Om HRS

Bakgrunnen for opprettelsen av HRS

Bakgrunnen for opprettelsen av Human Rights Service (HRS) var erfaring med at særlig barn, unge og kvinner fra ikke-vestlige land utsettes for kulturrelaterte overgrep. Dette kan være frihetsberøvelse, oppdragelse preget av tvang, samt fysisk og/eller psykisk vold, ufrivillig ekteskap, kjønnslemlestelse, såkalt hjemsendelse og/eller dumping av barn og unge, med mer.

Spesielt utsatt er unge mennesker, og i særdeleshet jenter og kvinner. I tillegg registrerte vi at mange av disse faktisk søkte hjelp, f.eks. på skolen eller hos barnevernet, men at deres problemer bare unntaksvis ble forstått. HRS erfarte konkret at det offentlige mangler målrettede tiltak for å møte nye utfordringer i et fleretnisk og flerreligiøst samfunn.Mange aktører har sitt arbeid forankret i et fleretnisk perspektiv, både frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner. Erfaringer tilsier derimot at arbeidet bare unntaksvis preges av samarbeid og formidling. Nye sentrale problemstillinger og kulturrelaterte misforhold blir dermed i liten grad gjort, og dermed kan myndighetene vanskelig iversette nødvendige tiltak. Blant annet hindrer manglende samhandling og informasjonsspredning at beslutnings- og støtteapparatet får kjennskap til hvilke problemer og utfordringer man faktisk står ovenfor i et fleretnisk og flereligiøst samfunn. Dette kan få fatale konsekvenser, for eksempel ved at tiltak iverksettes på galt eller misvisende grunnlag, eventuelt at tiltak ikke iverksettes i det hele tatt.Profesjonell formidling, i betydningen systematisk og organisert informasjonsspredning og kunnskapsoppbygning, er viktig for at ulike stemmer og meninger skal komme frem i offentligheten. HRS’ erfaring er at mange stemmer, ikke minst knyttet til kvinner med annen opprinnelse enn etnisk norsk, ikke blir hørt. Flere forteller for eksempel at den organisasjonen eller etaten de søkte hjelp hos, mente at det de formidlet ikke var av betydning, eller at deres problemer var av en slik karakter at det kunne begrunnes med deres etniske, kulturelle og/eller religiøse opphav, og slik sett kunne aksepteres.HRS sitt arbeid har i hovedsak et kvinne- og barneperspektiv. Vår oppfatning er at integreringsarbeidet i for sterk grad har vært konsentrert om «maskuline» verdier, og vi ønsker en mer ”feminin integrering”. Satsingen på en mer ”feminin integrering” har som utgangspunkt at majoriteten av ikke-vestlige befolkningsgrupper i Norge og Europa kommer fra land med sterkt dominerende patriarkalske strukturer, der kvinners posisjon generelt sett er svak både politisk, rettslig og sosialt.

HRS jobber etter to motto:– Integrer mor, og to tredjedeler av jobben er gjort, for mor integrerer barna.– Viktigere enn å være høyreorientert eller venstreorientert, er å være velorientert.

Og vi har ett viktig prinsipp:

– Aldri kritiser uten å ha konkrete tiltaksforslag!