Huset over eies av en norskpakistaner som er i Norge mesteparten av året. Naboer opplyste at han er buss-sjåfør i Norge. Vedkommende tilbringer 2-3 måneder av året i Pakistan. Huset bevoktes av familiemedlemmer.
Huset over eies av en norskpakistaner som jobber i posten i Norge. Vedkommende var tilstede da vi besøkte området, men ønsket ikke å slippe oss inn (hvilket var uvanlig i Pakistan. Stort sett alle var svært gjestfrie).
Huset over eies av en norskpakistaner bosatt i Drammen. I tilknytning til huset er det en matvarebutikk og en mursteinsfabrikk (Brick Kiln). Slike mursteinfabrikker er det mange av i Pakistan, og de eies av rike pakistanere . De som jobber der er slaver. Disse slavene, hovedsakelig av folkegruppen pathanere eller punjabere, fødes inn i slaveriet. De starter å arbeid straks de er gamle nok, dvs. ved 4-årsalderen. Lønnen er så lav at de har ingen mulighet å livnære seg og familien av den, som igjen tilsier at de må låne penger av fabrikkeieren. Denne gjelda akkumulerer raskt, og barna arver gjelda. Fabrikkeiere selger slavene (og gjelda) seg imellom. Slavene er også tvunget til å handle i butikken som er tilknyttet fabrikken, som selvsagt også eies av fabrikkeieren, og som har et høyere prisnivå enn andre butikker i landsbyen. Både denne avbildede fabrikken, inkludert slavene, og butikken (som er i tilknytning til det avbildede huset) eies av norskpakistaneren i Drammen.
Bildet over: Fra mursteinsfabrikk-området. Her lages det murstein året rundt. «Fabrikken» består av et underjordisk fyringssystem med en høy pipe, hvor mursteinene «bakes». Alt foregår ute, uten noen form for beskyttelse. Varmen fra ovnene er enorme, og tatt i betraktning at temperaturen sommerstid kan være over + 45 grader i skyggen, må heten i disse fabrikkene være umenneskelig.
Bildet over: En av slavekvinnene med to av sine barn. Slavene var utrolige gjestfrie overfor oss som var kvinner, mens menn i vårt følge ikke fikk treffe dem. Dette fordi kvinnene er veldig «purdha», dvs. at de er særdeles sky og «ærbare». De viser seg sjeldent offentlig, og når de gjør det, er de fullt tildekket. Legg merke til at barnet er «snørt». Det er alle spedbarna inntil de er omlag ett år (dvs. inntil de er modne for å lære å gå), og snøringen skal holde barna i ro. Dette antas å henge sammen med at det ville vært helsefarlig å la barn krabbe rundt i området som var meget skittent, og slik sett unngår de sykdommer.
Bildet over er tatt i et overklasseområde i beste Islamabad, der kristne tjenere bor. Området er innringet av en høy mur, slik at ingen «ser» dem.
Bildet over viser en koranskole for jenter. Legg merke til det mindre hvitmalte huset til venstre i bildet: Det er en koranskole for gutter. Men mens jentene bures inn, har guttene det mye friere, og egne terrasser.
Bildet over viser en vanlig dag i en vanlig by i Little-Norway i Pakistan.
Bildet over viser vår tolk (med ryggen til) i samtale med lærere i en av landsbyene.