HRS, 5. juni 2007
Sosialistisk Venstreparti (SV) klarte å torpedere endringer i utlendingsloven for å beskytte ungdom mot å være levende ekteskapsvisum. Det blir ikke økt alder for familieetablering i Norge, ingen krav om tilknytning til Norge, eller krav om arbeid eller utdannelse for å kunne hente ny ektefelle, melder NRK.no
For inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) må dette være et sviende nederlag. Først stoppet SV forslag om å øke alderen til 21 år ved henting av nye ektefeller fra land utenfor EØS-området, samt et krav om tilknytning til Norge. Dernest foreslo Hanssen en såkalt femårsregel, som innebærer at man må ha arbeidet og/eller studert i fem år etter grunnskolen for å hente ny ektefelle til Norge. Sp gikk med på regelen, men gikk for fire og ikke fem år. Til tross for at det er flertall i regjeringen og på Stortinget for slike endringer, da FrP vil støtte et slikt forslag, og til tross for at det er et stort flertall blant folket for innskjerping av utlendingsloven, klarer SV å både overkjøre folkets vilje og de tusener av unge som trenger beskyttelse.
Hva folket vil
I januar i år kom det frem at et flertall av den norske befolkningen støtter en 21-årsgrense for familiegjenforening ved ekteskap. En meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen avdekket at 71 prosent sier ja til aldersgrense, 13 prosent sier et klart nei, mens drøye 16 prosent er i tvil. Dette gir at syv av ti sier ja, to er i tvil, mens bare en sier nei. Støtten til en aldersgrense har flertall i alle partier, aldersgrupper, inntektsgrupper og landsdeler.
At et flertall i befolkningen støtter en 21-årsgrense for familiegjenforening, burde være en tankevekker for de fleste politiske partier, og spesielt de som har gått knallhardt ut mot et alderskrav – ikke minst SV. For mens SV har kjempet med nebb og klør mot aldersgrense, så støtter hele 60 prosent av SVs velgere en slik grense, mens 20 prosent er i tvil, og bare 20 prosent sier nei.
SVs misforståtte lojalitet gjør dem inhumane
Hvor er SVs lojalitet? Er det faktisk slik at SVs lojalitet er til de kommende generasjoner fettere i tredje verden – og ikke til Norges borgere? Hva slag form for humanisme er i så fall dette?
Her er noen harde fakta:
Over 80 000 barn og unge inntil 19 år har røtter i land der familieavtalte giftermål er normen. I 2015 øker gruppen til minimum 150 000 personer. I dag er det slik at tre av fire i de mest sentrale gruppene andregenerasjon (etterkommere) giftes bort i opprinnelseslandet. Tror SV at forebyggende tiltak gjennom ulike deler av hjelpeapparatet vil stanse den tsunamien av tvangsekteskap som vi står overfor? Kan SV eksempelvis forklare hvorfor hele 80 prosent av norskpakistanske etterkommere som giftet seg i 2004, ”fant” ektefelle i Pakistan?
NHO la dokumentasjon på bordet i juni 2006 som viste at hvis dagens hovedform for ikke-vestlig innvandring fortsetter – det vil si henting av nye ektefeller – spises hele oljeformuen opp innen få år. Hvorfor? Fordi denne innvandringen ikke er bærekraftig. Typisk hentes folk med liten eller ingen skolegang. Svært mange klarer ikke å integrere seg i arbeidslivet i et kunnskapssamfunn og høyteknologisk land som Norge. Dette fører til høyt trygdeforbruk, og i 2015 når eldrebølgen virkelig setter inn, forsvinner oljeformuen ut. SVs politikk raserer således velferdsstaten. Humant?
Å tro at dialog, megling, krisesentre og frivillige organisasjoner skal beskytte de voksende unge massene mot det kyniske spillet som pågår om visum til Vesten, vitner om fullstendig mangel på kunnskap og forståelse for hvilke mekanismer som råder i de aktuelle miljøene. Vi har sett disse mekanismene i full sving og på svært nært hold i en årrekke. Det er kun unntakene blant de unge som klarer å stå i mot det formidable presset som settes i verk innad i storfamiliene og miljøene for å tvinge den unge inn i folden. Det psykiske presset og trusselnivået er oftest voldsomt hvis den unge prøver å sette sine egne behov og ønsker for fremtidig ektefelle i førersetet. Mange kommer en gang ikke til dette stadiet; de er så ”veldresserte” at de aldri vil prøve å ivareta det som skal være deres grunnleggende menneskerettighet: Å velge livspartner av egen fri vilje.
SV lefler med erkekonservative krefter
SV stiller seg skulder til skulder med patriarkene og de erkekonservative og kjønnsfascistiske kreftene, krefter som overhodet ikke ønsker en verdimessig integrasjon i Norge. Krefter som avskyr likestilling. Som avskyr både vennskaplige og kjærlige bånd på tvers av kultur og religion.
SV vil likeledes ha full gass på henting av unge og ofte forsvarsløse kvinner, som kan sluses rett inn i storfamiliene og miljøene som ubetalte tjenere. Unge kvinner som typisk isoleres og dermed ikke lærer seg norsk, og som heller ikke får tilegnet seg grunnleggende kunnskap om Norge. Disse unge kvinnene pålegges hovedansvaret for å oppdra barna – en veritabel katastrofe for svært mange av barna. Og den negative integreringsspiralen akselerer i både tempo og omfang.
Videre vil SV ha full gass på uttransportering av forsvarsløse unge som tvinges til ektesengen i land der menneskerettigheter glimrer med sitt fravær. SV – partiet i det godes tjeneste?
SV anser seg selv som ”det mest humane partiet” i klassen. Derfor kan de eksempelvis ikke øke alderen for familieetablering til 21 år – for alle i Norge –, for det vil være diskriminerende (!). Fri oss fra denne formen for ”antidiskriminering” og ”humanisme”.
Aps selvmord?
SVs snevre menneskesyn, kan bli Aps selvmord. For hvordan skal statsminister Stoltenberg og co klare å forsvare denne politikken ved Stortingsvalget i 2009?
Folket har våknet, og folket lar seg neppe forføre av retorikk pakket inn i fargerikt glanspapir. Daglig erfarer og serveres folket historier fra innvandreres rekker om overgrep mot de mest sårbare, om gjengkriminalitet og dårlig integrering.
Ap og statsministeren valgte å bøye seg for lille SV. Det kan de knekke ryggen på. Den «flerkulturelle lykken» er så skadeskutt, at det spørs om ikke Ap og Stoltenberg har satt seg selv i en posisjon der partiet i neste nasjonalvalgrunde igjen må bøye seg – for folkets røst. Men da kan det være for sent for Ap. Aps kapitulasjon for SV er et gedigent håndslag til FrPs muligheter til å innta regjeringskontorene i 2009. Det var nettopp dette som skjedde i 2001 i Danmark.
Derfor tapte Sosialdemokratiet i Danmark
Det danske Socialdemokratiet hadde sammen med de multirkulturelle forskjønnerne blant sosialistene og de kulturradikale, ført en åpen dørs politikk i så mange år at knapt en eneste vanlig borger lenger kunne unngå i det daglige å se at politikken var i ferd med å splitte opp befolkningen i parallelle samfunn. Tilliten til Socialdemokratiet var ristet i fillebiter. Det er oss nærmest en gåte at Ap og Stoltenberg tar sjansen på å kopiere Socialdemokratiet unnfallenhet i nabolandet.
Etter det danske folketingsvalget i 2001 måtte Socialdemokratiet og de radikale (SR-regjeringen) overlate regjeringskontorene til det verdiliberale partiet Venstre og de Konservative (VK-regjeringen). SR-regjeringens tap forklares først og fremst med deres håndtering av innvandrings- og integreringspolitikken (eller utlendingspolitikken, som den kalles i Danmark).
Socialdemokratiet la heller ikke skjul på at det var utlendingspolitikken som kostet SR-regjeringen livet. Selv forklarte daværende utenriksminister Mogens Lykketoft, senere partileder, tapet ved at de ”kom for sent i gang med å ta hånd om utlendingspolitikken”. Og han la skylden på regjeringssamarbeidet med de radikale. ”Vårt problem er at de målrettede tiltak kom for sent i vår periode til at vi har sett konkrete resultater i form av en bedre integrering. I virkeligheten har vårt største problem vært – også fordi det var interne forskjellige oppfattelser i regjeringen mellom S og R – at vi kom for sent i gang. Det var viktig for oss å holde sammen i regjeringen. Vi har ikke vært enige om hvordan vi skulle takle problemene internt,” sa Lykketoft til Jyllands-Posten (JP) noen måneder etter valget. Han gjentok dette som nyvalgt leder 14. oktober 2002.
Men først på forsommeren 2003 innrømmet Socialdemokratiet at antallet innvandrere hadde betydning for integreringen. Innrømmelsen kom da Socialdemokratiet fremla en rekke forslag til ny integreringspolitikk, og det var nettopp denne innrømmelsen som skapte mest oppmerksomhet i Danmark. ”Det er nødvendig å begrense innvandringen så vi kan fokusere på integrering av dem som allerede er i Danmark,” var ordene som falt, i følge politisk kommentator Ralf Pittelkow i JP 10.mai 2003. Pittelkow betegnet ”innrømmelsen” slik: ”Man kan si at denne sammenhengen lenge har vært barnelærdom hos det store flertallet i befolkningen. Men hos Socialdemokratene har det altså vært et så voldsomt stridsspørsmål internt, at partiet konsekvent har søkt å ikke snakke om det. Unnvikelsen og uklarhetene på dette punktet bidrog kraftig til Socialdemokratiets katastrofevalg i november 2001. Men tidene har altså skiftet. Socialdemokratiet vil ikke risikere å tape nok et valg på utlendingspolitikken.” Socialdemokratiet sluttet seg dermed til de to viktigste elementene i VK-regjeringens nye utlendingspolitikk, nemlig 24-årsregelen og tilknytningskravet.
Trekløverets regjeringsdugelighet
Når nå Ap og Sp har gitt etter for SV, er det god grunn til å stille spørsmål med regjeringens regjeringsdugelighet. Knefallet for SV vil i alle fall ikke bidra til å bedre regjeringens rykte som en «administrasjonsregjering»; mange ord, men lite resultater. Og det kan jo være at velgerne blir lei av å ikke bli hørt, inkludert de tusener av unge som trenger mer enn en hjelpende hånd når skaden har skjedd og de står ribbet for menneskerettigheter.
Vi stiller oss helt bak Hans Rustads kommentar på Document.no i dag: Dette er en sorgens dag.