Reikvam sier at han vurderer å fremme et lovforslag om å heve den generelle ekteskapsgrensen fra 18 til 21 år, for å unngå diskriminering. «Skal vi ha nye bestemmelser som gjelder ekteskapsinngåelser, så har vi en lov for slikt, nemlig ekteskapsloven. Vi vil derfor sette i gang en diskusjon om en ny nedre grense som skal gjelde alle. Og 21 år er et godt utgangspunkt for en slik debatt,» sier Reikvam til Dagsavisen.no.
Bagkrunnen for Reikvams beslutning ligger i hans og partiets misforståtte tolkning av krav om aldergrense for familieetablering og et tilknytningskrav. Reikvam forstår ikke at reglene handler om betingelser for å få permanent opphold i Norge, og ikke om ekteskapsalder. Han forstår heller ikke at de foreslåtte reglene skal gjelde alle i Norge. For i Reikvams verden er det visstnok bare de med innvandrerbakgrunn i Norge som inngår ekteskap med noen utenfor EØS.
SV og Reikvam klarer ikke å ta innover seg at unge mennesker i Norge utnyttes som levende visum. Dette betyr at unge mennesker her utnyttes i en ekteskapshandel for å gi permanent opphold i Vesten til familie, venner eller andre som familien har utpekt. Det trenger heller ikke være at den unges familie i Norge er de som ønsker et slikt ekteskap, det kan like gjerne være et beinhardt press fra gjenværende familie i opprinnelseslandet. Noen ganger er herboende enig i ekteskapet, andre ganger er det ikke bare uenighet, det kan være direkte tvang, psykisk og/eller fysisk, eller at vedkommende regelrett blir lurt inn i ekteskapet. Det eneste vi vet med høy sannsynlighet, er at den såkalte «familiegjenforeningen» skjer i Norge. Mang en ung kvinne, og også menn, har fortalt den samme historien til HRS: De tvinges, de lures, de trodde de ville – men når ektefellen er i Norge, går det brått opp for mange at dette ikke ble slik de kanskje hadde håpet eller trodd. Noen av disse får lov av familien til å skille seg, andre ikke. De som får skille seg, opplever gjerne at eksmannen «forsvinner» fra Norge – og det er ikke til hjemlandet – men heller i andre land i Europa vedkommende oppholder seg i. Fraskilte hentebruder blir gjerne returnert til opprinnelseslandet, der det venter henne en uviss skjebne. Som fraskilt kvinne havner du langt ned på ekteskapslisten, og familien er ikke nødvendigvis spesielt lykkelig over å få nok en munn å mette. Blant de som ikke får skille seg, er det noen som lever et totalt uverdig liv, mens andre prøver så godt de kan og håper «at neste generasjon» vil få tilgang til de rettigheter som de selv ikke fikk. Kan Reikvam eller noen andre i SV forklare hva som er så humant med dette?
Økt ekteskapsalder i Norge avhjelper ikke på denne type problemer. Reikvam er jo nettopp en av de som hardnakket har hevdet at aldersgrense for å hente ektefelle til Norge vil innebære at spesielt unge kvinner tvangssendes til utlandet for å bli der til aldresgrensen er oppfylt. At dette ikke er riktig fordi tilknytningskravet forhindrer det, går ikke inn hos Reikvam og SV. Men en økt ekteskapsalder vil nettopp kunne få en slik effekt.