8. mars: Ingen fest, akkurat
Kvinnedagen markerer seg mer og mer som den dagen i året det ikke er mulig for kvinner å ha to tanker i hodet samtidig. Den synes å være en dag som skal fylles med konflikter eller beskyldninger. Dette er dagen da vi virkelig kan slå hverandre, kvinner som menn, verbalt ihjel med innlegg og utfall, under togets paroler, ved appeller, på stands, kafeer eller andre sammenkomster.
Kommentar av Rita Karlsen, HRS 8. mars 2007
En lite blikk på noen av dagens aviser er ikke som oppløftende lesning: Det kritiseres over en lav sko og det hudflettes i øst og i vest, fra alle kanter fra venstre til høyre. Høyres
Afshan Rafiq gir arbeids- og inkluderingsminister
Bjarne Håkon Hanssen og barne- og likestillingsminister
Karita Bekkemellem en rett høyre: Det er
deres feil at ikke flere innvandrerkvinner er i jobb.
Dagsavisen, kanskje den avisen med det mest negative kvinneoppslaget i dag, lar somaliskfødte
Saynab Mohamud kritisere at norske feminister ikke har støttet hennes kamp mot kjønnslemelesting. Arbeiderpartiets
Saera Kahn påpeker i samme avis at norske feminister er egostiske. Resultatet er en stilltiende akseptert av at minoritetskvinners grunnleggende rettigheter er blitt krenket. Hun går også til
frontalangrep på mange innvandrermenns kvinnesyn.
I Telemark har
Frp-kvinnene bestemt seg for å
kuppe 8. mars toget med paroler mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og utnytting som levende visum, hvis toget preges av krav om høyere lønn og kjønnskvotering.
Næringslivets
Zahra Moini, leder for pilotprosjektet Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, har ikke noe forhold til 8. mars og tog, men hun skal benytte dagen til å
møte statsministeren.
I Larvik blir det kort og godt slått fast at man
henger etter i den politiske utviklingen, og budskapet er klart: Kvinner på toppen.
Kvinneuniversitetet på Hamar og Kvinneuniversitetet Nord kritiserer at likestillingsarbeid er for urbanisert og etterlyser
regionalpolitikk, mens en kvinne i Hallingdalen erklærer at en
jomfruen i nød er død, og svaret er kvotering.
Siw Ødegaard, gründer av internettportalen Kvinnesiden.no, har i anledning kvinnedagen utarbeidet en heller tvilsom
liste over «tiltak» for kvinner som vil opp og frem i næringslivet.
Fremskrittpartiets Siv Jensen slår til i Aftenposten med at norske feminister er navlebeskuende: «Det er gir meg en kvalmende følelse å se hvordan norske feminister demonstrerer for å få flere kvinner inn i styrerommene, mens innvandrerkvinner mangler de mest grunnleggende rettighetene.» I debattcentralen kommer svarene, der blant annet Aftenpostens kommentator Kathrine Aspaas mener 8.mars er en dag «vi feirer». Men ifølge Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, har vi ikke noe å feire: «I et land som i tiltagende grad preges av normoppløsende tilstander, sitter kvinnen beruset og alene på barer om natten i miniskjørt – og tror hun er fri,» skriver Herland i det oppsiktsvekkende innelgget, for hun mener det ikke er rart at afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen.
