Italienske myndigheter deporterte den pakistanske predikanten Ali Kashif (25) i april i år etter at han offentlig forsvarte barneekteskap. Dette uten langvarige rettslige anker. Han ble pågrepet, eskortert til en flyplass og fløyet tilbake til Islamabad. Statsminister Giorgia Melonis regjering støttet den raske håndhevingen fullt ut, noe som forsterker Italias strenge nulltoleranse overfor utnyttelse av mindreårige og dem som forsvarer barneekteskap.

Suella Braverman advarte i helgen om at Storbritannia kan bli et land i den tredje verden dersom Labour vinner enda en valgperiode. I et intervju på The Daily T, Telegraphs podkast, sa Reform UK-politikeren at fem nye år med Labour ville føre til høyere skatter, mer fattigdom, økt innvandring og mindre trygghet. Braverman, som tidligere var innenriksminister for Det konservative partiet, bruker særlig to bekymringer for å beskrive landets utvikling. Det er økonomisk press på husholdningene og det hun omtaler som en krise i patriotismen.

Novemberpogromene eller Krystallnatten fant sted natten mellom 9. og 10. november 1938. Det var en statsorganisert, voldelig aksjon mot jøder i Nazi-Tyskland, Østerrike og Sudetlandet. Det var altså flere organiserte og voldelige angrep rettet mot jøder (flere pogromer). Frem til november 1938 hadde nazistene spredt propaganda og innført raselover, men volden hadde i stor grad vært sporadisk. Nå ble den organisert. Debatten om hvordan Krystallnatten bør markeres og huskes i dag, har de siste årene ført til dype konflikter i det norske samfunnet.

Den tidligere Ap-veteranen, Jan Bøhler, har virkelig sett lyset innen masseinnvandringen og den påfølgende havarerte integreringen. Bøhler satt 15 år på Stortinget for Ap, og han jakter intenst på Ap-toppene nå for å få dem til å konkretisere tiltak etter at Kjersti Stenseng innrømmet at partiet hadde vært naivt innen integreringsfeltet. Kan Bøhler klare å presse Ap til å gi konkrete, håndfaste svar på det integreringspolitiske mageplasket?

Nå vil de fleste partiene i det danske Folketinget at det tas grep. De er rasende på sosialdemokratene som har sittet sammenhengende med regjeringsmakta i over syv år, uten å få kontrollen med prosessen om å søke dansk statsborgerskap. Hvor godt blir de egentlig sjekket? Altfor dårlig, ser det ut til.

Mellomvalget i USA denne uken ble en katastrofe for Republikanerne generelt og president Donald J. Trump spesielt. Det var ventet at Demokratene ville vinne noen seter både i Representantenes hus og Senatet, de aller fleste sittende presidenter gjør det dårligere i mellomvalget. Men at det ble en slik blå tsunami som det ble hadde de færreste ventet seg. Hva gjør Trump nå, og har dette noen betydning for oss?

Institut Thomas More ser på de siste femti årene med fransk politikk som en kjede av valg som gradvis har svekket landet. Frankrikes problemer er blitt så omfattende at de omtales som en samling separate kriser som har overføringsverdi til Europa som sådan: en tung stat, voksende gjeld, svak industri, et skolesystem som strever, politisk mistillit, innvandrings- og integreringsproblemer og usikker energipolitikk. 

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) frontet tirsdag regjeringens nye milliard til utdanning for barn som er rammet av krig og kriser. Målgruppen er ikke minst barn i Palestina, til tross for at det beviselig fremdeles brukes læremateriell der voldelig jihad beskrives som «islams høydepunkt» og spesifiseres som «en personlig forpliktelse» for enhver muslim for «frigjøringen av Palestina».

Det såkalt solidariske Rødt er i forhandlinger med Ap om neste års budsjett. Mens Ap ikke vil ta imot flere enn 100 FN-flyktninger i 2027, vil Rødt at Norge skal åpne døren for 5.000 nye flyktninger. Med dette vil Rødt påføre Norge statsfinansielle forpliktelser på over 100 milliarder kroner for bare denne gruppen. Rødts solidaritet er med andre ord verken med fattige nordmenn, kronisk syke, barns velferd eller et Norge med verdimessig bærekraft. Det Rødt gjør nå er ren kynisme. For de vet om disse kostnadene, men de vet også meget godt hvor de kan hente stemmer. Derfor kastes fornuften på båten.

Tidligere Høyre-leder og eks-statsminister Erna Solberg har publisert sin biografi. Et meget samstemt MSM gjengir stort sett akkurat det samme fra boken, der ikke minst Solbergs ramsalte kritikk av Sylvi Listhaug (FrP) fremheves. Selv om nok MSM liker det, spørs det om denne strategien er så lur. Det lukter mer hevn fra Solbergs side, og som kjent er norske velgere flinkere til å tilgi enn å utøve hevn.