Hege Storhaug, HRS
Undersøkelsen er utført av forskere ved Høyskolen i Oslo. Den avdekker også at helsepersonellet ikke har gode rutiner på hvordan de skal informere foreldre fra risikoland om det norske lovforbudet, melder NRK.no. Da kan vi også være ganske sikre på at helsepersonellet heller ikke informerer foreldre fra risikoland om de livsvarige og alvorlige skadene som kjønnslemlestelse medfører. Undersøkelsen er svært nedslående, og viser at tross det betydelige fokuset det har vært på kjønnslemlestelse de siste syv årene, er effekten liten. HRS setter likevel et stort spørsmålstegn ved om det stemmer at helsepersonell ikke vet nok om ”hva de skal se etter”. Som en pediater sa i en rettssak om kjønnslemlestelse i Paris i 2003 som HRS fulgte: ”Man trenger ikke å være ekspert for å se om en kvinne er kjønnslemlestet eller ei. Man kan se det med det blotte øyet.” Vi mistenker derfor det korrekte svaret å være: Helsepersonell undersøker ikke jentene, i tråd med anbefalinger fra norske helsemyndigheter.
Vi minner om den glitrende kronikken i siste nummer av Tidskrift for legeforeningen, der det påvises hvordan norske helsemyndigheter – uten faglig grunnlag – fjernet anbefalinger om helkroppundersøkelse også av jenter. Samtidig viderebringer vi følgende triste pressemelding fra regjeringen: Avgjørelsen om Norge skal gjeninnføre helseundersøkelser av jenters underliv, er utsatt nok en gang. Unnskyldningen denne gangen er at Institutt for samfunnsforskning (ISF) først skal levere en rapport om utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. Rapporten skal leveres i mai 2008. Men hvordan skal ISF kunne si noe eksakt om utbredelse så lenge forskerne ikke skal helseundersøke jenter i risikogruppen? HRS er for øvrig bedt av ISF om å stille opp til intervju om svare på disse spørsmålene:
– hvor mange jenter kjenner dere til har blitt omskåret?
– hvordan har denne informasjonen kommet dere i hende?
– vet dere hva som har skjedd med de ulike sakene?
HRS kjenner til 20 – 30 tilfeller (konkret opptelling skal tas senere). Også imamer skal hjelpe ISF å kartlegge hvor utbredt lemlesting av jenter er. Mon tro hvor mange tilfeller somaliske, gambiske, arabiske og kurdiske imamer kjenner til?
Andre kilder ISF skal benytte er disse: informanter innen helsevesen, barnevern, skoler, barnehager og politi, innvandrerorganisasjoner og ressurspersoner fra de aktuelle minoritetsmiljøene.
Om ISF’s rapport vil bringe barneminister Karita Bekkemellem nærmere ønsket sitt om å innføre helseundersøkelser, tviler vi på. Mer realistisk er kanskje nye avsløringer i media av utført lemlesting. Det er gjerne slik det blir fortgang i politikeres handlingsevne…
Regjeringen mener imidlertid at strakstiltakene som ble innført i sommer etter at NRK avdekket at noen kvinner i Somalia sa de hadde lemlestet 185 norskesomalisk jenter, har fungert bra. 53 saker om kjønnslemlestelse er meldt til myndighetene siden juli. 37 av sakene er rapportert til barnevernet, melder Ringblad.no. Det sies ingenting om avdekket kjønnslemlestelse som er meldt til politiet. Det er ingen tvil om at en rettssak om utført lemlesting ville hatt en formidabel forebyggende effekt. Vi lever i håpet om at så skjer.