Kjønnslemlestelse

Mens vi venter på Karita og helseundersøkelser

Det begynner å gå opp for flere at helseundersøkelser er et effektivt våpen mot kjønnslemlestelse. Både representanter fra Ap og SV griner på nesen av Rådet for legeetikk sin argumentasjon.

I Klassekampen.no i dag sier innvandringspolitisk talsperson for Ap, Arild Stokkan Grande, et krystallklart ja til helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Grande avviser at det er partipolitisk krangel om temaet, og sier at dette handler om ”faglig vurdering”. Heikki Holmås i SV er mer tilbakeholden, til tross for at SV var med på flertallsvedtaket til Stortinget i 2005, da daværende regjering ble pålagt å utrede hvordan helseundersøkelser kan innføres for å forebygge og avdekke lemlesting. Men Holmås biter heldigvis ikke på argumentasjon fra ”eksperthold”, dvs. deler av legestanden, om at slike undersøkelser er krenkende:

”Å si nei til sjekk basert på bluferdighet knyttet til kvinnens underliv er merkelig. Jeg lurer på om de ville argumentert likt om det var snakk om like dramatiske overgrep mot gutter,” sier Holmås til Klassekampen. Nettopp, så enkelt og fornuftig er dette. Men barnelege og leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, står hardnakket på sitt og får svar fra Hege Storhaug i Aftenposten.no i dag. Markestad skrev nylig i Aftenposten dette: ”Hos guttebarn er undersøkelsen enkel. Han står og trekker bare trusen litt ned slik at legen raskt kan kjenne at testiklene er på plass. En jente må ta av seg trusen, legge seg på undersøkelsesbenken og sprike med bena.” Markestad legger til at dette er ”svært krenkende” for jentene, mens at ”det er enkelt å forklare en gutt at vi må se at ’steinene er i pungen der de skal være’.” Markestad mener slik forklaring er ”alderstilpasset informasjon” etter pasientrettighetsloven. Markestad konkluderer så at undersøkelse av alle jenter i Norge ”er urimelig” fordi risikogruppen er liten, og hva skal man si til ei jente på 1-5 år hvis man skal se på kjønnsorganet hennes, spør han.

Først litt fakta, skriver Storhaug:

”Det er vanlig å bruke bleie på småbarn. Bleien skifter man stort sett ved å legge barnet på ryggen. Og barnet skal helst vaskes. Da ser man gjerne der man vasker. Nesten all kjønnslemlestelse kan ses med det blotte øyet. Barn som ikke bruker bleie, kan sitte i far eller mors fang, mens øyne, ører osv sjekkes. Dernest resten av kroppen. Med trøyen på jenta kan legen ’enkelt forklare’ henne at ’vi må se at’ alt er bra med tissen også. Barn har en tendens til å sitte litt urolig i fanget. Bena går kjapt i ulike retninger. Da kan legen ’raskt’ ta en titt. Legen kan godt ta seg bedre tid til å kikke, da jentebarn av alle slag kan ha utslett, sopp og andre plager. Noen endog synlige tegn på seksuelt misbruk. Alle gutter blir undersøkt flere ganger, selv om svært få (anslått til 0,3 %) ikke har testiklene på plass i pungen ved fødsel. Mens rundt 1 % av jenter som fødes årlig er i høyrisikogrupper for lemlesting; varig livsødeleggelse. Er etikken til Rådet i samsvar med den allmenne helsestandens fornuft og etikk, ja, da har vi virkelig utfordringer som ’raskt’ bør legges på ’undersøkelsesbenken’,” skriver Storhaug. Og rights.no legger til: Før sommeren ligger tiltakspakke ferdig på skrivebordet til Karita Bekkemellem, der helseundersøkelser er et faktum, og dermed er det Norge som leder an i verden for å utrydde den verst tenkelige rituelle overgrepspraksisen mot småbarn.