Hege Storhaug, HRS
”De er flinke med ekstra kryss. Men dette er ikke noe problem – det klarer vi. Det er flinke folk, og slik er demokratiet.” Dette er hvordan Oslo Aps byrådskandidat Rieber-Mohn uttaler seg etter at hele 11 av de til sammen 20 valgte Ap-representantene i hovedstaden har ikke-vestlig bakgrunn. Åtte av de innvalgte, det vil si 40 prosent, har muslimsk bakgrunn. Dette er en voldsom overrepresentasjon i Oslo Aps bystyregruppe. For Oslo bystyre generelt, med en innvandrerandel på 28 prosent, vil nok noen hevde at den speiler Oslo befolkning svært bra, vel og merke i fravær av svensker og polakker. Fordelingen i Oslo bystyre over såkalte ”innvandrerrepresentanter” er som følgende:
Fra Arbeiderpartiet: (eget eller foreldres opphavsland i parantes)Abdullah Alsabeehg (Bahrain) Zaineb Al-Samarai (Irak)Prableen Kaur (India)Nadeem Butt (Pakistan)Elvis Chi Nwosu (Nigeria)Khamsajiny Gunaratnam (Sri Lanka)Khalid Mahmood (Pakistan)Bashe Musse (Somalia)Ubah Abdulqadir (Somalia)Fatima Ali Madar (Somalia)Nasir Ahmed (Pakistan)Fra FrP:Mazyar Keshvari (Iran)Fra Høyre:Saida Begum (Pakistan)Mudassar H. Kapur (Pakistan)
Fra SV:Gülay Kutal (Tyrkia)Fra Rødt:Reza Rezaee (Iran)
Fra Venstre, KrF og Senterpartiet:Ingen
Det er således ingen tvil om at det er Oslo Aps bystyregruppe som er ”hovedbæreren” av det ”flerkulturelle innslaget”. Er det så noe problem at Aps bystyregruppe har en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn?
Nei, det trenger det overhodet ikke å være. Flere av disse politikerne vil sikkert nettopp omtale seg som det; ”politiker”, og synes det er irriterende, eller sågar upassende, at noen i det hele tatt blander inn deres opphav, da i betydning en eller annen innvandringsbakgrunn. Men i så fall kan flere av disse ha laget ris til egen bak, da de nettopp har arbeidet for å få ekstrastemmer hos ”sine egne”. Det er ikke ulovlig, det er tvert om et legalt demokratisk virkemiddel, men det trenger derimot ikke alltid å være legitimt. Det avhenger av hvordan det gjøres. For eksempel er ferdigutfylte stemmesedler ikke ansett som et legitimt demokratisk virkemiddel.
Vi kjenner igjen mønsteret fra andre land, og der har det en annen merkelapp: stammekultur. Så er spørsmålet, som antakelig ikke er legitimt å stille, om sammensettingen av Aps bystyregruppe er stammekulturens markering i norsk offentlighet? I så fall handler det om det lite flatterende bildet: stammen mot omverdenen. Man stemmer inn sine egne for å oppnå goder for sine egne. For først og fremst å sikre seg selv og sine nærmeste – uten spesiell omtanke for omverdenen. ”De andre” er i beste fall i andre rekke. De er de fremmede. De er på utsiden. De man ikke har tillit til, som også fremkom i en undersøkelse i Danmark nylig. Altså alt motsatt av det Norge vi har kjent basert på et bredt folkelig fellesskap og høy tillit borgerne mellom.
Nå er det neppe så svart-hvitt som skissert ovenfor, men det reder i mine øyne for også å åpne for en slik diskusjon.
Hvis Aps bystyregruppesammensetting, og måten den er valgt på, er et signal om en oppsplitting av samfunnet etter etniske og eventuelt religiøse linjer, står vi overfor et problem i årene som kommer. Kanskje vil Stortingsvalget i 2013 gi oss mer svar. Vil vi da se en massiv mønstring på (spesielt) Aps lister i storbyene for kandidater med ikke-vestlig bakgrunn, og med muslimsk bakgrunn i særdeleshet?
Man trekker gjerne frem svensker og polakker når innvandrerbefolkningens omfang debatteres. Så ikke i denne sammenhengen. Ingen etterlyser fraværet i Oslo bystyre, og i Oslo Ap i særdeleshet, av vestlige innvandrere. Likeledes er det ikke et tema at det skal ha florert med forhåndsutfylte valgsedler i eksempelvis Oslo, et apropos til Riber-Mohns uttalelse om hvor ”flinke de er med ekstra kryss”.
Jeg tok et googlesøk på et tilfeldig ikke-vestlig navn hos Ap, Ubah Abdulqadir. Jeg fikk 12 treff, to der hun listes opp etter valgresultatet, de resterende treff var på somalisk. Altså tyder det på at norsksomaliere har stemt henne inn.
Det skal bli spennende å følge Aps politikk i Oslo denne fireårsperioden.