Med barnets klare blikk på
uforklarlige sammenhenger, barnets åpne spørsmål rundt normer og regler og en
nesten barnslig, naivistisk svart/hvit-strek med filtpenn, har Marjane Satrapi
skapt en tegneserie som allerede har rukket å bli en klassiker. «Persepolis» er
dessuten noe mer enn regimekritikk og religionskrikk av Iran og dets islamske
revolusjon. Marjane Satrapis tegnede univers er også en allmenngyldig
oppveksthistorie.
FILMEN ER tidvis både søt
og humoristisk mot sitt strenge bakteppe av konservativ fundamentalisme. Den
lille jentas familie, dere flere har vært kommunister og aktive
sjah-motstandere, utsettes for mer forfølgelse. Noen blir fengslet, torturert,
dømt til døden. Livet blant barna i denne perioden blir også framstilt som en
katt-og-mus-lek med de strenge revolusjonsgardistene. Barna omsetter punkplater
og Michael Jackson-buttons illegalt som skulle det vært heroin. De varsler de
voksne om husundersøkelser, slik at pappa kan helle den dyre konjakken i do.
Lille Marjane tør å være frekk mot sine chadorkledde lærere og «politisk
opposisjonell» på skolen i en slags forvissning om at mullahene ikke henretter
jomfruer.
Ovenstående er sakset
fra artikkelen ”Irans naivistiske
feminist” på Dagbladet.no.
Se også en kort smakebit fra tegnefilmen Persepolis: