Rita Karlsen, HRS
Det var på et debattmøte om homofile i islam at verken Asghar Ali, styremedlem i Oslo Arbeiderparti og nestleder i Islamsk Råd, eller Muhammed Usman Rana, student og leder av Muslimsk Studentsamfunn, ble oppfattet til å ikke ta klar avstand fra dødsstraff for homofile, slik vi omtalte i går.
Jeg tar som norsk muslim naturligvis avstand fra alle former for vold og forfølgelse av mennesker basert på deres tro, hudfarge, seksualitet og etnisitet. Dette innebærer selvsagt også at jeg tar avstand for dødsstraff for homofile.
Men dette lyder en smule hult i mine ører. For jeg vil gjerne ha avklart hva Asghar Ali mener med ”norsk muslim”. Er dette et bevisst (islamsk) ordvalg?
Jeg spør også fordi jeg registrerer at dette er den samme ordbruken som Muhammed Usman Rana benytter. Rana har i en e-post til undertegnede i dag bedt meg presisere at han uttalte følgende under debattmøtet, også sitert av NRK.no:
Som norsk muslim så er dødsstraff for meg helt utenkelig, det gjelder også dødsstraff for homofili. (Min utheving).
Jeg vil således oppfordre lederen i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, som har annonsert at han vil ha et møte med Asghar Ali for å klare opp hva han sa, til å også bringe med seg følgende spørsmål til Ali: Tar du som muslim avstand fra dødsstraff for homofile?
For så vidt meg bekjent vil et slikt spørsmål bringe oss nærmere kjernen knyttet til utfordringen med muslimer som lever i ikke-muslimske stater. Muslimer er da, i henhold til sharia, pålagt å forholde seg til norske lover. Samtidig er sharia uløselig knyttet til islam, men ikke alle reglene i henhold til sharia kan utøves i samfunnet så lenge samfunnet er ikke-islamsk. Da er det ikke de deler av sharia som kan utøves i den private sfæren som er problemet, men de som mangler både legitimitet og legalitet i samfunnet. For en ”sann” fortolkning av islam og sunna er bindende og gyldig for muslimer.
Homofili er en slik stridskjerne. I Norge er homofili tillatt, og det må (norske) muslimer forholde seg til. Samtidig er homofili forbudt i henhold til islams egne tekster, og islams tekster foreskriver også dødsstraff for homofili. For troende muslimer er det også en plikt etter sharia å utøve jihad med ord, det vil si å påvirke samfunnet i islamsk retning. Deres oppgave er å forsøke å endre samfunnets holdning, altså gjøre homofili forbudt (igjen).
Eller tar jeg feil? Jeg imøteser svar.
Ikke minst blir jeg betenkt fordi jeg etter e-posten fra Rana svarer med at jeg skal påse at hans presisering blir tatt med. Han takker, og sier så: ” Dette standpunkt er for øvrig på prinsipielt grunnlag.”
Skylder også å gjøre oppmerksom på at jeg i går påpekte at Manuela Ramin-Osmundsen var taus, men nå har hun uttalt seg: Til iOslo.no sier hun:
Jeg tar sterk avstand fra uttalelsen. Jeg er imot dødsstraff, og dette er en farlig holdning å legitimere. Spesielt ille er det å legitimere en slik holdning overfor homofile. Vi vil skape et samfunn som har plass til alle, og dette er et dårlig bidrag.