– I det alt vesentlige dreier det seg om aviser og grupper som har tjent som talerør for det som er igjen av organisert opposisjon. Jeg oppfatter det som en bevisst kampanje mot enhver som uttrykker avvikende meninger, sier Abdel Razek, som er medlem av styret i Den egyptiske organisasjon for menneskerettigheter.
Razak mener situasjonen er blitt klart vanskeligere de siste par årene. I valgene i 2005 var det etter hans oppfatning større rom for avvikende synspunkter og ytringsfrihet enn noen gang siden 1980-årene. Men etter dette har regimet strammet til, blant annet gjennom grunnlovsendringer som ble vedtatt tidligere i år, og som åpner for nye restriksjoner. Forslag til nye og strengere lover ligger allerede klar til behandling i nasjonalforsamlingen, som tar fatt på en ny sesjon i disse dager. I mellomtiden kveler Det nasjonale demokratiske parti opposisjonsstemmene ved å anlegge rettssaker, skriver Aftenposten.no
Avisredaktører som har avdekket tortur, undertrykkelse og korrupsjon, og som har kritisert regjeringspartiets åpenbare forsøk på å gjøre Gamal Mubarak til president når hans far faller fra, anklages for injurier, ryktespredning eller for å ha skadet staten på en eller annen måte.. En av redaktørene, Wael el-Ibrashi, har intet mindre enn 63 rettssaker gående mot seg på én gang. Selv tror han disse sakene er ment for å skremme, noe som ikke virker:
– Vi demper ikke kritikken. Friheten har en pris, og den er vi rede til å betale. Derfor fortsetter vi som før, sier han.
Flere aktivister uttrykker ifølge Aftenposten skuffelse over at USA ikke har øvet sterkere press på Egypt i denne saken. Det er nok at amerikanske ledere klager over åpenbare brudd på menneskerettighetene, for når den egyptiske regjering sier den vil ha seg frabedt innblanding i «indre anliggender», så ”skjer det ikke mer”. Kildene mener denne ”amerikanske unnfallenheten” har sammenheng med at USA trenger Egypt som støttespiller i Midtøsten, både når det gjelder Palestina-konflikten, krigen i Irak og forsøkene på å danne en moderat arabisk front mot Iran. Men spørsmålet om hvordan USA eventuelt skulle ”utøvet sterkere press”, sier ikke Aftenpostens artikkel noe om.
I Aftenpostens avisutgave fremkommer det videre at flere menneskerettighetsaktivister mener at dersom vanlig politisk virksomhet hadde vært tillatt, ville støtten til Det muslimske brorskap blitt sterkt redusert. Egypt styres i dag etter unntakslover som ble innført etter at muslimske ekstremister i oktober 1981 myrdet daværende president Anwar al-Sadat. Frykten for terrorisme og for en islamsk maktovertagelse utnyttes således til å legitimere begrensinger i den politiske friheten.
For Det muslimske brorskap representerer i dag den største opposisjonsgruppen i landet, det har 20 prosent i nasjonalforsamlingen, og en betydelig større andel av stemmene. Og dette har skjedd til tross for at brorskapet var erklært som en ulovlig organisasjon i Egypt. Men det var på papiret, i praksis deltok de i valget i 2005 med såkalte uavhengige kandidater eller kandidater plassert på lister til lovlige partier.
Og mens de lovlige partiene er underlagt strenge restriksjoner hva gjelder folkemøter og annet, kan brorskapet fritt søke støtte i moskeene. Dermed gjøres brorskapet til et alternativ for å opponere mot regjeringspartiet. Men aktivtister hevder at en rekke av brorskapets medlemmer slett ikke har noe å gjøre i en islamistisk bevegelse.