– Hvordan hadde folk reagert om politiet ba menn om å holde seg hjemme?
Tankeeksperimentet kommer fra Ellen Hagen, kjønnsforsker ved Universitetet i Bergen, som mener at det er kvinner som bærer ansvarets for menns handlinger. Og da kvinner som gruppe, en gruppe potensielle ofre, som må reguleres. Derimot er det langt vanskeligere å definere menn som en gruppe, skriver BT.no.
Det var menn sto bak over 90 prosent av alle tilfeller av voldskriminalitet i Norge i 2006. Av de 722 som ble dømt for seksualkriminalitet var 709 menn.Jill M. Loga, dr.polit. og forsker ved Rokkansenteret i Bergen, mener man må se på menn som en gruppe, uten at en av den grunn reduserer alle menn til voldsutøvere. Hun mener poenget er å problematisere rommet for vold i vår kulturelle forståelse av maskulinitet. Loga reagerer videre på at det tilsynelatende er greit å generalisere når det gjelder religion og etnisitet, mens det synes tabu i kjønnsspørsmål.
”Den vestlige kritikken mot islam handler om det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, patriarkalsk makt og voldsbruk. En naturlig kobling vil da være å problematisere forholdet mellom vold og maskulinitet,” sier hun.
Den svenske forfatteren Stephan Mendel-Enk har fremstilt volden i samfunnet som et resultat av det bildet av mannlighet som unge gutter vokser opp med.
”Alle andre forsøk på generaliserende utsagn faller til marken når vi ser den enorme andelen voldslovbrudd som gruppen menn bidrar med,” sier han.
Ragnar Kværness, psykolog ved stiftelsen «Alternativ til vold», hevder at:
”Tendensen til å behandle kvinner på en nedverdigende måte har helt klart en sammenheng med vold og voldtekter. Samfunn med større grad av likestilling har også mindre vold mot kvinner,” sier Kværness.
Han mener det er essensielt å stille spørsmål ved den ”gammeldagse” maskuliniteten og toleransegrensen overfor seksuell trakassering i skolen. Mye av jobben er å mektiggjøre menn på andre områder enn ved å bruke vold.
”Samme hvem overgriperen er, kan jeg helt kategorisk stadfeste at det ikke handler om overkåte menn. Avmakt er et sentralt begrep, og voldtekt er en måte å demonstrere makt på,” sier psykologen.
Det er uten tvil et godt poeng å stille spørsmålstegn ved den kulturelle forståelsen av maskulinitet, og ikke minst om maskuliniteten gis legitimt rom for voldutøvelse. At det i denne sammenheng kan være behov for å definere menn innenfor en gruppe, ser jeg også betydningen av, samtidig som det melder seg et kanskje større – og langt mer betent – spørsmål: Har andelen av økte voldtekter, og ikke minst gruppevoldtekter, noe å gjøre med Norges nye befolkningssammensetting?
Assosiasjonen til et slikt spørsmål ligger neppe langt fra Frps famøse brosjyre ”Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse”, og det er vel også langt på vei forklaringen på hvorfor et slikt spørsmål ikke kan stilles. Men det bør stilles, ikke minst knyttet til at mange av våre nye borgere har opprinnelse i land med sterkt dominerende patriarkalske strukturer, der kvinners posisjon generelt sett er svak både politisk, rettslig og sosialt. Denne ”kulturen” forsvinner selvsagt ikke når landegrenser krysses, og dermed kan den også være en del av oppdragelsen for barn født i Norge. Da er det viktig at vi også griper fatt i mannsroller og maskulinitet i tidlig alder (ikke bare”kvinnerollen”), at vi utviser nulltoleranse både i barnehager, skoler og samfunnet for øvrig hva gjelder forskjellsbehandling med utgangspunkt i kjønn.
Men gjør vi det?
Mitt svar er nei. For eksempel er ”hore” blitt et vanlig begrep i skoler i dag. Min oppfatning er at hore inntil for noen år siden i hovedsak ble benyttet av småpatriarkalske gutter med innvandrerbakgrunn som del av en definisjon av det de mener er jenters manglende ærbarhet. I dag har jeg inntrykk av at de fleste gutter, og stadig flere jenter, har tatt ordet i bruk. Det synes ikke som skolens personell har satt en effektiv stopp for denne utviklingen på et tidlig tidspunkt, og nå er det flere som formidler det jeg oppfatter som reglerett kjønnsfascisme i skoler. Etnisk norske unge jenter forteller at de orker ikke den nedlatende måte de blir behandlet på, og bytter skole for å komme seg til andre miljø. Jenter med innvandrerbakgrunn formidler at de opplever stadig sterkere konformitetspress – de dekker seg til og usynliggjør seg selv. Andre igjen «freaker» fullstendig ut.
Dette kan ikke være en uønsket utvikling. Og slike problemstillinger må utvilsomt være med hvis maskulinitet skal studeres i en kulturkonteks.