Rita Karlsen, HRS 25. juni 2007
Debatten om kjønnslemlestelse har foregått i over et tiår i Norge. Det er ingen politisk uenighet om hvor særdeles alvorlig kjønnslemlestelse er. Tvert om er det en bred enighet om at denne praksisen er fullstendig uønsket og skal stoppes. Samtlige offentlige stemmer, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn, tar sterkt til orde mot praksisen. Dette, kombinert med statens internasjonale forpliktelser, legger forholdene til rette for at staten både kan og må innføre tiltak for å optimalt sikre at jenter bosatt i Norge ikke utsettes for kjønnslemlestelse. hvor vi også kom med en rekke forslag til tiltak. Men lite har skjedd, den politiske og mer eller mindre faglige krangelen fortsetter, og norske jentebarn blir fortsatt lemlestet.
En av grunnene til at så lite konkret har skjedd, er at det har vært umulig å fastslå hvor mange jenter som utsettes for dette groteske overgrepet. Sentrale politikere og myndigheter har fått lov å ”gjemme seg bak” manglende tallfesting. Som om det burde ha noen avgjørende betydning. Men nå sliter de litt. Og det på grunn av en modig journalist i NRK, Tormod Strand. Han dro like godt til Somalia med følgende oppdrag: Dokumenter at jenter fra Norge blir kjønnslemlestet. I motsetning til 24 millioner kroner som Barne- og likestillingsdepartementet har brukt i kampen mot kjønnslemlestelse de siste fem år, så leverte Strand resultater. Han kom hjem med oppsiktsvekkende tall og en grusomt god reportasje.
Som første media i Europa avslører NRK at norske jenter kjønnslemlestes på ferie i Somalia. Omskjærere i Somalia fortalte NRK at de har lemlestet mange norske jenter. NRKs Tormod Strand kommer til at ti omskjærere har lemlestet 185 norske jenter, de fleste de siste to årene. NRK påpeker at det i mange år har vært spekulert i om norsksomaliske jenter på sommerferie i foreldrenes hjemland, blir omskåret. Påstandene har vært mange, men det er aldri dokumentert at det skjer. HRS har påstått at dette skjer i stor skala, noe som ble forsterket etter vårt møte med lemlesting i Gambia av fire norskfødte søstere, men å få norske myndigheter til å reagere har vært en tung materie. Begrunnelsen har ikke minst vært at det ”er så få”, og her har noen av de tyngste aktørene som har bidratt til forvirring vært staten selv, for eksempel Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). SHdir har hevdet at 99 prosent av jentene i Norge er utenfor faresonen hva gjelder kjønnslemlestelse. Problemet er bare at dette bygger på tall for de som fødes i Norge, men SHdir har vel fått med seg at en rekke barn fra aktuelle land også innvandrer til Norge? Per 1. januar 2005, altså for to år siden, viste befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå at det var registrert bosatt over 8 000 jenter i alderen 0-19 år fra land der kjønnslemlestelse er en praksis. I underkant av 5 000 av disse var under 9 år, herav 2 500 fra høyrisikolandet Somalia. Og ikke minst viktig: de siste årene har denne gruppen vært i rask vekstAt NRK dokumenterer at omskjærere i Somalia bekrefter at de i stort omfang også omskjærer jenter som bor i Vest-Europa, er et svært viktig bidrag i kampen mot å få stoppet denne praksisen. Ikke minst fordi det også rapporteres at omskjærere forteller at norsksomaliske foreldre er gode kunder – hver sommer – etter skoleslutt i Norge. Også i år.
NRK rapporterer videre at foreldre fra Norge er blant dem som betaler best. 150 kroner er prisen for omskjæring av ei jente. Mødrene begrunner lemlestingen med at døtrene ikke blir gift om de ikke er omskjært.
Norge har i over ti år hatt en egen lov mot kjønnslemlesting, men ingen er hittil blitt dømt. NRK har også fått informasjon at ikke bare blir mange norsksomaliske jenter omskåret på feriereiser til Somalia, men også at omreisende omskjærere fra Somalia besøker Oslo og foretar omskjæringen i Norge. Straffen for lemlesting er opp til åtte år.
Etter NRKs reportasjer og tall ”våkner” nå politikerne tilsynelatende på nytt. Nå innkaller justisdepartementet til hastemøte, melder NTB. Det er Riksadvokaten, politiet i Oslo og politidirektøren som er innkalt til hastemøte denne uken. ”Målet med møtet er å finne ut om politiet kan gjøre mer for å hindre at foreldre sender barn til omskjæring, og straffeforfølge dem som gjør det”, melder NRK. Nå skal Norges mektigste innen justissektoren komme fram til hvorfor ingen er blitt dømt for å ha utsatt jenter for omskjæring. Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i justisdepartementet sier til Dagsavisen.no at hun tror manglende straffeforfølging kan oppleves som om staten ikke tar overgrepene alvorlig. ”Det eneste som er verre enn at man ikke har en straffebestemmelse, er å ha en straffebestemmelse som aldri benyttes”, sier hun.
Vi kan jo gi et aldri så lite tips til hvorfor ingen er dømt: Det er ikke lov for norsk helsevesen, det er altså ikke anbefalt, å se på jenters underliv ved helseundersøkelser. Å skulle de se likevel, som vi vet mange gjør, så har de taushetsplikt hvis de skulle avdekke en lemlesting. Dette er norsk politikk på området. Tro det eller ei. Og det etter flere runder med diskusjoner.
På forsommeren 2003 sendte daværende regjering ved Helsedepartementet til høring et forslag om et lovtillegg i loven mot kjønnslemlestelse. Forslaget innebar å innføre en avvergelsesplikt, det vil si å søke stoppet en forestående lemlesting. Men denne plikten til å hindre kjønnslemlestelse ble ikke omfattet av det Helsedepartementet kalte ”de mildere formene for kjønnslemlestelse”.
I departementets terminologi er den såkalte type 1 og type 2 de ”mildere formene”. De internasjonale og anerkjente typebestemmelsene av kjønnslemlestelse er foretatt av Verdens helseorganisasjon: Type 1 innebærer at forhuden på klitoris fjernes, og vanligvis fjernes hele eller deler av klitoris. Type 2 innebærer at forhuden og klitoris fjernes, i tillegg fjernes de indre kjønnslepper helt eller delvis. Disse formene for lemlesting mente altså Helsedepartementet at Norge ikke skal forsøke å avverge.
Den andre store svakheten ved lovforslaget, var at det ikke skal gis opplysninger om at en kjønnslemlestelse har skjedd. Det vil si en meldeplikt hvis en avdekket en lemlesting. Departementets begrunnelse for å tie om en avdekket kjønnslemlestelse, var at det må foreligge samtykke fra den som er lemlestet – ellers kunne det føre til mistillit og til at lemlestede jenter ikke søker råd og veiledning. En slik kunnskapsløs holdning hos Helsedepartementet er direkte opprørende, noe vi kommenterte under tittelen ”Skal vi tie om kjønnslemlestelse?”.
Resultatet ble at en avvergelsesplikt ble innført i loven mot kjønnslemlestelse, men ingen meldeplikt. I 2004 gikk Arild Aambø, leder av Primærmedisinsk verksted, ut mot loven mot kjønnslemlestelse, som han mente er til hinder for å stoppe kjønnslemlestelse. Etter hans mening ville den ytterligere skjerpingen, den såkalte avvergelsesplikten, medføre at virksomheten går ”under jorden” fordi de er redd for å bli politianmeldt. Denne argumentasjonen er hårreisende, da lemlesting av jentebarn alltid har vært en ytterst lyssky operasjon i Europa. Men Primærmedisinsk verksted er nettopp ett av de sentrene som regjeringen benytter mest i kampen mot kjønnslemlestelse.
HRS presiserte overfor Aambøs argumentasjon at for å avdekke kjønnslemlestelse, må vi også ha et helseapparat som fanger opp at en kjønnslemlestelse er utført. Dette kunne vi gjort hvis det var lov å se på jenters underliv på helseundersøkelsene, på samme måte som gutters underliv blir undersøkt, da for å sjekke om steinene er kommet i pungen.
I mai 2005 var Kommunalkomiteen på Stortinget så godt som overbevist om at helseundersøkelser av alle barn var en riktig vei å gå. I sin innstilling til St.meld. nr. 49 «Om mangfold gjennom inkludering og deltakelse – Ansvar og frihet», ba komiteen regjeringen om å utrede såkalt klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller. Flertallet ba også daværende ”integreringsminister” Erna Solberg (H) om å utrede om ikke dette bør bli obligatorisk. Men Solberg satte seg på bakbeina. Hun gikk knallhardt ut i VG mot å beskytte jenter mot kjønnslemlestelse ved å innføre helseundersøkelser. ”Dette er enormt krenkende overfor jentene,” sa Solberg. Men hva som er så krenkende ved å se på et jentebarns kjønnsorgan, i motsetning til dagens praksis ved rutinemessig å ta på gutters kjønnsorgan ved helseundersøkelser, har Solberg aldri svart på.
Hennes daværende kollega, justisminister Odd Einar Dørum (V) var også taus, men nå roper både Høyre og Venstre på meldeplikt: ”Vi mener det er viktig at leger og andre som i dag har plikt til å avverge kjønnslemlestelse også melder fra når overgrep har skjedd,” sier nestleder i Venstre, Trine Skei Grande til NRK. Men når de samme satt i regjering ville de altså ikke ha det. Negativ til helsundersøkelse var også juristen Gro Hillestad Thune, hun kalte forslaget regelrett ”et slag under beltestedet”. Den samme Thune er nå ute med ”ekspertuttalelser” der hun kritiserer regjeringen nord og ned for å ikke gjøre nok. Beklager Thune, men du er faktisk en av dem som fører til at det ”ikke blir gjort nok”.
I oktober 2006 sa Sosial- og helsedirektoratet blankt nei til helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Direktoratet mente at en slik undersøkelse verken er etisk, juridisk eller medisinsk forsvarlig. Helse- og omsorgsdepartementet sa til Dagsavisen 11. oktober 2006 at det tok ”utredningen til etterretning”. Satsning: den forebyggende samtalen.
I en kommentar fra HRS under tittelen Skammens og sorgens dag påpekte vi at Solberg selvsagt ble svært fornøyd med resultatet fra direktoratet. Det samme ble de såkalte antirasistene, ledet an av Nadeem Butt: ”Det er en riktig konklusjon. Det er ikke riktig å undersøke alle fordi noen få har gjort noe galt,” sa Butt, som selvsagt ikke visste noe som helst om hvor få eller mange jenter i Norge som får kjønnsorganet avskåret.
I januar i år kom det frem i Aftenposten.no at regjeringen vurderer å hente inn det de kaller «afrikanske endringsagenter» for å hindre kjønnslemlestelse av pikebarn.. «Jeg har tro på å hente inn endringsagenter fra innvandrernes hjemland. Kvinner som er engasjert i arbeidet mot omskjæring i land som Somalia, Etiopia eller Eritrea,» sa barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap). Hun argumenterte for å hente slike agenter i Afrika med at de som allerede er i Norge har en tendens til å bli mer konservative enn de som blir igjen. Hun mente at det er viktig å få de som bor her til å forstå at det foregår et arbeid mot omskjæring i deres opprinnelsesland. I tillegg påpekte Bekkemellem at «det er ulovlig også der». Nå har vel kanskje NRKs journalist Tormod Strand lært Bekkemellem noe annet med sin reportasjetur til Somalia.
Samtidig har Bekkemellem tatt til ordet for å innføre observasjon av jentebarns kjønnsorganer for å motvirke kjønnslemlestelse. «Vi har det til vurdering, men har ikke fattet vedtak om det ennå. Noen aktører mener det er riktig, mens andre fraråder det,» sa Bekkemellem til NTB 21. februar 2007. Men Sosial- og helsedirektoratet frarådet – da de står fast på at det kan oppleves som krenkende og kan være i strid med internasjonale konvensjoner.
En typisk fremgangsmåte er at barnet, mellom 0 – 4 år, som er tidsperioden barnet er på barnekontrollene, er på morens eller farens fang uten klær, slik at helsesøster eller lege kan se at hele barnet er ved god helse. Hvordan direktoratet kan få dette til å være «krenkende» er uforståelig. De har også et forklaringsproblem hva gjelder at en undersøkelse av barn kan være «i strid med internasjonale konvensjoner». Det er vel heller antakelig motsatt: at staten ikke forhindrer at jenter kjønnslemlestes, og ikke ivaretar barns helse og organer, om det er øye, ører, nese eller underliv, strider nok mot de fleste konvensjoner – og er mer krenkende for jenter og kvinner som er lemlestet.
Men selv om ikke Bekkemellom lot seg forføre av Sosial- og helsedirektoratet, så gjorde hennes kollega, både i regjeringen og partiet, det. Helsestatsråd Sylvia Brustad (Ap) uttalte til Dagbladet 14. april at helseundersøkelse vil være ”et nytt overgrep mot jentene”.
13. mars i år befestet Rådet for legeetikk at det skal finnes andre etiske retningslinjer for å helseundersøke jenters underliv enn gutters underliv. Obligatorisk underlivssjekk av alle jentebarn for å oppdage kjønnslemlestelse har ingen medisinsk begrunnelse, derfor er det uetisk, hevdet Rådet for legeetikk. «Nesten alle jenter helt ned til tre-fireårsalderen opplever det å bli undersøkt nedentil som svært krenkende. Jentene må ta av seg alle klærne nedentil, ligge på ryggen på undersøkelsesbenken og trekke bena opp og sprike,» sa Trond Markestad, leder for Rådet for (forvirrende) legeetikk.
Dødsstøtet mot Rådet kom heldigvis fra egne rekker. Barnelegene ved St. Olavs Hospital, Arne Kristian Myhre og Dag Bratlid, sablet ned Rådet for legeetikk i Aftenposten den 21. mars. De skrev: ”Rådet for legeetikk v/ Trond Markestad har etter vår mening ikke faglig støtte for sitt syn om at det er uheldig å innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av alle jenter, slik han sier det i Aftenposten av 15.mars.”
Barnelegene ga full støtte til Karita Bekkemellem som vil ha obligatoriske helseundersøkelser, og tok avstand til enkeltes tabubelagte syn på jenters kjønnsorgan: «Det har alltid forundret oss at småjenters underliv skal være et medisinsk ikke-tema. En alvorlig konsekvens av dette er at mennesker er blitt feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot småjenter, ene og alene fordi man ikke har hatt kunnskap om hvordan underlivet til små jenter faktisk ser ut.
Dessuten får små jenter ofte ikke diagnostisert tilstander som kan føre til feilaktig diagnose og behandling for urinveisinfeksjon eller urinlekkasje. Dette kan være uskyldige medisinske tilstander som sammenlodninger av indre kjønnslepper, noe som behandles enkelt med krem. Manglende påvisning av irritasjon og sårhet i underlivet kan også føre til feilaktig behandling for urinveisinfeksjon. Det føles ikke som et overgrep å bli undersøkt.»
De påpekte videre paradokset i motstandernes argumentasjon: «Jenter er ikke en liten gruppe. Jenter utgjør halvparten av barnepopulasjonen. Symptomer og sykdommer fra urinveiene og underlivet er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Begrunnelsen for å undersøke jenters underliv på samme måte som hos guttene gir seg derfor selv. Vi er redd for at nettopp det å begrense en slik undersøkelse til en befolkningsgruppe med antatt høy risiko for kjønnslemlestelse vil føre til en følelse av overgrep hos både barn og foreldre.»
Barnelegene mener at en rutineundersøkelse av jenters underliv vil føre til nødvendig ”avstigmatisering” av denne delen av kroppen, noe som er viktig også av rent medisinske grunner. Men da kom SV kom på banen. Stortingspolitiker og lege, Olav Gunnar Ballo (SV), avvistemeningsløs ressursbruk at alle skal sjekkes, fordi et fåtall står i fare for å bli omskåret.”
Måtte dere alle skjemmes. Og så mye at det øyeblikkelig kommer tiltak på bordet. Tiltak som handler mer om meningsløs dialog. Her støtter vi helt opp om sosialbyråd Sylvi Listhaug (Frp) som sier til NRK.no: ”Nå må de slutte å se en annen vei og snakke om dialog. Alvorlige overgrep mot unge jenter kan ikke møtes med dialog, det kreves handling. De må snarest få på plass et lovverk som beskytter norske jenter mot kjønnslemlestelse. Og da må det offentlige ha anledning til helsesjekker som gjør at vi kan avdekke denne typen kriminalitet,” tordner hun, og legger til: ”Det gjør meg rasende å få bekreftet det vi har fryktet i mange år, nemlig at jenter som vokser opp i Norge, blir utsatt for alvorlig kriminalitet som kjønnslemlestelse er.”
Les relaterte saker
Her kan du også lese kapitlet om kjønnslemlestelse fra HRS-boken Feminin integrering (2003): «En baby kan ikke sladre», kapittel 10 (i pdf-format)
Les også skribent Jan Arild Snoen hos Minerva Online: Bondevik-partiene med blod på hendene der han blant annet sier: «Vi har et effektivt virkemiddel mot dette, nemlig obligatoriske helseundersøkelser av jentebarn fra risikogruppene. Dette har vært en stor suksess der det er prøvd ut, i en bydel i Paris. Likevel har det vært kul umulig å få Høyre, Venstre og Krf med på et slikt tiltak. Isteden har vi fått en lang liste av ”tiltak”, som i hovedsak består av prat og gode ønsker – ”dialog og informasjon”, som det heter på det byråkratiske tomgangspråket som mange politikere ikler seg når de erstatter handling og standpunkt med prat.” Snoen sier at NRK har avslørt det Bondevik-partiene ikke ville vite, og ikke ville gjøre noe effektiv med for å få stanset: Nemlig at norske jenter omskjæres i stort omfang.