Norge er en tusen år gammel kristen nasjon som nå igjen går inn i de aller helligste dagene, påsken. Påsken, en tid for å samles rundt de kristne verdiene som Jesus brakte til oss og som ga oss verdens beste samfunn her i Vesten. Men politisk ledelse har gitt vårt verdigrunnlag en - rett og slett - kolossal utfordrer. En mastodont av en ideologi, drapert med et hardt, nådeløst og krigersk religiøst slør. Bildet du ser er fra den eldgamle, kristne andalusiske byen Ronda nå på palmesøndag. Der beveget påskeprosesjonen med statue av Jesus seg gjennom gatene - som alltid. Kontrasten kan knapt bli større i vår tid skapt av ideologisk villfarne politikere og en øverste samfunnsklasse som har gitt seg selv et verdikompass ubrukelig selv for små barn.

1. april 1979. 47 år etter.

USAs utenriksminister Marco Rubio har vært en sterk tilhenger av NATO, men når krigen mot Iran er over må «hele greia» vurderes på nytt, sier Rubio. Det er den europeiske motviljen om å hjelpe til mot regimet i Iran at USA opplever seg sviktet. Det er bare å innse at uten USA finnes det ikke noe NATO slik vi kjenner det. Ifølge en dansk sikkerhetspolitisk ekspert er Rubios tanker bare nok et tegn på at NATO som strategisk allianse praktisk talt er død. 

Syrere har utgjort en av de største gruppene av asylsøkere i EU-området siden 2013. Tyskland har tatt imot over én million syrere siden 2011, men etter regimefallet i landet i 2024 arbeides det nå for å få syrere til å dra hjem igjen. Det er et politisk mål for enkelte europeiske land, spesielt Tyskland, å samarbeide med Syria for å opprette programmer der syrere i utlandet kan bidra til gjenoppbygging av hjemlandet. Men hvor mange vil faktisk dra frivillig?

"Sylvi Listhaug fikk ikke rett om innvandring – heldigvis", skriver SVs Andreas Sjalg Unneland i en kronikk. Mest alt sier Unnelands tynne og biasbaserte analyse en del om hvorfor det går stadig dårligere med SV. Men selv tror han at han har "en riktig situasjonsforståelse". Går det virkelig an å være så uopplyst nå i 2026?

Knapt noe annet regime i nyere tid har klart å infiltrere det europeiske samfunnet dypere enn det iranske. Ikke bare er dette regimet en markant trussel mot jøder og frihetsorienterte iranere. Regimet truer også bærebjelkene i det europeiske demokratiet. Og denne trusselen forsterkes av ytterliggående, revolusjonære venstreorienterte krefter på kontinentet som heller ser at ayatollaene i Teheran beholder makten enn at det iranske folket frigjøres fra undertrykkelsen.

To politikere i det svenske parlamentet for Moderaterna (M) har plutselig - og bare noen måneder før nasjonalvalget - meldt overgang til Sverigedemokraterna (SD). Ifølge M-gruppelederen handler det om at de ble "utkonkurrert" og dermed sto i fare for å miste sin plass i Riksdagen. Spesielt den ene av dem har tidligere vært hard i klypa overfor SD og hevdet det er et nazi-parti. Men med SDs stadig økende makt logrer flere. Samtidig spekuleres det i om SD lover politikere fra andre Tidö-partier topplasseringer for å øke partiets makt og innflytelse. 

Tidligere Ap-topper som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen er under etterforskning for korrupsjon og upassende kontakter. Økonomiske overtramp knyttet til Palestina-engasjement og andre bistandsprosjekter får stadig ny oppmerksomhet. I denne konteksten fremstår ett krav som mer presserende enn noen gang: et offentlig, obligatorisk lobbyregister på Stortinget og i regjeringen - og regler for svingdørproblematikken der politikere, statsråder, statssekretærer og høytstående byråkrater glir sømløst mellom offentlige verv og private, ofte godt betalte stillinger i næringslivet, konsulentbransjen eller interesseorganisasjoner.

Tonen blant de såkalte ekspertene i Vesten er ikke til å misforstå: De vil at det iranske regimet i fred skal få fortsette sin kamp mot eget folk. Vesten skal ikke blande seg inn, er mantraet. Det er dette de propaganderer for, i ren Chamberlain-ånd. Er virkelig krigen mot det iranske lederskapet en katastrofe, slik de hevder? Nei, sier en annen fremtredende vestlig stemme. Han spør: Hva er galt med den de vestlige "ekspertene"?

Fremskrittspartiet befester sin posisjon på ny måling som Norges største parti og blir stadig vanskeligere å overse. Hos söta bror utfordres nå venstresidens maktmonopol ved at Sverigedemokraterna er landets nest største parti, og er nå tatt inn i varmen av Liberalernas Simona Mohamsson - til medienes sjokk. For der har jo "alle" vært skjønt enige om at SD skal holdes utenfor alt som har med makt å gjøre. Sjokkert er også Socialdemokraterna, og prøver således å skremme med at SD-leder Jimmie Åkesson kan bli statsminister. Det lyder som en kjent strategi - som kanskje holder ved et valg, men så går lufta ut av ballongen.