Fritt Ord har fått betimelig kritikk etter å ha utdelt prisen Fritt Ords Honnør til Karpe. Formuleringer om å «tenne på en FpU-kar» eller ta livet av Carl I. Hagen trekkes helt riktig fram. Men har de som delte ut prisen noen gang vært på en Karpe-konsert? Publikum består i hovedsak av norsk øvre middelklasse og barna deres. De står der, hopper taktfast og føler at de lærer noe viktig om utenforskap, mens det faktiske utenforskapet neppe har råd til de overprisede billettene. Det er latterlig. Karpe er ikke en stemme fra samfunnets utkant. De er en kommersiell suksessmaskin som selger en estetisert versjon av utenforskap til dem som har det komfortabelt nok til å nyte den på avstand.

Danmarksdemokraternes leder, Inger Støjberg, er politianmeldt for rasisme av den somaliske fundamentalisten Mohamed Abdi Kahn. Årsaken er at Støjberg har talt mot budskapet til ekstremistene i Hizb ut-Tahrir som ber muslimske elever ta avstand fra det danske fellesskapet og først og fremst være "en god muslim". I sin forakt for Danmark og vel vitende at han har internasjonale menneskerettigheter på sin side, leker Kahn med Danmark for åpen scene. Kommer det snart et oppgjør med rettighetskulturen, eller vil Støjberg og hennes like fortsatt finne seg i å bli latterliggjort?

Flere europeiske sikkerhetstjenester har de siste årene avdekket at Hamas har bygd opp nettverk, våpenlagre og operative celler i Europa. Norge har ikke listet Hamas som terrororganisasjon og har historisk prioritert dialog og mekling. Politikken risikerer å gjøre Norge mer attraktivt som oppmarsjområde eller logistikkbase. - Terrorister spiller ikke nødvendigvis etter noteark fra vantro, sier vår kontakt i E-tjenesten.

Flere av lederne i EU har omfavnet Italias statsminister Giorgia Meloni i kampen for en strengere innvandringspolitikk. Men nå ser det ut til å ha blitt knuter på tråden. Det skyldes ikke minst tolkningen av et viktig punkt i EUs nye pakt om migrasjon og asyl.

"Oppreisning er temaet for Black History Month Norway 2026. Oppreisning står i sentrum av debatter om frigjøring, likeverd og sosioøkonomisk rettferdighet i Afrika og den afrikanske diasporaen" heter det på Black History Month Norways nettsider. Fokuset synes å være todelt. Først skal majoritetssamfunnet be om unnskyldning for en slavehandel ingen nålevende har noe med å gjøre, deretter skal det betales.

Vesten står overfor tre store motstandere: Kina, Russland og islamismen. De er forskjellige, men deler en interesse i å splitte og svekke vestlige land. Og vi biter på, ifølge Mathias Döpfner. 

Rasismeparagrafen §185 skulle beskytte minoriteter og dempe hat. I praksis har den bidratt til det motsatte. Det er mindre dialog, mer mistenksomhet og en stadig strengere grense for hva som kan sies. Jakten på den hatefulle ytringen har blitt viktigere enn forsøket på å forstå den andres ståsted. Den samme politiske fløyen som stadig maner til dialog – til og med med terrorgrupper – er ofte den som hardest undergraver den vanskelige, nødvendige samtalen mellom vanlige mennesker.

Dominanskulturen og negativ sosial kontroll innen islam er et økende problem i Vest-Europa, noe som ikke minst kommer frem i skolene. I Danmark diskuteres disse problemene relativt åpent, men uten at noen har kommet frem til effektive tiltak. Siden islam bare vokser og forskning viser at generasjoner etter foreldrene kan bli mer fundamentalistiske, kan vi heller ikke ta tiden til hjelp. Nå vil Danmarksdemokraterne "rive av plasteret" og begynner med ungdomsskolene og videregående skoler.

Hvor lenge skal vi fortsette å be et regime om å respektere menneskerettighetene når hele dets historie viser at undertrykkelsen ikke er et avvik fra systemet, men en del av måten systemet overlever på? I 47 år har Vesten fordømt, sanksjonert, forhandlet og forsøkt dialog med Den islamske republikken. Regimet har likevel fortsatt å fengsle, torturere, henrette og skyte mennesker som utfordrer det. På et tidspunkt må erfaring få konsekvenser.

Ambulansepersonell i Sverige tvinges i økende grad til å operere i miljøer preget av våpen, trusler og klankultur. Forbundet Ambulansförbundet beskriver situasjonen som en form for lavintensitetskrig og krever sterkere sikkerhetstiltak, inkludert beskyttelsesvester, ballistiske hjelmer, sikkerhetsvakter, og i forlengelsen bevæpnet personell.