Jens Tomas Anfindsen, HRS
Yusuf
al-Qaradawi begynner å bli et kjent navn for mange nordmenn. Qaradawi er
uten tvil en av verdens aller mest innflytelsesrike, islamske rettslærde. Han
er tett knyttet til Det muslimske brorskapet, han er leder for Det europeiske
fatwarådet, og han er en høyt respektert rettslærd blant mange norske muslimer.
Lederen for
Institute of Islamic Political Thought i London, Azzam al Tamimi, har gitt
talende uttrykk for Qaradawis betydning:
Når man
snakker om Sjeik Qaradawi, da snakker man om et publikum på hundreder av
millioner muslimer over hele verden, om en som virkelig former den offentlige
opinion … Når Sjeik Qaradawi utsteder en fatwa, da anerkjennes den fatwaen
dagen etter på hundrevis av steder rundt om i verden.
I en helt
uforglemmelig reportasje av Inger Anne Olsen i A-magasinet, fremstilles
Qaradawi og ”fatwabrødrene” i Det europeiske fatwarådet som ganske moderate og
moderne, som krefter som inngir håp for vår fremtidige, fredelig sameksistens
med islam, håp for fremveksten av et liberalt og moderne islam. Men selv om Qaradawis
form for islamisme faktisk gjerne omtales som ”moderat islamisme” (fordi den, i
motsetning til den radikale islamismen, avviser global jihad mot de vantro),
representerer i realiteten Qaradawi et klassisk og konservativt islam som
utvilsomt fremstår som ekstremt for de fleste vestligsinnede mennesker.
Viktige
fatwaer
Qaradawi har bl.a. utgitt fatwaer som:
Foreskriver
straff
eller dødsstraff for utenomekteskapelig sex
Foreskriver
straff
eller dødstraff for homoseksualitet
Foreskriver
dødstraff for apostasi (en apostat som forlater islam i det
stille vil straffes i helvete og det er ikke nødvendig å drepe ham/henne her på
jorden. Men en apostat som motarbeider islam og prøver å vende andre vekk fra
islam, han/hun må ryddes av veien).
Hevder at
det å akseptere det sekulære demokratiet er ensbetydende med
ateisme og utgjør et regelrett frafall fra islam – apostasi – hvilket altså, potensielt, er
straffbart med døden. (Qaradawi går inn for islamsk demokrati, hvilket
innebærer at folket har rett til å velge sine ledere, men hvor sharia utgjør
statens grunnlov).
Foreskriver
at menn har rett, under bestemte betingelser, til å disiplinere sine hustruer med mild fysisk avstraffelse.
Legitmerer selvmordsbomber (”martyraksjoner”) mot sivile
israelere.
Tillater omskjæring av jenter forutsatt at bare en liten,
øvre del av klitoris fjernes. (Men Qaradawi mener ikke at omskjæring er
påbudt).
Foreskriver
at kvinner skal arve mindre enn menn
Det var
også Qaradawi som under karikaturkrisen erklærte fredag 4. februar i fjor for
en «vredens dag” og oppfordret muslimer til å ta til gatene og
vise sin vrede på fredelig og rasjonelt vis, hvilket da blant annet førte til
at den danske og norske ambassaden i Damaskus ble ramponert og brent ned til
grunnen.
Merk også
at Qaradawi er en ideologisk ledestjerne for Tariq Ramadan.
Politisk makt i Europa
Qaradawi har tidligere vakt oppsikt med en uttalelse om at ”islam skal vende
tilbake til Europa som en sierherre»:
Islam will
return to Europe as a conqueror and victor, after being expelled from it twice
– once from the South, from Andalusia, and a second time from the East, when it
knocked several times on the door of Athens.
Uttalelsen
er basert på en hadith hvor Muhammed blir spurt om hvilken by Allahs jihadister
ville komme til å erobre først, Konstantinopel eller Roma. Muhammed skal ha svart at
Konstantinopel ville falle først (og som kjent falt Konstantinopel, nå Istanbul,
for islam i 1453). Dette betrakter islamske rettslærde som en profeti om at
Roma, og Europa for øvrig, nå står for tur. Men Qaradawi forklarer at selv om
Konstantinopel ble tatt ved sverdet, så vil den forestående erobringen av Europa, inshallah,
finne sted fredelig, ved da’wa:
I maintain
that the conquest this time will not be by the sword but by preaching and
ideology …
Kilde: MEMRI
Og i et
TV-innslag som ble sendt på Qatar TV 28. juli forklarer da også Qaradawi nærmere
hvordan og hvorfor han tror den islamske erobringen av Europa vil finne sted:
Europa er nedsunket i materialisme, promiskuitet, umoral, grådighet og egoisme,
men islam tilbyr løsningen, Islam er Europas livbåt. Men igjen
presiser Qaradawi at denne erobringen ikke nødvendigvis vil finne sted gjennom krig.
Qaradawi har en egen evne til å nå ut til massene.