På landsmøtet til Ap i april 2015 ble det vedtatt å hente 10.000 syriske flyktninger til Norge. Aps leder, Jonas Gahr Støre, trodde fullt og helt på myten som var skapt fra særlig akademisk hold: at syrerne var så høyt utdannet og ville gå rett i arbeid. Dette avslører Anders Magnus i sin nye bok om innvandringens konsekvenser. Tenk om Magnus også kunne vist hva en annen politiker advarte om i kraftige ordelag i Stortinget den gang, Christian Tybring-Gjedde (FrP). Mens Ap holdt seg til følelser og synsing, pekte Tybring-Gjedde på de harde realitetene.

Årets TV-aksjon går av stabelen søndag, og millionene som samles inn skal gå til NRC Flyktninghjelpens arbeid i blant annet Gaza. Samtidig viser analyser av en rekke arabiske dokumenter at NRC Flyktninghjelpen nekter sikkerhetskontroll og har åpnet for at medlemmer av både Hamas og Palestinsk islamsk jihad har blitt inkludert i organisasjonens bistandsprogrammer. I desember 2025 inndro den israelske regjeringen arbeidstillatelsene til NRC FLyktninghjelpen etter at organisasjonen nektet å etterleve Israels oppdaterte krav til registrering og bakgrunnssjekk av ansatte. Likevel stiller Kongen opp som bøssebærer søndag.

Jeg fikk ikke sove i Ravensbrück. Nå er det samtiden som holder meg våken. Jøder skjuler hvem de er. Selv vurderer jeg hvor i Oslo jeg tør å bære en enkel sol- og løvepin. I mine 40 år i Norge har jeg aldri kjent meg så fremmed når jeg bruker stemmen min. Denne frykten er mer enn et sykdomstegn. Den forteller om en infeksjon som allerede har fått feste. I denne tiden vil regjeringen fjerne øremerkingen til skoleturene som skal lære våre barn hvorfor «aldri mer» forplikter.

Etter invasjonen av Ceuta forsøker den spanske statsministeren febrilsk å frikjenne Marokko for noe ansvar. Men nå har en spansk avis avdekket at det ikke bare har foregått et frislipp av tusenvis av illegale migranter. I samme periode har Marokko krenket - og krenker fortsatt - spansk territorialfarvann, helt bevisst. Samtidig krever Marokko mer penger fra EU for å utføre effektiv grensekontroll. Marokko demonstrerer makt ved trusselen om innvandring, altså hybrid krigføring. Nå aviser ikke spanjolene at det kan ende i væpnet konflikt og spanskekongen advarer. 

Gjennom raske demografiske endringer og favoriserende kvoteringssystem for ikke-vestlige, har Vest-Europa stilt seg i en svært sårbar situasjon. Vi ser islamistisk innflytelse som er "så omfattende at det finnes politi-prosjekter der islamister deltar", heter det fra Berlin, mens fra London meldes det om politistøtte til Hamas. I "mangfoldets navn" kunngjør politiet i Nederland at 35 prosent av politibetjentene skal ha innvandrerbakgrunn innen fem år. Storbritannia jobber intenst for det samme. Hvor ender dette?

Smith har i generasjoner vært selve bildet på et vanlig engelsk etternavn. Nå kan Khan ta førsteplassen blant nyfødte i England og Wales. Tallene peker mot en rask demografisk endring og reiser spørsmål om innvandring, integrering og hvorvidt ulike grupper faktisk lever sammen eller hovedsakelig holder seg til sine egne miljøer. - Dette er en endring som er påført landet uten noe demokratisk mandat, sier Rob Bates, forskningsleder ved Centre for Migration Control.

I Storbritannia har knivstikkinger, voldtekter og grov vold nådd samfunnstruende størrelser. Ikke minst groomingskandalen har avslørt et kriminalitetsbilde som synes ute av kontroll. Samtidig bør den omfattende registreringen og særskilte oppfølgingen av hatkriminalitet gi en pekepinn om ressursbruk. Hvor mye politiarbeid og offentlig kapasitet bør settes av til å identifisere, klassifisere og følge opp lovbrudd som registreres som hatkriminalitet, når alvorlige seksuallovbrudd og vold allerede legger stort press på etterforskning og rettsvesen?

I disse dager skal vi takke tre fremtredende fundamentalistisk muslimer for at de ikke skjuler sin ekstremisme. Den ene kaller Danmark et "drittland", den andre vil ikke sitte bords med noen som tar seg en nipp av vinglasset, mens den tredje gråt i strie strømmer i februar i år da USA og Israel tok ut Irans øverste leder Ali Khamenei. De alle tre er perfekte bevis på hvorfor de har ingenting å gjøre i Europa. De er her av to grunner: Penger og for å bekjempe det åpne, frie vestlige demokratiet. Hvorfor handler ikke politikerne resolutt for å bevare vår sivilisasjon? Når er nok nok? Når skal fornuften seire?

Påstandene om graderte dokumenter og endrede telefonlogger setter søkelys på hvem som visste hva da Hamas angrep Israel. Samtidig viser den israelske valgkampen at 7. oktober ikke samler landet om én felles fortelling, den forsterker allerede eksisterende politiske skillelinjer. Før det kommende valget blir kampen om 7. oktober derfor også en kamp om hvem som får definere sannheten. For familier som mistet sine nærmeste, gisler og overlevende, handler det om å få vite hva som skjedde, hvorfor det skjedde og om oppreisning. For partiene handler det samtidig om makt, tillit og Israels framtidige ledelse. 

Etter flere tiår med uansvarlighet i Frankrike utspiller katastrofene seg på område etter område, og det har også betydning for resten av Europa. Europa ville ikke vært i sine nåværende problemer dersom Frankrike - og Tyskland - selv hadde gjennomført det de tvang de søreuropeiske landene, samt Irland, til å gjøre under eurokrisen. Kriselandene den gang er i dag blant Europas vinnere, mens Frankrike er den desiderte taperen.