En somalisk far må i morgen møte i retten i Århus. Tiltalen mot ham kunne vært en blåkopi av hva jenter i Norge utsettes for: Han dumpet sine tre døtre i Somalia sommeren 2022. Der ble de utsatt for et voldsomt voldsregime, inkludert trusler om tvangsgifte og kjønnslemlestelse, samt tvungen koranopplæring i "hjemmet sitt" omgitt av vakter. Danmark klarer å ta en slik alvorlig sak til retten. Ikke Norge. I Norge har Ap tvert om vedtatt et tettere samarbeid med Somalia i håp om at dialog både der og her er vidundermedisinen mot foreldre som dette.

Politidirektoratet finner det "vanskelig" å forklare hvorfor det er en økning i vold og trusler mot politiet, men peker på et "hardere samfunn", mindre respekt og lavere terskel for vold og trusler som forklaringer. 

Fremskrittspartiet (FrP) gjør igjen det SSB burde klare å gjøre på egen hånd om de skal være en faglig uavhengig institusjon: Får fakta på bordet. "Dette er det beste innvandringsregnskapet vi kan få. Dette er tall regjeringen og SSB bør lage selv, men når det ikke gjøres så har vi kjøpt et oppdrag fra SSB for å få tallene", heter det fra partiet. Og tallenes tale er klar. Innvandringen fra spesielt MENAPT-land koster skattebetalerne skjorta.

Ingen av dem ville vite. Dertil om et av verdens verste rituelle overgrep. Politikerne var feige. De var redde for eget omdømme. Rasismespøkelset satt i deres ryggmarg. Ikke omtanke for vergeløse barn. Nå er tiden kommet for den vonde erkjennelsen. Kjønnslemlestelse er etter alle solemerker utbredt i Norge, slås det fast, og "ingen" vet hva som kan gjøres annet enn å fortsette i de gamle sporene: dialog og informasjon, som det heter fra Ap-regjeringen. Kan man se for seg samme tilnærming om det var etnisk norske barn som ble utsatt for barbari?

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen var rask til å tilgi og gi tillit til partikollega Mímir Kristjánsson etter at han sendte truende meldinger i fylla. Etter alle solemerker fortsetter Kristjánsson sin karriere på Stortinget. Spørsmålet som bør stilles er hvordan en tilsvarende adferd slår tilbake på mannen i gata.

Den palestinske selvstyremyndigheten hevder at de mange araberne som bor i Israel hater landet de bor i. Ahron Shapiro i Palestinian Media Watch (PMW) dokumenterer det motsatte.

Norge er en tusen år gammel kristen nasjon som nå igjen går inn i de aller helligste dagene, påsken. Påsken, en tid for å samles rundt de kristne verdiene som Jesus brakte til oss og som ga oss verdens beste samfunn her i Vesten. Men politisk ledelse har gitt vårt verdigrunnlag en - rett og slett - kolossal utfordrer. En mastodont av en ideologi, drapert med et hardt, nådeløst og krigersk religiøst slør. Bildet du ser er fra den eldgamle, kristne andalusiske byen Ronda nå på palmesøndag. Der beveget påskeprosesjonen med statue av Jesus seg gjennom gatene - som alltid. Kontrasten kan knapt bli større i vår tid skapt av ideologisk villfarne politikere og en øverste samfunnsklasse som har gitt seg selv et verdikompass ubrukelig selv for små barn.

1. april 1979. 47 år etter.

USAs utenriksminister Marco Rubio har vært en sterk tilhenger av NATO, men når krigen mot Iran er over må «hele greia» vurderes på nytt, sier Rubio. Det er den europeiske motviljen om å hjelpe til mot regimet i Iran at USA opplever seg sviktet. Det er bare å innse at uten USA finnes det ikke noe NATO slik vi kjenner det. Ifølge en dansk sikkerhetspolitisk ekspert er Rubios tanker bare nok et tegn på at NATO som strategisk allianse praktisk talt er død. 

Syrere har utgjort en av de største gruppene av asylsøkere i EU-området siden 2013. Tyskland har tatt imot over én million syrere siden 2011, men etter regimefallet i landet i 2024 arbeides det nå for å få syrere til å dra hjem igjen. Det er et politisk mål for enkelte europeiske land, spesielt Tyskland, å samarbeide med Syria for å opprette programmer der syrere i utlandet kan bidra til gjenoppbygging av hjemlandet. Men hvor mange vil faktisk dra frivillig?