Statsministeren kontor vil derimot ikke på nåværende tidspunkt kommentere ambassadør Sotouhis forslag. Derimot synes den svenske regjeringen vel fornøyd med sin håndtering av saken så langt, ikke minst knyttet til invitasjon av muslimene inn i maktens sentrum for dialog – som er en annen strategi enn hva den danske regjeringen valgte under sin Muhammed-konflikt. Den danske statsminister Fogh Rasmussen ble av mange kraftig kritisert fordi han ikke ville møte ambassadører for 11 muslimske land til dialog og beklage trykkingen av tegningene. Utgangspunktet for møtet var et protestskriv fra de samme ambassadørene, etter påvirkning fra en gruppe muslimer i Danmark, der de krevde at regjeringen sanksjonerte ovenfor avisen Jyllands-Posten (som var den første avis i Danmark som publiserte karikaturene). Men Fogh Rasmussens grunnholdning var at han ikke er en religiøs leder. Han ville ikke gå i dialog, og slett ikke unnskylde, noe han ikke hadde noe med. Den danske statsministeren ville rett og slett ikke bidra til å blande religion og politikk.
Spørsmålet er hva den svenske regjeringen vil gjøre etter dagens dialogmøtet med muslimene. Er møtet et spill for galleriet, for å prøve å unngå ytterligere eskalering av konflikten, eller vil man la disse aktørene få reell innflytelse? Vi tipper det første, men det kan jo innebære at muslimene opplever seg lurt etterhvert. Det hadde vært mer redelige av den svenske regjeringen å stå opp for ytringsfriheten, og slik sett forsvare og videreutvikle et fritt demokratisk sekulært samfunn, og la religions utfordringer løses innenfor de religiøse rammer. Hvis muslimer mener dette er avvisning, mangel på dialog eller mangel på gjensidig respekt, har vi en svært lang vei å gå.