En fatwa for å følge norsk lov?
Forsker og konvertitt Lena Larsen hevder at muslimer i Norge burde få en fatwa eller flere for å bedre følge norsk lov. Det vil både kunne bedre rettighetene og mulighetene for skilsmisse, og forhindre trygdesvindel. Liker man derimot ikke fatwaen, kan en shoppe rundt, i demokratiets navn og med Allahs velsignelse, etter den mest hensiktsmessige fatwaen?
Kommentar av Rita Karlsen, HRS 11. april 2007Forsker og konvertitt Lena Larsen sier til Klassekampen.no at religiøse råd, eller fatwaer, kan være med å bevisstgjøre muslimske kvinner rundt skilsmisselovgivning. En fatwa, eller religiøst råd, betraktes som et svar fra islamske lærde. Det europeiske rådet for fatwaer og forskning (ECFR) er en instans som gir svar på spørsmål muslimer måtte ha, også i Norge.
”Fatwaene er forsøk på løsninger, slik at man kan praktisere «rett» i forhold til en europeisk virkelighet. Ikke minst innebærer muslimsk nærvær innenfor ikke-muslimske rettslige rammer en utfordring. Dette får konsekvenser for en rekke temaer knyttet til ekteskap og skilsmisse, som er én hovedkategori av spørsmål som stilles,” sier Larsen.
I følge Larsen mener ECFR at ekteskapskontraktens status dreier seg om en sivil kontrakt, ikke en religiøs. ECFR mener hun bidrar til en avklaring av forholdet mellom islamsk rettstenkning og nasjonal lovgivning. For: ”Det dreier seg ikke om enten å følge islamsk eller norsk lov slik enkelte hevder. Norsk lov gjelder på norsk jord,” sier Larsen.
Men samtidig påpeker Larsen at å følge et slikt råd, eller fatwa, er frivillig.
”Dersom en kvinne får et råd hun ikke kan akseptere, kan hun oppsøke en annen lærd for å høre en annens vurdering av det samme spørsmålet. Markedskreftene er med andre ord i sving når gjelder hvilken lærd som blir hørt,” påpeker Larsen.
HRS antar da, ut fra Larsens tankegang, at også menn kan avvise slike råd, hvis de ikke liker svaret. For eksempel i en skilsmissesak. Derimot er det mer uklart hvordan Larsen kan forklare at dette handler om «markedskrefter»? Skal man shoppe rundt, i demokratiets navn og med Allahs velsignelse, etter den mest hensiktsmessige fatwaen?Videre mener Larsen at slike fatwaer, eller islamske råd, også kan hindre trygdesvindel i Norge. Slik trygdesvindel er avdekket ved at man skiller seg etter norsk lov, og slik oppnår en rekke trygdefordeler, men paret er fortsatt islamsk gift. Og da spør vi: Det er vel ikke minst i slike saker at de såkalte «markedskreftene» vil tre inn? Men det kanskje mest besynderlige med Larsens tankegang, er at muslimer i Norge skal trenge en fatwa eller flere for å skjønne at man skal følge norsk lov, om det så gjelder rettigheter og muligheter for skilsmisse eller at man ikke skal drive trygdesvindel. Med andre ord skal fatwaer legitimere norske lover for muslimer? Dette lyder regelrett som en islamist sitt ønske om å introdusere sharia i familiepolitikken i land med ”ikke-muslimske rammer”. Denne tankegangen bør avvises – rett og slett med henvisning til at norsk lov gjelder for alle i dette landet, uansett.