Politikk

Venstrefløyens flørt med totalitære krefter

For ytterste venstrefløy står de vestlige demokratiene for verdens verste ondskap, og arbeiderne var slavene som skulle frigjøres. Men ”slavene” er i dag velfødde nytere av både arbeidstakeres rause rettigheter og velferdsstaten. Den nye ”arbeiderklassen” må skapes. Man ser på dem som kommer fra tredje verden og som er en minoritet. Slik er den slørkledde Asmaa Abdol-Hamid blitt kandidat til det danske Folketinget for Enhedslisten.

Enhedslisten, et politisk parti med likestillingens faner høyt hevet, omfavner en kvinne som bærer symbolet til en av verdens mest kvinneundertrykkende ideologier. Asmaa Abdol-Hamid nekter å håndhilse på menn, lyver om sitt forsøk på å komme på listen til Socialdemokratene (hun ble avvist på grunn av ekstremistiske holdninger), den ene dagen er hun for dødsstraff og den neste dagen er hun mot dødsstraff, samarbeider med den religionpolitiske organisasjonen Minhaj ul-Quran, som står for ren formørkelse. Disse ”innsigelsene” er tydeligvis ikke problematiske når de ytterliggående søker nye kampfeller. ”Min fiendes fiende er min venn”, heter det, og felles fiender for Enhedslisten og islamisten Abdol-Hamid er kapitalismen, USA og Israel.

Mens den ene politikeren etter den andre med muslimsk bakgrunn retter kraftig kritikk mot Abdol-Hamid for hennes holdninger, omfavner ”gode dansker” henne. To kvinnelige partikollegaer bagatelliserer Abdol-Hamids slør og avvisning av å trykke en manns hånd, med at det kun dreier seg om «litt forskjellig skikk og bruk». Karen Sjørup fra Center for Ligestilling mener at stiletthæler er langt mer begrensende for kvinner enn slør. ”De gode” er åpenbart fornuftsmessig og kunnskapsmessig fullstendig tilslørt. At saftig religionskritikk har vært et av de fremste varemerkene for ytterste venstrefløy, inspirert av Marx sine ord om at all kritikk begynner med kritikk av religion, har man i ”den gode tjenestes ånd” kastet på båten. Det snakkes om å bære slør ”frivillig” – og der stopper talen fra venstrefløyens ”kvinnefrigjørere”. Den nye apartheiden – kjønnsapartheiden – er lukket inn i varmen i den desperate jakten på både vestens nye ofre og potensielle velgere. Sviket mot de sekulære kvinnelige og mannlige muslimene er fullkomment.

Elsebeth Gerner Nielsen ikledd muslimsk hodeplagg sammen med statue av «skaut-kvinne». To sider av samme sak?
Men man trenger ikke å gå til ytterste venstrefløy på leten etter de fullblomstrende naivistene. Det Radikale Venstres tidligere kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen, prøver febrilsk å by opp til en verdidans. Med vårlige smil på leppene ikler hun seg slør på en måte som til og med ville blidgjort den alvorstunge Ayatollah Khomeini. Nielsen slår fast at det muslimske sløret er helt forenelig med danske verdier:
”Det er en kamp for ytringsfriheten, et symbol på ytringsfriheten. Alle i Danmark skal ha rett til å ytre seg. Det avgjørende er hva man sier, ikke hva man har på hodet.”
Nielsen proklamerer at hun fører en kamp for ”toleranse og åpenhet”. Den enkelte kvinne skal selv avgjøre om sløret er undertrykkende eller ei, fortsetter Nielsen. Hun forklarer hvorfor hun stiller opp til fotoseanse ikledd slør slik:
”Det er en del av en samlet strategi som skal sette fokus på hvor viktig det er med kulturelt mangfold i Danmark. Hvor viktig det er å passe på de verdiene det danske samfunnet bygger på.”

På lederplass påpeker Jyllands-Posten.dk dette grelle paradokset: Abdol-Hamdis ideologiske åndsfeller som har regjeringsmakten i Iran, har på mindre enn en uke arrestert 200 kvinner og gitt påtale til 3 500. Kvinnenes forbrytelse er at de har våget å fremme selvstendige meninger om hvordan de ønsker å kle seg.

I sin søken etter kampfeller åpner altså ikke bare ytterste venstrefløy seg stadig mer mot frihetsfiendtlige religionpolitiske krefter. Det gjelder også politikkens midte, et illevarslende tegn i tiden på den vestlige kulturs kurs mot en økende selvfornektelse.

Les mer om kontroversene rundt Abdol-Hamid i Politiken.dk