HRS kommenterte i går oppslaget om at 63 elever i Osloskolene fortsatt ikke er møtt på skolen. I dag melder Dagsavisen.no at flere reagerer på at så lite blir gjort for å få kjennskap til disse barnas situasjon. Ikke minst påpekes rettigheten til å motta barnetrygd for barn som ikke oppholder seg i Norge. Barnetrygdloven skjerpes inn fra neste år, men selv etter denne innskjerpelsen kan foreldre motta barnetrygd for sine barn i minst 6 måneder, selv om barnet ikke er i Norge. Dette gjelder uavhengig av om barnet er alene i utlandet, eller om en eller begge foreldrene er med barnet. Frps Per Willy Amundsen mener at foreldre som sender barna sine ut av landet for å gå på skole, ikke burde få barnetrygd i det hele tatt. Aps fraksjonsleder for kirke, utdanning og forskning, Anniken Huitfeldt (Ap), mener nye tiltak kan være nødvendig, og sier hun vil ta kontakt med flere instanser for å kartlegge omfanget av situasjonen. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier at man ikke kommer til å sette i gang noen nye tiltak med det første.
I barnetrygdloven (lov ombarnetrygd) heter det bl.a. at foreldre med barn under 18 år, som har barnet boende hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i Norge (§ 2). I den gamle loven het det av ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjaldt likevel ikke dersom barnet skulle oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Skjerpingen innebærer nå at barn fortsatt kan motta barnetrygd ved 6 måneders fravær fra Norge.
Problemet er derimot, som HRS en rekke ganger har omtalt, at ingen nødvendigvis vet om barn har lange opphold i utlandet. Folkeregistreringsreglene fanger ikke dette opp og man registreres fortsatt som bosatt her. Det eksisterer heller ingen fastlagte rutiner og praksiser for hvordan saken skal håndteres hvis et barn eksempelvis forsvinner fra skolen, selv om heldigvis Osloskolene de siste årene har skjerpet rutinene betraktelig. Men hvis foreldre gir beskjed til skolen at de har tenkt å ta sitt barn på en skole i utlandet for en tid, er det ingen meldeplikt om det. Det eksisterer heller ingen form for kontroll om barnet faktiskt får skolegang i utlandet, eventuelt kvaliteten på denne opplæringen.
HRS er av den oppfatning av barnetrygd bør være en økonomisk ytelse som krever at barnet oppholder seg i Norge, det vil si at barnet har sitt daglige virke her. Samtidig mener vi at barn fortsatt kan motta barnetrygd hvis opplæringen i utlandet kan defineres som en del av et utdannelsesforløp i Norge. Det bør da legges betydelig vekt på at utenlandsoppholdet kan betraktes som et supplement til et pågående utdannelsesforløp. Etter vår vurdering vil for eksempel generelt sett et opphold i Pakistan (med opplæring der) ikke være et supplement til et utdanningsforløp i Norge, selv om det kan defineres som et ”kulturelt betinget opphold” (dvs. at barnet høster erfaringer om foreldrenes eller eget opprinnelsesland sin kultur, tradisjon, praksis, religion og lignende). Vi er i så måte enig med (daværende) Barne- og familiedepartementet, som i sitt forslag til innskjerping av barnetrygdloven, hevdet at integrering i Norge må veie tyngst.