HRS er svært uenige med Arild Aambø, og mener at det ikke bare bør være en plikt å avverge en kjønnslemlestelse, men også en plikt å melde fra om avdekket kjønnslemlestelse.
Kjønnslemlesting er forbudt i Norge, og derfor bør de som praktiserer dette også ta sin eventuelle straff. Men for å avdekke kjønnslemlestelse, må vi også ha et helseapparat som fanger opp at en kjønnslemlestelse er utført.
Dette kunne vi gjort hvis det var lov å se på jenters underliv på helseundersøkelsene, på samme måte som gutters underliv blir undersøkt, da for å sjekke om steinene er kommet i pungen.
07.09.04: «Ingen snakker om omskjæring.» Les hos NRK.no
01.09.04: «Diskriminerende lov om kjønnslemlestelse». Les HRS’ pressemelding Den endrede Loven mot kjønnslemlestelse:
Lov 15.12.1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse er en spesiell straffelov.Det fremgår av § 1 første ledd at:
«Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte.
Rekonsturksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd.
Samtykke fritar ikke for straff.»
Endringen som trådte i kraft 01.09.04:
Endringer i lov 15.12.1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse.
Ny § 2: Avvergelsesplikt”Den som gjennom sin yrkesutøvelse eller sitt arbeid får kunnskap om at kjønnslemlestelse som nevnt i § 1 er i gjære, skal uten hensyn til taushetsplikt ved anmeldelse eller på annen måte søke avverget kjønnslemlestelsen. Unnlatelse straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.”
Fakta om kjønnslemlestelse fra WHO, her i utdrag fra HRS’ bok «Feminin integrering» (2003):
10.2 Fakta om kjønnslemlestelse
10.2.1 Ulike former
Med kjønnslemlestelse av jenter menes alle former for inngrep der større eller mindre deler av de kvinnelige kjønnsorganene skades eller fjernes av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker.
Kjønnslemlestelse av jenter er en samlebetegnelse på ulike former for inngrep på de kvinnelige kjønnsorganer. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver fire typer av kjønnslemlestelse av jenter .
Type 1: Forhuden på klitoris fjernes. Vanligvis fjernes hele eller deler av klitoris også. Denne typen går ofte under betegnelsen ”Sunna-omskjæring”.
Type 2: Forhuden og klitoris fjernes. I tillegg fjernes de indre kjønnsleppene helt eller delvis. Også definert som eksisjon. Denne typen kan dessuten omfattes av begrepet Sunna-omskjæring.
Type 3: Klitoris, indre og ytre kjønnslepper fjernes helt eller delvis. Deretter syes vaginalåpningen igjen til åpningen er på størrelse med et knappenålshode. I et ukjent antall tilfeller avskjæres ikke klitoris, men gjemmes bort under hud når vaginalåpningen syes igjen. Denne typen kalles infibulering, eller benevnes som «gjensydd» eller «lukket». Den kan også ha andre betegnelser, slik som for eksempel ”faranoisk omskjæring” eller ”sudanesisk omskjæring”.
Type 4: Denne kategorien omfatter alle andre typer kjønnslemlestelse av jenter som ikke er klassifisert under de tre andre kategoriene. Dette er for eksempel:
• stikking, gjennomhulling eller oppsnitting av klitoris og/eller kjønnsleppene,
• brenning av klitoris og omkringliggende vev,
• bortskraping av vev rundt vaginalåpningen eller oppsnitting av vagina,
• innføring av etsende stoffer eller urter i vagina for å forårsake blødning eller for å stramme eller innsnevre den.
Som vist brukes mange betegnelser på de ulike typer omskjæringer. Noen av disse betegnelsene indikerer (kanskje) en slags kulturell/religiøs/geografisk opprinnelse. For eksempel betyr sunna «muslimsk tradisjon», som igjen innebærer det som den islamske profeten Muhammed skal ha anbefalt, ifølge hadith-litteratur. Slik sett kan det tolkes dit hen at Sunna-omskjæring har noe med islam å gjøre. (Begreps- og opprinnelsesproblematikken var for øvrig også en av grunnene til at WHO fant det formålstjenlig å lage en kategorisering der man delte inn i type 1, type 2 osv.)
De mest praktiserte formene for kjønnslemlestelse av jenter er å finne blant type 1 og 2. De utgjør mer enn 80 %. Type 3 er den mest ekstreme varianten og utgjør om lag 15 % av all kjønnslemlestelse av jenter (ifølge statistikk fra 1995, WHO).
— Verdens helseorganisasjon (WHO) ble opprettet i 1948 som en spesialorganisasjon under De Forente nasjoner (UN / FN). WHO skal fungere som en veiledende og koordinerende instans i internasjonale helsespørsmål og saker hva angår folkehelsa. Den foreliggende tekst er utarbeidet med referanse til Female Genital Mutilation, Report of a Technical Working Group, Geneva, 17-19 July 1995, og hentet fra: Female Genital Mutilation fact sheets, august 1996. Denne informasjon finner du på WHOs nettsted, som oppdateres jevnlig.