Aps kapitulasjon for SV kan få dramatiske konsekvenser

Storhaug dro i gang debatten med å hevde at Aps knefall for SV i dragkampen om ny utlendingslov, kan føre til et politisk selvmord, tilsvarende det som skjedde for få år siden i Danmark: Socialdemokratiet nektet å ta inn over seg at den høye innvandringen ved henting av nye ektefeller, ikke var forenelig med god integrering. Folket forstod denne åpenbare koblingen, mens Socialdemokratiet lot seg dupere av multikulturalistene i regjeringen den gang, Det Radikale Venstre, og politikken ble ikke lagt om. Socialdemokratiet lå med brukken ryggrad etter nasjonalvalget i 2001. En liknende situasjon seiler opp i Norge nå. SV herjer i regjeringen og stikker alle mulige kjepper i hjulene for å stoppe Bjarne Håkon Hanssen i å begrense hentingen av nye ektefeller og bedre beskytte unge mot transkontinentale giftermål. Men Hanssen nekter å ta opp Storhaugs utfordring. I sitt tilsvar i Dagbladet.no avviser han – uten argument – parallellføringen til Socialdemokratiet i Danmark. Han erkjenner heller ikke at det er en sammenheng mellom vellykket integrering og hvor mange nye innvandrere som kommer til landet. Heller ikke de verdimessige utfordringene vil Hanssen debattere, mener Storhaug, som i sitt svar til Hanssen skriver: ”Hvordan Hanssen kan forsvare at kalde senger fortsatt skal være hovedferdselsåren fra Afrika og Asia til Norge, et land som med høylytt stolthet forfekter likestilling og likeverd, er et burlesk paradoks. Vel så burlesk er det at mangelen på realisme, vil rasere velferdsstaten – som skal være regjeringens fremste utstillingsvindu.” Nettopp de økonomiske aspektene, kommenterer også journalist Jon Hustad i Dag og Tid.no. Hustad peker på at ”i 1975 var det om lag 3 500 personar med pakistansk bakgrunn i Noreg. No er det ti gonger så mange med slik bakgrunn i Noreg. I fjor kunne Dagens Næringsliv fortelja at så godt som alle dei pakistanske framandarbeidarane som var komne hit før innvandringsstoggen, no er trygda. Over helvta av personane med pakistansk bakgrunn i arbeidsfør alder står i dag utanfor arbeidsmarknaden. Tala er mykje dei same for andre med bakgrunn frå Midtausten og nedetter Afrika.” Hustad viser at det har vært en tidobling av ikke-vestlige innvandrere på i overkant av 20 år: ”I 1980 var det 22 000 innvandrarar i Noreg med bakgrunn frå den tredje verda. I 2004 passerte vi 200 000. No er talet på rask veg mot 300 000. I 1986 utgjorde innvandrarar frå den tredje verda 1,1 prosent av folkesetnaden, no er prosentdelen 6,6, kan vi lesa på nettsidene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Ein særs stor del av desse er frå Nord-Afrika, Midtausten og Pakistan. For menn med pakistansk bakgrunn låg uføreprosenten i 2002 i aldersgruppa 55–59 på 45 prosent, for dei med tyrkisk bakgrunn på 55 prosent og for gruppa med marokkanarar på 67 prosent.” Som Storhaug, henviser også Hustad til NHO-beregning som viser at hele oljeformuen spises opp hvis ikke dagens innvandringspolitikk legges om: ”NHO har rekna på kor dyrt det vert om vi held fram med den noverande innvandringspolitikken. Til dette arbeidet har dei fått hjelp av Samfunnsøkonomisk institutt på Blindern. Økonomane har teke utgangspunkt i tal frå SSB. Dei reknar med at innvandringsfolkesetnaden kjem til å verta dobla fram til 2015. I mai i fjor vart svaret presentert i tidsskriftet til NHO, Horisont. Den låge deltakinga i arbeidslivet som mange innvandrarar har, kjem til å kosta Noreg heile oljeformuen. I ein kommentar sa professor Kjetil Storsletten til Aftenposten at den norske innvandringspolitikken hadde ført til altfor store kostnader for det norske samfunnet: ’Å ta inn innvandrere med lav utdannelse fører ingen steds hen. Vi kan ikke fortsette den innvandringspolitikken vi har ført.’ Men det skal vi, har regjeringa vedteke,” skriver Hustad. Hanssen har konsekvent nektet for at Ap måtte kapitulere for SV i striden om ny utlendingslov. Verken HRS eller Hustad tror på Hanssens påstand. Hustad sier: ”Om vi skal tru Klassekampen, vart Jens Stoltenberg ’pottesur’ då Kristin Halvorsen gav melding om at SV ikkje ville ha noka reell instraming av familiesameiningspolitikken. Eg kan skjøna reaksjonen; Stoltenberg har vit nok til å sjå at dette ikkje kan halda fram.»