Kjønnslemlestelse

Barnas beste – helseundersøkelser viktige!

Det er ingen politisk uenighet om hvor særdeles alvorlig kjønnslemlestelse er. Tvert om er det en bred enighet om at denne praksisen er fullstendig uønsket og skal stoppes. Samtlige offentlige stemmer, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn, tar sterkt til ordet mot praksisen. Dette, kombinert med statens internasjonale forpliktelser, legger forholdene til rette for at staten både kan og må innføre tiltak for å optimalt sikre at jenter bosatt i Norge ikke utsettes for kjønnslemlestelse.

HRS er av den klare oppfatning at den norske staten, som andre europeiske stater, gjennom nåværende tiltak ikke oppfyller internasjonale forpliktelser hva gjelder å stoppe lemlesting av barn.

Vi mener også at denne åpenbare diskrimineringen av jenter på bakgrunn av etnisk opprinnelse, i all hovedsak nettopp skyldes etnisk opphav. «Respekt» for foreldres meninger og holdninger synes klart å ha forrang for barnets beste. Det synes også som om helsetilbudet til barn og unge ikke harmonerer med hvilken kunnskap som foreligger om skader barn i samtidens Norge utsettes for ved kjønnslemlestelse.

HRS foreslår en rekke tiltak, blant annet:

Tiltak A: Helseundersøkelse av barns kjønnsorgan og anus må innføres som en rutinemessig undersøkelse ved helsestasjonen snarest. Undersøkelsen skal utføres ved samtlige individuelle kontroller fra barnet er født til og med fireårskontrollen. Foreldre/foresatte skal informeres om hvorfor undersøkelsen gjøres (av hensyn til barnets helse). Dersom det avdekkes at barnet er kjønnslemlestet og/eller seksuelt misbrukt vil forholdet kunne etterforskes, eventuelt straffeforfølges og barnevernet vil bli koblet inn.

Tiltak B: Det må innføres rutinemessige helseundersøkelser av kjønnsorgan og anus på de ulike skoletrinnene fra skolestartundersøkelsen til og med videregående skole.

Tiltak C: Ved skolestart skal alle foreldre/foresatte informeres om helseundersøkelsene ved skolen. Det skal her også presiseres at barnet totale helse rutinemessig vil bli fulgt opp gjennom hele skolegangen, da også inkludert kjønnsorgan og anus. I informasjonspakken må det inngå hvorfor dette gjøres, i tillegg til at det må presiseres hvordan avdekking av skader/misforhold vil bli fulgt opp, også strafferettslig.

Tiltak D: HRS mener det bør utarbeides informasjonsmateriell til skolepersonell på grunnskolen og videregående skole med henblikk på å stoppe forestående kjønnslemlestelse og avdekke utført lemlestelse.

Tiltak E: Skolehelsetjenesten pålegges informasjonsplikt hva gjelder å formidle om de helsesmessige konsekvenser av å være gjensydd og om muligheten til å åpne seg hvis en er gjensydd. Jenter i grunnskolen som er gjensydd skal gis medisinsk hjelp til å åpne seg. Jenter i videregående skole som er gjensydd skal gis tilbud om medisinsk hjelp til å åpne seg.Foreldre/foresatte skal gis samme informasjon, i tillegg til at det understrekes at alle jenter i grunnskolealder som er gjensydd uten unntak vil bli åpnet.

Krenkelse?

Fra politisk, religiøst og institusjonelt hold kan det bli hevdet at slike helseundersøkelser er en krenkelse av barnet. Så vidt vi har registrert har aldri dette vært et tema overfor guttene: For å sjekke at testiklene er på plass i pungen, kjennes det fysisk etter.

Eventuell krenkelse er, slik vi ser det, et syn fra voksnes ståsted som påføres barnet etter som det vokser opp.

Stigmatiserende?

Et annet argument har vært stigmatisering; å undersøke afrikanske jentebarn kan oppleves som stigmatiserende (”alle afrikanere kjønnslemlester jentebarna sine”). HRS deler denne oppfatningen, men enda viktigere er følgende: Hvordan bestemme hvilke afrikanske jenter som er i risikosonen? Skal vi få en fullgod oversikt over et slikt risikobilde, må hver enkelt familie kartlegges med tanke på nasjonal bakgrunn (der også arabiske land inkluderes), deretter etnisk tilhørighet (eksempelvis wolof fra Gambia kontra mandinka fra Gambia), og den enkelte families historie i forhold til kjønnslemlestelse.

Som en gambisk mandinka sier til oss: ”Alle gambiere som lemlester jentene kommer da til å oppgi at de tilhører wolofstammen for å unngå undersøkelser.”

Men aller viktigst mener vi at dette argumentet er mot det skisserte forslaget: alle jenter og gutters kjønnsorgan skal rutinemessig undersøkes slik andre sentrale kroppsdeler undersøkes. Det burde ikke være vanskelig å komme til enighet at helsetilstanden til barns kjønnsorgan er vel så viktig som helsetilstanden til andre organ, som øyner og ører osv. Ved å innføre rutinemessige undersøkelser av både kjønnsorgan og anus vil gevinsten for barna være at kjønnslemlestelse og seksuelt misbruk kan avdekkes på et tidlig stadium og, ikke minst, forebygges.

Les også om pappa Babucarr som reddet sin datter Anne fra å bli omskåret – han ønsker helseundersøkelser velkommen!

31.05.03: «Reddet Anne fra omskjæring.» Les hos Dagbladet.no

31.05.03: «Vil sjekke alle jenters underliv.» Les intervju med Hege Storhaug hos Dagbladet.no