Den nye presidenten i Syria har siden Assads fall vært på sjarmoffensiv i Europa. Med vestlig look og de riktige argumentene ønsker den syriske regjeringen at Europa skal åpne pengeboka. Det har EU-kommisjonen allerede gjort, men det kreves noe tilbake. Det gjelder ikke minst at Europa  - slik mange land vil - kan sende syrere tilbake til hjemlandet. 

Østerrike har vedtatt forbud mot hijab i skolene på elever opp til 14 år. Forbudet trer i kraft ved skolestart til høsten og er et skritt som tas for å demme opp for islamiseringen av landet. I Norge klarer vi engang ikke å ta debatten om den pågående islamiseringen som særlig begrenser jenter og kvinners frihet. Hijaben er symbolet på reverseringen av de europeiske jenter og kvinners frihet generelt.

Persiabukta fylles av olje. Havet mørkner. Fugler dekkes av svart slam. Liv dør i stillhet under overflaten. Likevel er reaksjonene forbausende svake. Ikke fordi verden ikke vet. Men fordi mange ikke vil vite. For hva skjer når miljøødeleggelsen ikke kan brukes mot de vanlige fiendebildene?

Det hele er egentlig fullstendig surrealistisk. Man flytter til et nytt land og forakter dette landets befolkning dypt. Så dypt at man kaller "sine egne" som velger å bli en del av majoritetsbefolkningen for "haram". Og man skjeller dem ut ved å betegne dem som "dansk" eller "norsk". Et bedre bevis for at herrefolket har tenkt å forbli herrefolket, skal man lete lenge etter.

Jonas Gahr Støre (Ap) hevder at Norge tilnærmet vil gå under med FrP i regjering – og mer eller mindre rett til helvete hvis Sylvi Listhaug (FrP) blir statsminister, og at FrP drives etter kopi av ytre høyre-siden under Trump i USA. Listhaug svarer med alt som går feil i Norge med dagens regjering, samt at Støre lyver og at Ap har en trollfabrikk.

Øystein Stray Spetalen er ikke nådig i sin kritikk av Ap-regjeringen etter at Norges Bank satte opp styringsrenta på torsdag – og det dagen etter at det ble kjent at «drømmefabrikken» i det grønne skiftet, Morrows Batterier, har begjært seg konkurs. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener Spetalen tar feil, men forklaringen hans er heller tynn.

Det finnes øyeblikk i politikken der ord ikke bare er klønete, men avslørende. Da utenriksminister Espen Barth Eide nylig valgte å omtale regimekritiske iranere som «høylytte», og samtidig trakk deres motiver i tvil ved å antyde at de ønsker eskalering og bombing, krysset han en grense. Det vi var vitne til, var ikke bare en diplomatisk glipp; det var et ekko av det iranske regimets egen propaganda, servert av Norges fremste diplomat.

Mens mediene har vært opptatt av uttalelsene til en full Frp-rådgiver, har Arbeiderpartiet denne uken gitt oppvisninger i Stortinget om partiets forståelse av diplomati og demokratiske prosesser. Utenriksminister Espen Barth Eide fikk store vansker med å kalle det islamske regimets revolusjonsgarde for en terrororganisasjon. "Det virker nærmest som om utenriksministeren har svelget det iranske regimets propaganda søkk og snøre. Det er svært bekymringsfullt", skriver Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand.

Hvordan kan det ha seg at svenskene både får langt billigere renter og mat, mens Norge går motsatt vei? Viser ikke det at Ap-regjeringens påstander om de ytre faktorer, som krigen i Irak og Ukraina, som de skyldige slett ikke holder vann? Sannheten er antakelig at vår oljerikdom og oljemarinerte økonomi er i ferd med å ødelegge mer enn godt er.

Etter en uke med det som best kan omtales som rasismekampanje-journalistikk og press fra Arbeiderpartiet, valgte Frp å gi rådgiver Hårek Hansen sparken etter fyllerøret hans. En ting er at partiorganisasjonen ikke stiller opp for Hansen som arbeidstaker. En annen ting er at jo nærmere makten Frp kommer, jo feigere og mer føyelige for Arbeiderpartiets metoder er de.