I kjølvannet av at en migrant fra Sudan forsøkte å skjære hodet av en mann i Belfast, har det vært voldsomme opptøyer i byen. Busser har blitt satt i brann, biler veltet og boliger tilknyttet migranter har blitt angrepet. Det er forutsigbart og frustrasjonen vil bare eskalere. Slik blir det når britiske myndigheter tilsynelatende ignorerer den systematiske, meningsløse og usedvanlig brutale volden som følger med den ukontrollerte migrasjonen.

Arabisk-islamsk ekspansjon representerer en av historiens største koloniale prosjekter, med vedvarende konsekvenser for minoriteter i regionene som utsettes for kolonialismen. Samtidig møter vestlige samfunn forutsigbare utfordringer når de tar imot mennesker fra kulturer der likhet for loven og individuell frihet er fraværende verdier. Forståelse av både historiske og kulturelle forskjeller er nødvendig for en ærlig debatt om integrering, uten å falle hodestups ned i offerfortellinger eller fornektelse.

EU-domstolen ble bedt om å tolke rettighetene til en afghansk asylsøker. Asylsøknad hans var avslått i Tyskland og afghaneren skulle deporteres til Romania, hvor han først søkte asyl. En lov i Tyskland har kuttet ned på ytelsene for avviste asylsøkere, men ytelsene han fikk var ikke "verdige" nok for dommerne EU-domstolen. 

Den amerikanske justisdepartementet har satt i gang en ny runde med å frata statsborgerskap fra folk som har gitt falske eller villedende opplysninger under søknadsprosessen. Denne gang dreier det seg spesifikt om 17 personer som er anklaget for alvorlige forbrytelser, blant annet seksuelt misbruk av mindreårige og storskaladistribusjon av narkotika. Fordi det historisk sett sjeldent har blitt fratatt noen statsborgerskap i USA, markerer disse sakene en tilstramming av konsekvenspolitikken. 

Det pågår en demografisk revolusjon i et mer og mer urolig og splittet England. Den opprinnelige befolkningen er i mindretall i alle skolekretser i London, mens i andre byer er hvite briter helt nede på rundt 10 prosent på skolene. Dette er offisielle tall, det er ingen konspirasjon. Tvert om ser man en nasjon som begår et sivilisatorisk selvmord på høylys dag.

Eller kanskje ikke britene generelt, men det politiske lederskapet og sentrale myndigheter. Denne gangen er det historiske personer på pengesedler som skal erstattes av pattedyr, fugler, amfibier, insekter eller fisker hjemmehørende i Storbritannia. Det har sentralbanken bestemt etter at en rapport konkluderte med historiske skikkelser kan bli oppfattet som for «kontroversielle og ikke representative for Storbritannias kulturelle og naturlige mangfold». Med slik historisk presentisme må man visstnok ty til dyreriket - med unntak av menneskene - for å markere avstand til sine egne storheter.

I Norge er Minnesotas guvernør Tim Walz antakelig best kjent som Kamala Harris' visepresidentkandidat ved forrige presidentvalg. I en rapport fra den amerikanske kongressens granskningskomité dukker Walz opp igjen. Ifølge rapporten skal Walz ha vært kjent med omfattende svindel av statens velferdsprogrammer i årevis, uten å gripe inn. Svindelen kan ha kostet amerikanske skattebetalere milliarder av dollar.

Mang en danske holder for tiden pusten. Etter 70 dager med forhandlinger er en ny regjering på beina. Men hva blir utfallet på innvandringspolitikken når sosialister og kommunister får mer enn en hånd på rattet? Vil slusene åpnes for tildeling av statsborgerskap, endog til personer som aldri vil ta Danmark inn i sitt hjerte? Til personer som tvert om vil kjempe for et Danmark basert på sharia på sikt? Det er nettopp dette temaet som det nå kjempes om i de politiske kulissene. Det ligger an til at statsminister Mette Frederiksen bøyer seg ideologisk for ytre venstre flanke.

Søndag landet de rødgrønne partiene en avtale om revidert nasjonalbudsjett etter å ha slitt milliarder i alle retninger. Nesten 6 milliarder kroner mer av oljefondet klarte Rødt, SV, MDG og Sp å trasse seg til for at Ap skal få beholde regjeringsmakta. Dermed er Aps selvskryt fra mai om å holde igjen på pengebruken og redusere bruken av oljepenger gjort til skamme, ikke minst fordi kriger i verden er et enormt økonomisk påfyll i Norges oljemarinerte økonomi. 

Israel og Iran har igjen gjennomført rakett- og luftangrep. Dette er den første direkte konfrontasjonen mellom de to fiendene siden en skjør våpenhvile trådte i kraft i april. Angrepene kommer etter en israelsk aksjon mot Hizbollah i Beirut og fornyet uro rundt militsen i Libanon, og har forsterket bekymringen for at den ustabile situasjonen i Midtøsten skal løpe løpsk. President Donald Trump har forsøkt å dempe konflikten, men spenningen er høy.