I vår rapport om norske barn i utlandet (Ute av syne, ute av sinn, 2004, rapporten i pdf) satte vi søkelyset på at flere tusen barn i Norge med innvandrerbakgrunn har lange opphold i sitt opprinnelsesland. Ingen vet hvor lenge barna eventuelt er i utlandet, og ingen vet noe om deres opplæringssituasjon eller omsorgssituasjon. I arbeidet med rapporten besøkte vi blant annet Pakistan, der vi møtte hundrevis av barn med norsk pass. De fleste barna kunne ikke ett eneste ord norsk, men de fortalte at de gledet seg til å komme tilbake til Norge. I tillegg møtte vi mange barn med dansk pass, noe vi også formidlet til den danske regjeringen. Mens norske politikere ikke blir enige med seg selv om dette er et problem, og eventuelt hva som skal gjøres, så tar den danske regjeringen et solid grep: Den skal stoppe at barn sendes på det de kaller ”gjenoppdragelsesreiser”, som kan motvirke integreringen i Danmark. Umiddelbart etter opplysningene fra HRS, iverksatte den danske regjeringen to undersøkelser av ikke-vestlige barns langvarige utenlandsopphold, herunder gjenoppdragelsesreiser, og av kommunenes og institusjonenes muligheter for å motvirke slike reiser av negativ betydning for barnas skolegang og integrering i Danmark. I den nylige avleverte rapporten fremmes mange av de samme forslagene som vi foreslo i vår rapport: Blant annet må skolene innberette hvis barna ikke møter på skolen etter sommerferier eller lignende, eller når det foreligger mistanke om at et barn oppholder seg i utlandet. Videre kan kommunene trekke i økonomiske ytelser til familien, eksempelvis barnefamilietrygd, barnetrygd eller bostøtte, hvis barnet er i utlandet over lengre tid. Kommunene, skolene og foreldrene skal få bedre informasjon om hvordan man kan takle problemer knyttet til dette, og det skal etableres nettverk og støttegrupper for barn som har vært på lange opphold i utlandet.
Arbeidsgruppen vurderte at det er et relativt lite antall barn med ikke-vestlig bakgrunn i Danmark som sendes på langvarige utenlandsopphold med henblikk på sosial, religiøs eller kulturell gjenoppdragelse. Men gruppen slår fast at hvert konkrete tilfelle er et stort problem. Gruppen sier videre at gjenoppdragelsesreiser kan ha meget alvorlige konsekvenser for det enkelte barn – både under og etter oppholdet. Langvarige opphold som ikke har karakter av gjenoppdragelse, kan også ha alvorlige konsekvenser for barna, da i forhold til deres skolegang, danskkunnskaper og dermed faglige nivå, samt i forhold til deres sosiale nettverk i Danmark. 
Integreringsminister Rikke Hvilshøj sier på departementets hjemmeside: «Jeg vil gerne sikre, at vi ikke svigter de mange børn, der risikerer at gå glip af vigtig undervisning på grund af alt for lange ferier eller som måske endda bliver revet ud af deres danske netværk, hvis de bliver sendt på egentlig genopdragelse. Hvis der er berøringsangst, bliver vi nødt til at gøre op med den. Nu sikrer vi at alle – familie, skole, institutioner, kommune – får tydelig information om konsekvenserne af lange udlandsophold, og samtidig får skolerne nu pligt til at indberette til kommunerne allerede når barnet har været væk i en uge. Vi vil også hjælpe børn, der mod deres vilje opholder sig i forældrenes hjemland, og er parat til at betale deres billet hjem.»
Hurra for Danmark!
Les den danske rapporten om genopdragelsesrejser (i pdf)