Institut Thomas More ser på de siste femti årene med fransk politikk som en kjede av valg som gradvis har svekket landet. Frankrikes problemer er blitt så omfattende at de omtales som en samling separate kriser som har overføringsverdi til Europa som sådan: en tung stat, voksende gjeld, svak industri, et skolesystem som strever, politisk mistillit, innvandrings- og integreringsproblemer og usikker energipolitikk. 

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) frontet tirsdag regjeringens nye milliard til utdanning for barn som er rammet av krig og kriser. Målgruppen er ikke minst barn i Palestina, til tross for at det beviselig fremdeles brukes læremateriell der voldelig jihad beskrives som «islams høydepunkt» og spesifiseres som «en personlig forpliktelse» for enhver muslim for «frigjøringen av Palestina».

Det såkalt solidariske Rødt er i forhandlinger med Ap om neste års budsjett. Mens Ap ikke vil ta imot flere enn 100 FN-flyktninger i 2027, vil Rødt at Norge skal åpne døren for 5.000 nye flyktninger. Med dette vil Rødt påføre Norge statsfinansielle forpliktelser på over 100 milliarder kroner for bare denne gruppen. Rødts solidaritet er med andre ord verken med fattige nordmenn, kronisk syke, barns velferd eller et Norge med verdimessig bærekraft. Det Rødt gjør nå er ren kynisme. For de vet om disse kostnadene, men de vet også meget godt hvor de kan hente stemmer. Derfor kastes fornuften på båten.

Tidligere Høyre-leder og eks-statsminister Erna Solberg har publisert sin biografi. Et meget samstemt MSM gjengir stort sett akkurat det samme fra boken, der ikke minst Solbergs ramsalte kritikk av Sylvi Listhaug (FrP) fremheves. Selv om nok MSM liker det, spørs det om denne strategien er så lur. Det lukter mer hevn fra Solbergs side, og som kjent er norske velgere flinkere til å tilgi enn å utøve hevn.

Utvilsomt er det en viss panikk i Arbeiderpartiet over meningsmålinger som taler til fordel for Fremskrittspartiet. Men Aps parlamentariske leder og nestleder Tonje Brenna fremstår både historisk uvitende og tonedøv nå hun hevder at FrPs politikk "vil føre til de samme tilstandene de advarer mot". Men slik skremselspropaganda fra Ap mot FrP har de prøvd på før - uten at velgerne bryr seg. Ikke rart, de lever i den virkelige verden, ikke i Brennas ønskeverden.

Mellomvalget ble et kraftig tilbakeslag for Donald Trump og Republikanerne. Demokratene vant kontroll over både Representantenes hus og Senatet. Velgernes misnøye ser ut til å ha vært drevet særlig av høye priser, krigen med Iran og bekymring for korrupsjon. Mange oppfattet valget som en mulighet til å protestere mot Trump. Det er derfor nærliggende å lese resultatet som en avvisning av presidentens kurs, men også som et uttrykk for et bredere ønske om mindre uro og mer forutsigbarhet.

Den 3. november startet Borgarting lagmannsrett en ankesak fremmet av Norsk Vegansamfunn mot Staten for å få omgjort Oslo tingretts dom som avgjorde at de ikke kunne bli registrert som livssynsamfunn, noe som hadde utløst statsstøtte. De slapp imidlertid å erstatte Statens saksomkostninger fordi tingretten hadde vært i tvil. Så får vi se om lagmannsretten også er i tvil, eller om de fastslår at å kreve statsstøtte for å spise gulrøtter går ikke.

Hvordan sikrer Politihøyskolen at muslimske søkere er lojale til Norge – og at de forblir det? Jeg er bekymret for at muslimer ansatt i politiet kanskje har større lojalitet til muslimske ledere enn til staten Norge. Bekymringen springer ut av to hendelser i Nederland i 2024, og fra islams lære.

Aisha og Muhammed "hadde det fantastisk sammen", sier en fundamentalist i Danmark om ekteskapet mellom ni år gamle Aisha og den 51 år gamle Muhammed. Det hevdes videre at Aisha var "en moden kvinne" ved ekteskapsinngåelsen og at ekteskapet er "eksemplarisk" også i vår tid. At dette kan ses som oppfordring til kriminalitet, kan like fullt ikke rammes av lovverket. Og det vet nok de som fremfører budskapet om det "eksemplariske" ekteskapet mellom en godt voksen mann og et pikebarrn. Hva kan vi gjøre med denne islamske ekstremismen?

For femte år på rad skal det palestinske flagget vaie fra Oslo rådhus 29. november, rapporterer NRK. Det har de rødgrønne partiene - inkludert Venstre - sørget for. Men det palestinske flagget har i økende grad utviklet seg til et symbol på motstand mot vestlige samfunn og våre verdier - selv i situasjoner som ikke har noe med konfliktene i Midtøsten å gjøre.