Ikke alle sakene politiet får inn, handler om direkte vold. Mange er mer en bekymring for hva som kan skje.
”Spennvidden strekker seg fra drapsforsøk til hendelser hvor vi har handlet proaktivt, det vil si at politiet har hatt preventive samtaler med familien,” forklarer lederen for Rikspolitiets Nasjonale Etterforskningssenter (NEC), Kim Kliver, til magasinet URBAN ifølge Berlingske.dk.
Kliver mener det preventive arbeidet er særdeles viktig: ”De fleste sakene handler om et minimum av trusler, men for oss er det preventive like viktig som å oppklare allerede begåtte forbrytelser. Det er viktig at vi kan reagere så tidlig som mulig, og at vi kan se at noen av innvandrerjentene har oppdaget at vi har dette fokuset,” sier Kliver.
Integreringskonsulent i København kommune, Manu Sareen, mener at æresrelatert vold øker i Danmark. Samtidig påpeker han at økningen kan være et uttrykk for større tillit til sosiale myndigheter, hvilket i så tilfelle er bra. I tillegg mener at det kan være et uttrykk for at innvandrerjenter gjør mer opprør, og at voldsmennene blir straffet for det de gjør.
NEC avviser imidlertid at det har vært en økning av æresrelatert vold i Danmark. De mener forklaringen ligger i økt fokus på problematikken. ”Vi tror ikke det er et økende problem. Vi er i ferd med å eliminere noen mørketall, og flere tør søke hjelp. Noen av jentene har oppdaget at det er kommet en farbar vei,” hevder Kliver.
Han påpeker videre at politiet nå opplever at jenter går til politiet før de forteller deres foreldre om den mannen de har forelsket seg i. Politiet opplever dette som en tillitserklæring, som de vet å ta vare på: ”Jo tidligere vi kommer inn i saken, jo bedre. Det er bra at vi ikke skal sitte og vente på at forbrytelsen er begått, før vi griper inn,” sier Kliver. NEC mener at spesielt innvandrerjentene tjener på det preventive arbeidet, da det å beskytte en jente mot familien og deler av miljøet har større omkostninger for jenta selv.
Danmarks forsterkede innsats og strategi på dette området er en direkte konsekvens av erfaringene fra Ghazala-saken, som før hun ble drept forgjeves hadde prøvd å få hjelp hos politiet.