– Voldelig ekstremisme har ingen plass i Norge. Det er fullstendig uforenelig med vårt levesett med demokrati og menneskerettigheter, uttaler justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vedrørende PSTs varsel om økt terrortrussel fra voldelige islamister. Men plass i Norge har de, for nå er trusselen størst fra ungdommer som er født og oppvokst i Norge med "foreldre eller besteforeldre med bakgrunn fra konfliktområder", altså andre- og tredjegenerasjons muslimske innvandrere. Men islamismen har ifølge justisministeren ikke noe med religion å gjøre.

Den siste tiden har flere unge politikere skapt debatt. De kan derfor være et passende tidspunkt å se nærmere på det som oppleves som nær et "ulovlig" tema; at flere av landets mest profilerte politikere er traumeofre. Traumatiserte personer oppdager lettere farer enn andre, men overdriver dem også, og gråsoner tolkes som trusler. Ny forskning peker på hvordan psykologiske mekanismer i traumehjernen oversettes til politisk lederskap.

Situasjonen i den spanske autonome byen Ceuta i Nord-Afrika er enda kaotisk. Tirsdag kom den spanske utenriksministeren til byen, omtrent to uker etter invasjonen, og han fortsetter der statsministeren slapp: Skryter av samarbeidet med Marokko og nye lovnader om at «hver eneste person vil returneres til Marokko». Imens justeres antallet mindreårige migranter opp og ledelsen i Ceuta må bare konstatere at kriminaliteten, forsøplingen og utryggheten vokser. Ikke bare lokalbefolkningen er rasende, det er også stadig flere i fastlands-Spania. 

Hva tror du skjer når man lar penger fra islamske regimer drysse ned over utdanningsinstitusjonene? Svaret gir seg selv. The Spectator har avgitt Cambridge University et besøk og sett nærmere på assisterende forskningsprofessor Farah Ahmed. Hun har eksplisitt angrepet «vestlig utdanning» som en «trussel» mot muslimer, fordømt demokrati og integrering, og kritisert britiske skoler for å lære elevene at barneekteskap er galt. I tillegg er hun tidligere tilhenger av Hizb ut-Tahrir, som nå er listet som terrorgruppe. 

– Jeg skulle gjerne brukt nøyaktig null kroner på integrering, for det er ikke et spørsmål om penger, sier SD-leder Åkesson i dagens partilederutspørring på SVT. Til kritikken som hans partikollega Richard Jomshof har fått for å ha kalt blant annet S-leder Magdalena Andersson for "quisling", minner Åkesson om at SD-ere har måttet tåle straks verre behandling. 

Storbritannia betaler milliardbeløp til Frankrike for å hindre at migranter tar seg over Den engelske kanal. Men da den konservative ministeren Chris Philp konfronterte det franske politiet direkte på stranden ved Hardelot nord i Frankrike i slutten av juli, fikk han et ærlig svar av politiet som sto rett ved gummibåtene som var i ferd med å reise over kanalen. - Vi har ordre om å la dem dra, bekreftet fransk politi. 

Erkebiskopen av Canterbury, Sarah Mullally, sto nylig i de mørke fangehullene under Cape Coast Castle i Ghana og uttrykte sorg over Den engelske kirkens rolle i den transatlantiske slavehandelen. Hun bekreftet samtidig kirkens forpliktelse til et omstridt fond på 100 millioner pund – Project Spire – som skal støtte lokalsamfunn som angivelig er berørt av slavetidens arv. Men hvem tjener noe på at institusjoner utbetaler "reparasjoner"?

Igjen raser debatten i Danmark, og igjen handler det om den ekstreme islamske gruppen Hizb ut-Tahrir (HuT). HuT vil avvikle det åpne, sekulære demokratiet og erstatte det med et verdensomspennende kalifat basert på islamsk lov sharia. Det er gruppen helt åpen om. Det nye er en video der HuT henvender seg direkte til vgs-elever og ber dem bære en stolt islamsk identitet og ta avstand fra den "skamløse" danske livsstilen. HuT er møtt med forbud i rundt 40 land i verden, svært mange av dem islamske. Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme her i Skandinavia?

Den italienske konservative statsministeren, Giorgia Meloni og den danske sosialdemokratiske statsministeren, Mette Frederiksen, har kommet med en felles melding på Instagram. Der forklarer de «partnerskapet» sitt, ikke minst ut fra at de kommer fra to ulike politiske leire, men at de har til felles ønske om å beskytte Europa. Det gjelder både å bekjempe den illegale innvandringen og at de europeiske verdier respekteres. 

EU-parlamentariker Henrik Dahl har i europeisk kontekst beskrevet det nye politiske landskapet med tre poler: et svekket teknokratisk sentrum, en nasjonalistisk eller kulturkonservativ opposisjon, og en identitetspolitisk venstreside som i økende grad omfatter islamistiske eller pro-palestinske elementer. Tripolariteten er kanskje enda mer synlig i amerikansk politikk. Når den identitetspolitiske venstresiden med sine allianser til miljøer med Brorskaps-bånd vinner primærvalg, samtidig som Qatar finansierer institusjonene som former debatten, ser man hvordan den tredje polen styrkes. Zohran Mamdani er ikke det eneste eksemplet.