Italias statsminister Giorgia Meloni har fått nok og kunngjorde nye tiltak etter helgens opptøyer. Demonstrasjonene ble voldelige i flere italienske byer, inkludert Milano, Torino og Bologna. De nye tiltakene handler om fengselsstraffer for voldelige demonstrasjoner, strengere straffer for bråkmakere og økonomisk ansvar for foreldre med barn som har begått hærverk og plyndring.

For snart hundre år siden, i 1934,  ga Oxford University ut boken "Sex and Culture" av antropologen J.D. Unwin. Den bygget på et tiår med arbeid og sammenlignet 86 samfunn, alt fra stammefolk til Athen, Roma og England. Konklusjonen er blant de dristigste som er trukket i samfunnsvitenskapen. Unwin mente at graden av seksuell selvbeherskelse i et samfunn forutsier ikke bare hvor mye kultur det skaper, men også hvor lenge samfunnet varer. Hva skjer med et samfunn når gamle normer rundt sex, ekteskap og familie forsvinner?

De voldsomme opptøyene i Frankrike har utløst den store debatten i Norge: hvem er disse opprørerne? De som plyndrer, bedriver hærverk, brenner ned landet og går i kamp med politiet. Høyre peker på innvandring og mislykket integrering, mens SV står fast på at vi med "sikkerhet ikke kan vite" hvem vandalene er. Men nå begynner det å dryppe inn mer fakta fra Frankrike, og da vil nok både SV og norsk MSM putte fingrene i ørene og knipe igjen øynene.

Påstanden er hentet fra en fransk forskningsrapport. Ved å rekonstruere historiske data som går tilbake til 1980-tallet, belyser studien et fenomen med "re-islamisering" som spesielt gjelder yngre generasjoner og som er ledsaget av en bekymringsfull økning i tilslutningen til islamistiske ideologier. I stedet for å bekrefte sekularisering blant franske muslimer, avslører dataene en intensivering av religiøs praksis og en økende sympati for radikale strømninger innen politisk islam.

"Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg: De har vunnet og vi har tapt." Dette skrev en lærer i Østerrike i en brannfakkel av en bok for få år siden. "De" er muslimer, "vi" er Europa. Læreren Susanne Wiesingers bok slo ned som en bombe. Nå er hun klar med en ny bok. Her sier hun rett ut: "Toget har gått." Wiesinger mener Wiens skoler så langt er tapt i vold, islam og massiv motstand mot integrering. Er det noen som lytter i norsk politisk ledelse, eksempelvis i Oslo?

Det går en grense, og den er overskredet til gangs. Etter at islamisten og Khomeini-tilbederen, Afrah al-Jabouri, anmeldte Dansk Folkepartis nestor, Pia Kjærsgaard, for vold, har Kjærsgaard nå gått til motanmeldelse. For det er ingen vitner til at Kjærsgaard skal ha rørt al-Jabouri med en eneste finger. Al-Jabouri er en regelrett løgner, som så mange i den islamske æreskulturen er. Slik gjør Kjærsgaard Danmark en stor tjeneste. Foten mot den islamske æreskulturen må nemlig settes kraftig ned før vi spises opp.

Vänsterpartiet i Sverige er infiltrert av antisemitter og personer som hyller terrorisme - og så har de Mohamed Ali (30). En person som knapt noen visste hvem var før valget 13. september, selv i eget parti. Han suste inn i den svenske Riksdagen på personstemmer, der det foreligger mistanker om valgjuks. Men enda har ikke Ali tatt plass i Riksdagen, etter at partiledelsen ba han "ta en pause". Han sprang heller og sykemeldte seg. Alis historie viser kanskje hva demokratiene i Vest-Europa har i vente.

Det iranske regimet er bekymret for demonstrantenes rettigheter. I Frankrike. La den setningen synke inn. Et regime som fengsler sine kritikere, henretter sine motstandere og slår ned på krav om frihet med dødelig vold, ber franske myndigheter respektere menneskerettighetene.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen ønsket en tydeligere formulering om sammenhengen mellom illegal innvandring, kriminalitet og press på velferdstjenester i EUs toppmøtevedtak. Frederiksen fikk støtte fra Polens Donald Tusk og Italias Giorgia Meloni, men motstanden fra flere land gjorde at forslaget ikke kom med i slutteksten. Samtidig ble Spanias amnesti for over en million mennesker et stridstema.

Høyre er avgått med døden. Den "nye ledelsen" prøver å vekke partiet fra døden. Desperasjonen er til å ta og føle på, der siste tilskudd er å våkne i innvandringsdebatten. Nå hevdes det fra Høyre at det er et liberalt standpunkt å være for en streng innvandringspolitikk. Har de gått seg vill i sin egen idékasse?