Rita Karlsen, HRS
Rådgiver i SSB, Gunnlaug Daugstad, har skrevet en av artiklene i tidsskriftet, under tittelen: «Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen: Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?». På mange måter bør HRS være stolt over at SSB vier denne problemstillingen oppmerksomhet, da det nettopp var vi som satte innvandrernes ekteskapsmønster på et detaljert nivå på den offentlige agendaen. Men det selsomme er at det faktisk er HRS som betaler tusenvis av kroner for statistikken, og etter at vi har kjøpt den (da foreligger jo tallene) så benytter SSB statstikken til å utgi egne publikasjoner. Vel, all den tid SSB og HRS opererer med samme tall, var det slik sett (og heldigvis) ikke mye nytt i Daugstad presentasjon. Det interessante kom da Daugstad fikk spørsmål fra salen. Hun ble spurt om hvordan ekteskapsmønsteret ville innvirke på de foreslåtte reglene hva gjelder 21 eller 24 årsgrense for å hente ektefelle fra Norge. Dette spørsmålet var det åpenbart at Daugstad ikke kunne svare på, knyttet til at hun ikke har brutt ned tallene på slike aldersgrenser, og hun har heller ikke sett på ekteskapsmønsteret i forhold til hvordan en «norsk gruppe» versus en «ikke-vestlig gruppe» i Norge gifter seg. Men Daugestad sa ikke dette, for etter hennes mening «skyter Hanssen spurv med kanoner» hva gjelder treffsikkerheten med aldersgrense for henteekteskap. Og Nettavisen.no fungerer som mikrofonstativ.
Nå kan jo HRS «glede» SSB og Saugstad med at dette er tall som vi kjøpte hos SSB i fjor, og som de dermed, etter egen policy, kan kopiere og utgi egne publikasjoner på. Men, i motsetning hva Saugestad tror, så viser tallene at en aldersgrense er et meget treffsikkert tiltak.
I publikasjonen «Innvandring gjennom ekteskap» (R1/2005) stilte vi oss blant annet følgende spørsmål; Hvor mange giftermål de siste par årene i Norge ville ha blitt rammet av en 24-årsgrense?
Vi delte gruppen under 24 år i den ikke-vestlige gruppen og den norske gruppen. Områdeinndeling grunner seg i utlendingslovverket, da reglene for familieinnvandring ikke gjelder for EU-området. Den aktuelle ikke-vestlige gruppen er unge med røtter i land i Afrika, Asia og på Balkan (med unntak av Kroatia), der arrangert ekteskap er normen. Det vil si at Mellom- og Sør-Amerika ikke er medregnet. Den aktuelle norske gruppen er av SSB definert som: etnisk norske (uten innvandringskategori), i tillegg til utenlandsadopterte eller født i utlandet av norske foreldre, utenlandsfødte med en norsk forleder og norskfødte med en utenlandsfødt forelder.
Det er verdt å merke seg at det er et størrelsesmessig stort gap mellom den aktuelle ikke-vestlige gruppen i alderen 18 – 23 år og resten av befolkningen i samme alder. (Folkeregistrert i den aktuelle ikke-vestlige gruppen per 1.januar 2004 var på 21 766 personer, mens den norske gruppen var på 295 832 personer, altså om lag 13 ganger større, tallene er levert av SSB. Et annet moment er at mens nesten samtlige ekteskap inngått av de med ikke-vestlig opphav i Norge utløser familieetablering til Norge, så er bildet mer variert for andre grupper).
Tar vi utgangspunkt i ekteskapene som ble inngått i 2003, ble det i alt inngått 769 ekteskap dette året i den ikke-vestlige gruppen under 24 år. (Vi bestilte statistikk for to år, 2002 og 2003, for å se om det var noe avvik mellom disse to årene. Det var det ikke, og vi legger til grunn at mønsteret har vært relativt stabilt over tid). Dette tilsier at 3,5 % av dem mellom 18 – 23 år i denne gruppen (på totalt 21 766 personer) inngikk ekteskap dette året. I den norske gruppen ble det i 2003 inngått i alt 2 657 ekteskap, som utgjør 0,9 % av denne gruppen (på totalt 295 832 personer).
Imidlertid er ikke det interessante antallet ekteskap, men om ekteskapene ble inngått med person utenfor Norge og utenfor EU-området, og som derfor kunne ha blitt rammet av en 24-års grense for familieetablering. Tallene forteller oss at det er store forskjeller på hvem de under 24 år inngår ekteskap med. Mens de fra den norske gruppen i hovedsak giftet seg med en i Norge eller Europa ellers (utgjør i overkant av 90 % av ekteskapene), giftet i hovedsak de i den ikke-vestlige gruppen seg med en utenfor EU-området (utgjør i underkant av 90 % av ekteskapene).
Dette tilsier at for året 2003 ville 7,5 % (202 ekteskap) av ekteskapene inngått i den norske gruppen blitt rammet av en 24-årsgrense. Av de inngåtte ekteskapene i den ikke-vestlige gruppen ville 89 % (686 ekteskap) av ekteskapene blitt rammet av en 24-årsgrense. I tillegg er det verdt å merke seg at det er langt flere unge kvinner enn menn i den ikke-vestlige gruppen som inngår ekteskap utenfor Norge og EU-området. Dette er sentralt i forhold til kjønnsperspektiv og ufrivillige ekteskap. Omtrent dobbelt så mange jenter som gutter under 24 år inngikk slike ekteskap i 2003, henholdsvis 445 mot 231.
Gjetter vi på at kun ett av ti ekteskap kan være inngått under mer eller mindre tvang (som er et forsiktig estimat, noe som også er bekreftet av blant annet utenrikspersonale og politi), tilsier tallene for 2003 at regelen kunne avverget 69 tvangsekteskap dette året. Og de som ”måtte betale prisen” var de som måtte ha ventet noen år for å få familieetablering i Norge. Kanskje dette kan kalles solidaritet i praksis? At SSB hevder, uten belegg at statsråd Hanssen «skyter spurv med kanon», bør få både regjeringen og Stortinget til stille spørsmål ved SSBs rolle. Skal de levere så nøktern og objektiv statistikk som mulig, eller skal de være en aktiv aktør i det politiske livet?