Forskjellsbehandling og diskriminering

Jøde

Bjørgulv Braanen har aldri hørt ordet ”jøde” brukt som skjellsord. Det har vi.

Jens Tomas Anfindsen, HRS

Lørdag skrev politisk kommentator i Dagbladet, John Olav
Egeland, at antisemittismen i Norge vokser og at ordet jøde igjen er blitt et
akseptablet skjellsord. I fokus-spalten i dagens Klassekampen (s. 2) tar
sjefsredaktør Bjørgulv Braanen opp denne påstanden til nærmere drøftning, og
hevder at han ikke engang skjønner hva Egeland mener:

Gjennom et langt liv har jeg
hørt ikke så få diskriminerende uttalelser, både om kvinner, homofile og ”pakkiser”,
men selv etter mange års vandring på Oslos øst- og nordkant, og en god del
reising rundt i landet, har jeg aldri, og jeg gjentar aldri, hørt ”jøde
brukt som skjellsord.

Det har undertegnede. Faktisk så er det slik at mens jeg
aldri, aldri noensinne hørte dette ordet brukt som skjellsord under oppveksten,
har jeg i løpet av det siste halve året hørt det brukt slik ved hele tre anledninger.

Som en høyst personlig og ikke-metodisk gjennomført feltstudie,
la meg fortelle om den første episoden der jeg hørte jøde-ordet brukt som
skjellsord i Norge.

Etter å ha vært i utlandet noen år, kjørte jeg i våres
trikk gjennom Grünerløkka, midt på dagen i en halvfull trikk. Et par seterader
bortenfor meg sitter tre tenåringer av utenlandsk opprinnelse. De er ganske høyrøstede
og kjegler over en mobiltelefon. På det som vel må kunne karakteriseres som
kebab-norsk, roper den ene høyt, ”gi meg tellefonen ’a din jøde”. Mer kjegling
og knuffing. ”Hei, gi meg tellefonen sa jeg, din jævla jøde”, roper vedkommende
en gang til.

Jeg kjente at jeg frøs fast i setet. Vekslet et brydd
blikk med damen rett overfor meg. Hun flakket med øyne, rettet ryggen og så ut
av vinduet. Jeg overveide å utvise sivilt mot og handlekraft, og å gå over til
tenåringene og snakke dem til rette, men fikk meg liksom ikke til det. Kanskje
motet sviktet, eller jeg var bare forvirret. Alle rundt meg lot som om de ikke
hadde hørt hva som ble sagt, selv om jeg er sikker på at flere andre opplevde
situasjonen som ubehagelig.

Dette var første gang jeg hørte ordet jøde brukt som
skjellsord i Norge, og jeg husker at jeg tok episoden til inntekt for at det må
ha foregått et visst stemningsskifte her på berget.

Siden har jeg hørt dette skjellsordet to ganger til. Begge
ganger fra tilfeldig forbipasserende på gaten; begge ganger fra innvandrerungdom.

For hva det måtte være verdt, tenkte bare disse erfaringene var verdt å
meddele.

NB! Les også Nina F. Grünfelds kronikk i dagens Aftenposten: Det gjør noe med en.