HRS er totalt uenig i at det åpnes for shariatolkninger i norsk rett. Ved å innnføre shariatolkninger vil Norge legitimere at muslimske kvinner er underordnet mannen – han kan som kjent svært enkelt skille seg, mens kvinnen generelt trenger hans aksept for eventuell skilmisse, uansett hva grunnen til skilsmisse er. At en kvinne ikke har samme rettigheter som en mann til å bli løst fra en ekteskapskontrakt, strider etter vår oppfatning mot både ulike konvensjoner (som Norge har ratifisert) og norske lover. I tillegg åpner vi for forskjellsbehandling i det norske rettssystemet knyttet til religiøs tro.
HRS foreslo i 2003 at det innføres endringer i loven som sikrer at kvinnene også får en religiøs skilsmisse. Vi mener dette kan løses ved at Norge påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger norske lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger som kjent til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere norsk statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. Vårt arbeid utløste dengang et privat forslag (Dok.nr.8:122, 2002-2003) fra representanter i Ap, Frp, Krf, H, Sp og SV, og Stortinget vedtok at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Men så langt har ingenting skjedd.
De sentrale spørsmålene i denne sammenheng er: Skal norsk lov gjelde for alle som har lovlig opphold i Norge, uansett om du er kvinne eller mann, etnisk norsk eller utlending? Skal alle i Norge som ønsker det, uavhengig av hvilken grunn, ha mulighet til å få innvilget skilsmisse, og skal denne skilsmissen være gyldig uavhengig av hvilket religiøst trossamfunn vedkommende måtte tilhøre? Skal de eventuelle praktiske eller etiske problemer som en legal skilsmisse etter norsk lov medfører for ulike religiøse retninger, være noe det aktuelle trossamfunnet må forholde seg til, eller skal norsk lov tilpasses trossamfunnene?