HRS har siden lørdag mottatt svært mange henvendelser etter at Samira Munir forulykket natt til lørdag ved Kolbotn togstasjon. Henvendelsene, og også spekulasjonene, blir bare flere og flere, og HRS ser derfor behov for å bidra med det vi kan for å klargjøre noen sentrale forhold.La oss først fastslå dette: Samira Munir har det siste året markert seg som en sterk og usedvanlig oppriktig stemme på vegne av jenter og kvinner med innvandrerbakgrunn som lever med tvang og ufrihet. Samira Munir var den første i mødregenerasjonen med ikke-vestlig bakgrunn som fremsatte åpenhjertig kritikk av faktiske forhold. Vi er mange som satte enormt pris på hennes engasjement.
Samira Munir har også fortalte offentlig ved flere anledninger at hun mottok drapstrusler. Vi har naturlig nok lenge vært bekymret for hennes sikkerhet, og også for hennes livssituasjon generelt, da hun levde under et betydelig press fra ulike hold. Mange engasjerte i debatten rundt integrering og innvandring, frykter nå at Samira Munir er utsatt for et drap. Dette kommer også til uttrykk på flere debattsider på Internett. Med bakgrunn i blant annet at Theo van Gogh ble drept for sine ytringer, et drap som rystet både Norge og Europa kraftig, er det forståelig at slike spekulasjoner fremsettes. Uansett hvilken fremtredende politiker og samfunnsdebattant som avgikk med døden, og som på bakgrunn av sitt politiske engasjement for en bestemt sak inntil siste stund fortalte om drapstrusler, ville en almen bekymring blitt utløst. HRS innehar mange kilder hva gjelder Samira Munirs situasjon inntil siste stund, inkludert hennes egne beretninger. Vi er, så langt det lar seg gjøre, sikre på at Samira Munir ikke ble utsatt for noen kriminell handling da det dypt tragiske skjedde. Tatt i betraktning at Samira Munir var folkevalgt til Oslo bystyre, at hun var en meget sentral og viktige person i senere tids samfunnsdebatt, kombinert med det påpekte trusselbildet, mener vi norske myndigheter plikter å avklare de forholdene rundt Samira Munir som kan omtales offentlig, dette for at det ikke skal rettes mistanke mot uskyldige enkeltpersoner eller grupper, og heller ikke skapes en unødig offentlig uro generelt i den viktige debatten om integrering.