Og ja, det er mange menn som uttaler seg. I gårsdagen VG kunne den norskpakistanske journalisten Kadafi Zaman fortelle om norskpakistanske Farrukh Raja (20 år og nygift med kone fra Pakistan), som «bønnfaller Kristin om hjelp». Det er ikke underlig at han roper på SVs Kristin Halvorsen, da det fremkommer at hun var i hans bryllup i sommer mens hun drev valgkampkampanje i Pakistan. Kristin hadde jo til og med spurt dem om de var tvangsgiftet (!), og siden hun antakelig var fornøyd med svaret hadde hun gitt dem 2000 rupies i bryllupsgave… Men Farrukh frykter at han og kona «aldri vil kunne forenes Norge». Aldri i denne sammenhengen må bety 4 år (med en grense på 24 år), eller at den samme Farrukh har bodd lengre tid i Pakistan. Farrukh blir heller ikke imponert når VG opplyser han om at «den eneste offisielle statistikken som finnes om tvangsekteskap» er antall kvinner som Krisesentersekretariatet har rapport (50- 60 kvinner i året).
Ja, ja VG vet å ikke få sagt det: For det første er krisesentrene i Norge organisert etter to modeller. Noen krisesentrer sorterer under Krisesentersekretariatet, og andre under Norsk krisesenterforbund. Man vil altså ikke få en fullstendig oversikt ved å ensidig forholde seg den ene organisasjonen. For det andre er det søkt av VG å si at dette er den «eneste offisielle statistikken over tvangsekteskap». Statistikken forteller om noen av dem som oppsøkte krisesenter – og det er vel heller få som tror at alle kvinner som er tvangsgiftet (eller frykter å bli det) først og fremst springer til et krisesenter (eller horehuset som flere benevner det internt i miljøene, siden det ikke er noen menn der som har kontroll over kvinnene, les: deres seksualitet). Heller har ikke VG fått med seg at det finnes andre hjelpeorganisasjoner i dette landet som hjelper kvinner som er eller frykter å bli giftet bort mot sin vilje: For hva er tallene til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, til Røde Kors, til SEIF, til Mira senteret eller alle de andre organisasjonene som mottar offentlige penger for å hjelpe i tvangsekteskapssaker? Ei heller finner VG det vesentlig å nevne noe om ekteskapsstatistikken – for hvorfor stille spørsmål med at hele 80 prosent av pakistanske etterkommere (andregenerasjon) inngikk henteekteskap, de aller fleste med ektefelle fra Pakistan, i 2004? Dette er en økning på 5 prosent fra 2003. Kun én av 100 gutter, og én av 91 jenter i denne gruppen, giftet seg med en norsk person. Nå sier ikke vi at alle de ekteskapene er inngått ufrivillige – vi sier det er verdt å stille spørsmål med om alle disse er inngått frivillig.
Slaktes gjør også forslaget av norskpakistanske Khalid Mahmood (Ap-politiker, alltids definert til stortingsrepresentant av VG, men er i Oslo bystyre). Han mener dette går ut over de grunnleggende menneskerettighetene, da ved at myndighetene ønsker «å heve myndighetsalderen for enkelte grupper.» Khalid klarer altså ikke å få med seg at de foreslåtte reglene skal gjelde for alle i dette landet. ALLE, Khalid!
Norskpakistanske Yousuf Gilani (Ap-politiker i Drammen) kaller forslaget nedverdigende og statlig sjikanering, uten å finne noen grunn til å forklare dette nærmere. Han spør heller: «La oss si at du er ute og studerer i Australia og forelsker deg der. Så er du borte i tre år. Det vil si at du ikke kan ta med deg kjæresten din til Norge, hvordan er dette tenkt?» Vel, Yousuf, før du går knallhardt ut mot reglene, var det kanskje en ide å finne ut hva de innebærer? (Hint: Les om unntaket fra tilknytningskravet).
Det er heller ingen positive ord å hente hos norskpakistanske Danny Iqbal Ghazanfar (Sp-politiker), som blankt avviser at Sp vil støtte dette.
Norskmarokkanske Farid Bouras (leder i organisasjonen Ungdom mot vold) lurer på om det neste er at «vi skal kastreres og unnskylde oss for at vi er til?», og legger til at statsråden (!) må vite at han snakker om mennesker, ikke om sauer. Du snakker om å breke.
Norskpakistanske Aslam Ashan (Ap-politiker i Lørenskog og leder for Ressurssenteret for pakistanske barn) mener det er nødvendig med en debatt om hvordan hindre tvangsekteskap, men at det er feil å heve aldergrensen for å bringe ektefelle til Norge. Ja, da Aslam, vi kan prate og prate og prate og prate, men gjøre noe, nei, fysj om!
Norskpakistanske Akhtar Chaudhry (SV-politiker i Oslo) vil ikke ha en aldersgrense på familiegjenforening, og ikke noe krav om «norsk tilknytning» så lenge den ene ektefellen er norsk. Kanskje Akhtar har en supersmart «norsk-test» i baklomma? Og ufrivillige ekteskap, skal vi snakke om det? Hvorfor?
Noen kvinner med innvandrerbakgrunn har også uttalt seg…
Rita Kumar, leder av det statlige organet KIM, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene, «steiler over forslagene». KIM, som mottar millioner i året for å forkorte informasjonsveien mellom minoritetsmiljøer og det politiske lederskapet, har en leder som forteller følgende: Hun skal gi beskjed til Bjarne Håkon Hanssen om at aldersgrensen for innvandrere ikke må settes høyere enn 18 år. «Noe annet vil være grov forskjellsbehandling.» Tror Rita kan spare seg den informasjonen, det eneste den forteller er at hun ikke selv forstår reglene.
Afshan Rafiq, stortingsrepresentant for Høyre i forrige periode, har tidligere synliggjort at hun har misforstått reglene, da også hun tror (faktisk tror hun det ikke, hun mener å vite) at det fører til at unge kvinner sendes ut av landet og holdes der til de har nådd alderskravet om familiegjenforening. Denne gangen nøyer Afshan seg med å kalle forslagene forkastelige, populistiske og Frp-inspirerte.
Og hva med de andre politikerne?
Nei, kjære statsråd, skulle du ha noen støtte hos politikere så kan du være sikker på at media ikke vil finne dem (PS: Hvis dem ikke er fra Frp da). Kristin Halvorsen (SV) kaller reglene kort og godt for absurd. At det er absurd å gi alle unge mennesker i dette landet samme muligheter til å leve et fritt og selvstendig liv, får Kristin gjerne kalle absurd. Så får hun stå for det også, men hun skal vel helst «prate om det»?
Åslaug Haga (Sp) lover oss at dette «skal vi ha noen runder på», som høres ut som om hun virkelig skal sette makt bak kravet – kanskje Åslaug skal slå i bordet med partiets oppslutning på 6,5 prosent (resultatet ved siste valg)?
Heller ikke Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tror reglene vil virke, hun tror det er regler forkledd som tiltak mot innvandring. Vi skjønner at Magnhild, som satt som leder i Kommunalkomiteen på Stortinget i forrige periode, kan synes at innvandrings- og integreringspolitikken av og til kan fortone seg som et mareritt, men hun trenger da vel ikke å se spøkelser på høylys dag?
Og nåværende justisminister, Knut Storberget (Ap), vil helst ikke kommentere saken i sin nye rolle, men som stortingsrepresentant mente han at reglene er diskriminerende, lite hensiktsmessige og et brudd på menneskerettighetene. Og du kan tro Knut vi gleder oss til du skal forklare dette! Du kan jo få embetsverket ditt til å gjennomgå de foreslåtte reglene ut fra dine karakteristikker? Da vil du kanskje mene noe annet, det er lov å håpe!
Bjørg Tørresdal (KrF) fremhever at vi ikke kan ha et etnisk regelverk (helt enig!), men sier også at KrF tidligere har vært imot både aldersgrense og forbud mot ekteskap mellom søskenbarn, men at de nå er villige til å vurdere det (dama med lynkarriere i nasjonal politikk trenger ikke å forklare grunnen, hun fremstår med integritet og tenker selv!).
Kari Lise Holmberg (H), som er den eneste politikeren på Stortinget som har tatt en ny 4-års periode i Kommunalkomiteen, liker tiltaket om å øke forsørgerkravet, men tviler mer på aldersgrense for familiegjenforening og tilknytningskravet, som hun mener vil ramme for mange da «ungdom reiser jo verden rundt og må få inngå ekteskap.» Selvsagt skal de det Kari Lise; ingen skal nekte eller forhindre noen fra å gifte seg – men er det en menneskerett at alle ubetinget skal få familiegjenforening i Norge? Vi tror ikke at Kari Lise støtter at noen får hente en 11-årig hustru fra Iran (som har en ekteskapsalder for jenter på 9 år) til Norge, for i slike «klare tilfeller» er det så opplagt at det må være knyttet betingelser til familiegjenforening (så opplagt har det lenge ikke vært i Sverige – de har nylig endret reglene sine).
Rita Sletner (V), som var statssekretæren til justisminister Odd Einar Dørum (V) under siste Bondevik-regjering, mener at «resultatet fort bli et lovverk som åpner for en kombinasjon av segregering, forskjellsbehandling og gammelkommunistisk praksis om å skjære alle over en kam.» Mange ord, men hva betyr dette i praksis? Hvordan kan et regelverk som gjelder for alle være segregerende? Hvilken forskjellsbehandling? Og hvis ikke lovverket skal «skjære alle over en kam», hva skal vi ha da? Et etnisk lovverk? Du snakker om å mene både det ene og det andre – og det i en og samme setning!
Karin Andersen (SV) har bestemt seg for at reglene først og fremst skal begrense innvandringen (for Frp har jo foreslått det samme, og da må det være slik), og derfor (?) vil ikke de foreslåtte reglene hjelpe dem som blir tvangsgiftet. «Det som er viktig er at de som bryter ut av et tvangsekteskap kan stole 100 prosent på det hjelpeapparatet som er der.» Men det den samme Karin glemmer (eller ikke vil snakke om?) er at disse reglene ikke er foreslått for å hjelpe dem som er tvangsgiftet – de skal forhindre at noen blir tvangsgiftet. STOPPE tvangsekteskap, Karin! Altså optimalt sikre at unge mennesker ikke utsettes for vold og overgrep, heller enn å slå oss for brystet å si: «Se så flinke vi er – vi plukker dem opp og hjelper dem». Men verre er det at Karin ikke har forstått reglene: «Jeg har tenkt det slik selv, at når en er 24 år så er det større mulighet til å si nei til et uønsket ekteskap. Men jeg frykter at resultatet kan bli at en likevel blir gift før en er 24 år, og i tillegg må bo i utlandet noen år.» Nei, Karin, det vil skje hvis man innfører alderskrav på familiegjenforening uten tilknytningskrav, med tilknytningskrav vil det ikke skje. Og uten noen regler vet vi at det skjer…
Martin Henriksen ( AUFs nestleder) mener forslaget er meningsløst, og det løser ikke problemet med tvangsekteskap, i tillegg til at det er problematisk i forhold til menneskerettighetene. Å? Er forslaget uten mening, og selv om det er uten mening så er det i alle fall sikkert at det ikke løser problemet (si problemene neste gang, så virker det som om du forstår noe av det) med tvangsekteskap. Ja, vel. Forstå det den som kan. Og at det er problematisk i forhold til menneskerettighetene ser vi frem til at du forklarer! Men det er med Martin som det er med Karin, man kjenner ikke reglene man er så imot, for Martin tror at: «Forslagene kan føre til at jentene blir sendt ut av landet for å bli tvangsgiftet, og dermed lenger unna hjelpeapparatet.»
Anniken Huitfeldt, stortingsrepresentant for Ap og i partiets sentralstyre, vil også diskutere: «Jeg har ikke noe imot at vi får en diskusjon om virkemidler mot tvangsekteskap, men jeg applauderer ikke disse forslagene.» Nei, vi registrerer at Anniken heller ikke kommer med noen andre forslag, mon tro hvorfor?
Saera Khan (Ap), fersk stortingsrepresentant og den eneste på Stortinget med innvandrerbakgrunn (hun har opprinnelse fra Bangladesh) ville den 1. februar ikke kommentere saken før tidligst på formiddagen dagen etter. Hun røpet derimot at hun har sterke meninger om det. Og siden har ingen hørt noe.
Denne kommentaren er bygget på følgende artikler fra media:- Bønnfaller Kristin om hjelp, VG Nett – Rødt-grønt raseri, VG Nett – Kaos rundt innvandringsutspill, VG Nett – Politikere reagerer på Hanssen-utspill, VG Nett– Alene mot alle, Dagsavisen.no– SV imot Ap-krav, Nettavisen.no – Bråk om krav til innvandrere, Aftenposten.no – Tvangsgiftet støtter Hanssen, Dagbladet.no– Vil innføre knallharde innvandringsregler, Dagbladet.no