Vil forske på innvandrerbarn som forsvinner

Human Rights Service presenterte i fjor rapporten «Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn» (les rapporten i pdf-format) der vi nettopp tok for oss denne problematikken. Vi har hele tiden hevdet at norske myndigheter ikke har noen kontroll med barnas situasjon: Ikke vet man hvor mange barn som er i utlandet, ikke vet man hvor lenge de er der, ikke kjenner man barnas omsorgssituasjon (er de alene, sammen med en av foreldrene, bor de hos slektninger, på internat?), og man vet heller hvilken skolegang de eventuelt får. Det eneste vi kan være sikre på, er at de fleste av disse barna returnerer til Norge, mange i nær voksen alder og da gjerne med ektefelle, for å leve sitt voksne liv her. Nå har regjeringen konkludert med at de ikke vet nok om innvandrerbarn som forsvinner fra Norge, og utlyser et forskningsprosjekt. Da vi leverte rapporten i juni 2004, ble et estimat på opp mot 5.000 barn som er i utlandet til enhver tid, gjort til et hovedpoeng. Statsråd Solbergs reaksjon var at hun ikke trodde antallet barn var så høyt, og hun ga SSB i oppdrag å finne det konkrete tallet. Det kunne ikke SSB fordi Norge ikke har et system som gjør det mulig. Hvis eksempelvis mor og barn flytter ut, mens far er igjen her, så vil normalt ikke mor og barn bli registrert utflyttet, til tross for at de faktisk ikke lenger er i Norge – og dette er etter all sannsynlighet hovedgruppen barn som sendes ut av landet vårt. HRS er svært fornøyd med at regjeringen endelig har tatt denne problematikken på alvor. Vi fastslår også med dette at HRS’ bidrag som politisk tenketank, ikke minst ved å synliggjøre problematiske sider ved det fleretniske og flerreligiøse Norge, fungerer etter intensjonene. La oss nå håpe at ikke Regjeringen iverksetter «politisk korrekt» forskning og derav får det svaret de kanskje mest av alt ønsker seg – at dette ikke er «noe stort problem».Les utlysningen hos Norsk Lysningsblad