Meny

Innvandring

Willoch frykter franske tilstander

Fortsatt innvandring av asylsøkere av det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge, mener tidligere statsminister Kåre Willoch. Det har han ment gjennom to årtier. Likevel mener han ikke at norske myndigheter har vært naive i innvandringsspørsmål. Tvert imot hevder han at antallet innvandere i Norge i dag er som forventet, og at myndighetene ble forelagt slike scenarier allerede for 19 år siden. Hvem er det som bløffer her, Kåre Willoch eller SSB?

HRS

HRS

Publisert:

Av Jens Tomas Anfindsen, HRS 10. september 2007

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det kan ikke være umoralsk å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandringen – for å forebygge konflikter. Det kan heller ikke være umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har.

Dette skrev Kåre Willoch i 1988 i en kronikk i Aftenposten under overskriften ”Innvandringens følger”. Til Dagbladet sier han nå at han fremdeles synes dette er en ”utmerket kronikk” og at han mener det samme den dag i dag.

HRS synes Willoch fortjener honnør for sitt mot til å fremme denne typen resonnementer i det offentlige rom. Ikke minst i en tid der hans eget parti synes å rives mellom apati, naivisme og feighet i spørsmål som har med innvandring å gjøre. Imidlertid er det mer enn bare litt besynderlig at Willoch kan hevde det følgende (sakset fra Dagbladet, våre uthevelser):
Vi prøvde å begrense innvandringen, men det var ingen enkel sak. Store konflikter har ført til store flyktningstrømmer og vi har ikke ønsket å bryte våre internasjonale forpliktelser, sier Willoch, som sier at antallet innvandere i Norge i dag er som forventet.Vi ble forelagt slike scenarier allerede for 19 år [siden] – så vi visste hvor det bar hen, sier den tidligere norske statsministeren.

Én ting er at det fremstår som besynderlig at Norges politiske ledelse for en nitten-tyve år siden ”visste hvor det bar hen” med innvandringen, men at de likevel ikke gjorde noe særlig for å kontrollere den, for eksempel knyttet til familieinnvandring. Kan de ha ment at Norges internasjonale forpliktelser gjennom FN var viktigere enn å forhindre «alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge» ? Hvis det Willoch her sier virkelig er sant, er den daværende regjering skyldig i et nesten ufattelig moralsk svik overfor den norske nasjonen. Willochs utsagn er også besynderlig sett i lys av at innvandringskritikk basert på en påstand om at innvandrerne etter hvert ville bli så tallmessig mange at det ville true både samfunnets stabilitet og nasjonens kulturelle egenart, den gang ble latterliggjort som ”febersyk”, ”skremselspropaganda”, ”konspiratorisk”, ”rasistisk oppgulp”, og lignende. Hvis regjeringen «visste hvor det bar hen», hvorfor informerte de da ikke folket? Og hvorfor ble vi ikke spurt om dette var en ønsket utvikling?