Økonomi

Beriker seg selv i Pakistan på norske penger – i Norge er de «fattige»

I Norge kategoriseres mange med innvandrerbakgrunn som fattige, for selv ikke SSB tror på sine egne tall hva gjelder eksempelvis pakistaneres oppgitte formue i utlandet. Derfor frigis ikke disse tallene. Men når norske levekårsundersøkelser gjennomføres, da ser man helt bort fra de samme tallene. Da er ikke statistikk mye verdt for å beskrive en virkelighet. Aftenposten har oppsøkt noen av palassene i Pakistan - bygd for norske penger, og neppe bare hvite penger. Se også HRS sin BILDESERIE FRA PAKISTAN

Aftenposten.no forteller i dag om to norskpakistanske brødre som har bygget seg et landemerke, et palass, i landsbyen Mehmad Chak, også kalt ”Taxi-paradiset”, i Pakistan. En av dem er knyttet til taxijukset og skatteunndragelse i Oslo. Gigantiske private palasser på den fattige landsbygda nord i Punjab, som de fleste norskpakistanerne kommer fra, plopper opp som paddehatter.

Den norske valutaen er velkjent i Pakistan. Aftenposten avdekker at i fjor økte den offisielle frakten av pengebunker på flyet til Pakistan med 60 prosent. I 2005 ble det deklarert rundt 75 millioner kroner for slik overføring, i 2006 var summen økt til 119 millioner.I tillegg ble det i 2005 sendt rundt 90 millioner kroner i privat kapital via bank til Pakistan. For 2006 er tallene ukjent. Det antas også at store pengesummer smugles fra Norge til Pakistan årlig.

Den private pengeveksleren Javed Khan på markedet F-6 i Pakistans hovedstad Islamabad kjenner godt til norske kroner. Han forteller at det kommer folk med svære, norske seddelbunker for å veksle dem inn i pakistanske rupier. Om ikke kursen er den beste, finnes det andre fordeler: Herfra går ingen hvitvaskingsmelding til verken norske Økokrim eller pakistansk politi, skriver Aftenposten.

Men selv om Norge er kjent med at både norskpakistanere og andre innvandrergrupper årlig fører ut store pengebeløp til utlandet, så er dette økonomiske verdier som aldri inkluderes i de norske levekårsundersøkelsene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine levekårsundersøkelser konkluderer hver gang at innvandrere i Norge er de «fattigste», hvilket ikke er så underlig da eksempelvis den norske hytteparken teller som luksus, mens palassene i et land som Pakistan ikke regnes med. Og at innvandrerfamilier «fastslås» som fattige får også andre følger. For eksempel hevder FAFO-forsker Anne Britt Djuve at «10 000 av 12 000 fattige Oslo-barn lever i minoritetsfamilier. Mønsteret er ikke nytt. Men vi ser en voksende underklasse der stadig flere barn vokser opp.»
Men er vi så sikker på at disse er så fattige? Kan det heller være at mange av disse familiene har sin formue et annet sted enn i Norge?

SSB forteller da også til Aftenposten at de har tall for eiendom i utlandet, basert på opplysninger gitt til ligningsvesenet. Men så kommer «bomben» som ingen sentrale myndigheter tar tak i: Tallene for Pakistan er så lite troverdige at SSB ikke vil frigi dem. Totalt er det oppgitt 216 norske eiendommer i Asia utenom Thailand. Trolig er bare noen titalls eiendommer i Pakistan oppgitt som formue. «Tallene for Pakistan er så lave at vi ikke kan gå ut med det som troverdig statistisk materiale,» sier rådgiver Ingrid Mellbye i SSB.

Kanskje norske myndigheter lukker øynene fordi de tror, eller håper, at de norske pengene som føres ut av landet bidrar til økonomisk utvikling, arbeidsplasser og er en slags u-hjelp i mottakerlandet. Det er lite som tyder på at det er slik det fungerer. Da HRS besøkte Pakistan i 2004, og reiste rundt i blant annet Nord-Punjab blant alle de gigantiske palassene som er bygd for vestlige penger, fortalte innbyggerne at dette er penger som ikke bidrar positivt i Pakistan: De vestlige pengene har ført til at tomte- og husprisene har økt voldsomt, i tillegg til et skred av rettssaker knyttet til tvister om landområder. Skillet mellom fattig og rik har økt, og prisene på arbeidskraft og råvarer er presset ned. Skoleprisene har også økt voldsomt, blant annet som et resultat at stadig flere pakistanere i Vesten sender barna sine på skole i Pakistan. De innbyggerne som ikke har familie i Vesten, har knapt råd til tak over hodet og må sende barna sine på de billigste, og selvsagt dårligste, skolene, hvis skole i det hele tatt. Mange av disse jobber som underbetalte tjenere for pakistanerne i Vesten og eventuelt deres familie som er igjen i Pakistan. Stadig flere av de gigantiske palasser på den pakistanske landsbygda står tomme store deler av året, og kaster lange, truende skygger over den fattige befolkningen, som får stadig mindre igjen for sine penger.

Her kan du se bilder som HRS har tatt i Pakistan i 2004 fra området der de fleste norskpakistanere kommer fra