”Likestillingskampen har alltid gitt påtrykk for å endre holdninger og tradisjoner. Derfor har denne kampen ofte blitt oppfattet som støtende. Dette kan også være tilfelle for minoritetsmiljøer hvor mange kommer fra land hvor kvinnediskriminerende lover praktiseres,” skriver Bekkemellem, og spør: ”Hvordan skal vi forvente at kvinner med minoritets bakgrunn likestilles dersom de ikke har kjennskap til hva likestilling innebærer?”Bekkemellem mener det er vår oppgave å gi kvinner kunnskap om egne rettigheter og informere miljøene om hva som kreves i et likestilt Norge. ”Undertrykkende mekanismer kan forklares, men de må aldri forsvares. Vi skal si i fra enten undertrykkeren forsvarer sin holdning med utgangspunkt i Bibelen, Koranen eller Tanach.” Bekkemellem stiller seg også kritisk til arrangerte ekteskap, som hun mener kan innebære ett eller annet element av tvang: ”Debatten om den tvangen som ligger i mange såkalte arrangerte ekteskap må vi ta, og den angår oss alle sammen.”
Videre fremmer Bekkemellem betydningen av at innvandrerkvinner er delaktige i det norske samfunnet, at de behersker norsk og har arbeidslivstilknytning. ”Integrering av innvandrerkvinnene betyr også integrering av barna deres,” skriver Bekkemellem, noe som er i helt i tråd med det HRS har fremmet i årevis.
Les kronikken hos Arbeiderpartiet.no