Utdrag fra Kommunalkomiteens innstilling, avgitt 13.mai 2005 til St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse:
Komiteen er av den oppfatning at det også på andre arenaer skjer overgrep mot unge jenter i innvandrermiljøer og at disse områdene også må få fokus. I denne sammenheng vil komiteen vise til overgrep knyttet til kjønnslemlestelse. Det hersker etter komiteens syn ingen tvil om at dette er et svært alvorlig problem som får dramatiske konsekvenser for de som blir utsatte for dette. Dette er et problem som fremdeles eksisterer i Norge.
Komiteen vil understreke at kjønnslemlestelse er en alvorlig kriminell handling overfor jenter, uansett hva tradisjonen eller kulturen sier om det. Komiteen vil styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse gjennom informasjon, skolehelsetjeneste og helsetjeneste for ungdom.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at alle offentlige instanser som helsepersonale, skole, barnehage mv. i dag allerede har en meldeplikt til barnevernet hvis det er grunn til alvorlig bekymring. Utført omskjæring faller absolutt inn under denne kategorien. Barnevernet har da en lovpålagt plikt til å starte en undersøkelsessak.
Komiteen viser til at det i tillegg står klart i kjønnslemlestelsesloven at offentlige virksomheter så som skole, barnevern og helsevesen i tillegg til forstandere og ledere i trossamfunn har plikt til å søke å avverge kjønnslemlestelse. Hvis de unnlater å gjøre dette vil de kunne straffeforfølges.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er bedre for det enkelte barn å bli møtt av barnevernet framfor politiet. Barnevernet besitter ressurser og kompetanse som politiet ikke er i besittelse av. Dessuten har de en mulighet til å iverksette tiltak, enten dette er frivillige hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse. Det betyr imidlertid ikke at barnevernet ikke skal melde fra til politiet. I barnevernsloven gis det en åpning for at barnevernet kan gi opplysninger videre til politiet hvis det er snakk om straffbare forhold som fysisk mishandling og overgrep. Flertallet viser til at barnevernet i dag ikke har automatisk meldeplikt til politiet ved avdekking av kjønnslemlestelse av barn, men de skal ha svært gode grunner for ikke å melde fra om legemsfornærmelser. Disse medlemmer mener det offentlige skal bidra til at offentlig påtale finner sted. Taushetsplikten står ikke i veien for å kunne gjøre dette. Dette praktiseres likevel ulikt i dag, men kan endres gjennom et rundskriv fra kommune eller departementet. Det trengs derfor ikke nødvendigvis noen lovendring til. For eksempel har Oslo kommune sendt ut rundskriv om at fysisk mishandling alltid skal meldes til politiet fra barnevernets side.Flertallet viser til at helsekontroll av barn er i dag en lovpliktig oppgave for kommunene, men undersøkelsene er frivillige. Flertallet mener det bør vurderes hvorvidt de skal være obligatoriske og også inkludere sjekk av jenter på lik linje med det som gjøres for gutter. Hos gutter sjekkes det blant annet at testiklene er falt ned. Forslaget om tilsvarende undersøkelser for jenter innebærer ikke en gynekologisk undersøkelse, dvs. en undersøkelse av indre kjønnsorgan. Ifølge internasjonale eksperter kan kjønnslemlestelse ses med det blotte øyet, og går derfor under karakteristikken «klinisk observasjon».
Flertallet fremmer følgende forslag:«Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og om de skal være obligatoriske.
«Flertallet fremmer følgende forslag:«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse.»