eine
neue Stufe heben.
Dette melder Spiegel Online.
Minst to ting er verdt å
bemerke i denne sammenheng. For det første er det ganske så opplagt tilfellet
at en eurabisk handelsunion som innbefatter fri flyt av varer, tjenester, kapital
og mennesker, bærer i seg potensialet til en radikal og irreversibel, kulturell
og demografisk omformning av hele den europeiske sivilisasjon. Med åpne grenser mot middelhavslandene, kombinert med en halvering av den opprinnelige, europeiske befokningen frem mot år 2050, er det ikke vanskelig å resonnere seg frem til hvilke befolkningsgrupper som vil komme til dominere Europa i det 21. århundre. Om et Europa
under halvmånens tegn så vil innebære et kulturelt og sivilisatorisk fremskritt,
se dét blir en separat diskusjon og et spørsmål vi for øyeblikket skal
overlate til leserne selv å vurdere.
For det andre bør man merke
seg at denne utviklingen skjer helt og fullt i overensstemmelse med forskningsbaserte
forutsigelser som har vært fremmet av historikeren Bat Ye’or, spesielt i boken Eurabia:
The Euro-Arab Axis. Det er med et aldri så lite snev av bitterhet vi nå kan
konstatere at de åpenbare og dokumenterbare forhold som har vært løftet frem i
lyset av Ye’or, men blitt avfeid som konspirasjonsteoretiske feberfantasier av
inkompetente sjarlataner med sentrale maktposisjoner i norsk presse og politikk, disse
forhold er nå i ferd med å realiseres og er allerede godt på vei mot å omforme
Europa til det ugjenkjennelige.