Rita Karlsen, HRS
HRS har tidligere kommentert Aud Talles rapport, der vi stilte spørsmål både ved metode, analyser og konklusjoner. Ikke minst reagerer vi skarpt på at Talle produserer en rapport som ikke er etterprøvbar, hun hopper bukk over metodevalg og eventuelle svakheter ved disse, men tillater seg likevel å fly rett i strupen på NRKs avsløringer – de tar feil, hun har rett. I kronikk i Dagbladet 4. oktober sier hun for eksempel ” … påligger det journalister å granske sine tall og opphavskilder grundigere enn det ser ut til å ha blitt gjort i dette tilfelle.” Forskere derimot, de kan gjøre hva de vil?
Vi har også stilt spørsmål med Sosial- og helsedirektoratets (SHdir) sin rolle. Det er de som betaler for Talles forskning, og det er de som har publisert hennes rapport. Hvordan har SHdir kvalitetssikret Talles forskning? Eller ”kjøper de bare det de får” – hun er jo tross alt professor? Det er ikke betryggende gitt det faktum at SHdir har en sentral rolle i bekjempelsen av kjønnslemlestelse. En hensiktsmessig innfallsvinkel i så måte er jo å ta utgangspunkt i virkeligheten – ikke å konstruere en virkelighet som passer til eget politisk ståsted.
 Ramin-Osmundsen som tause Birgitte? |
SHdir, og underlig nok også Aud Talle, er sterke motstandere av å innføre helseundersøkelser av (også) jentebarns underliv (gutter undersøkes). Det samme er helse- og sosialminister Sylvia Brustad (Ap). Det var derimot ikke den avskjedige barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap), mens nåværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) er pinlig taus. Dette til tross for at HRS oppfordret henne i VG 28. november til å svare på om hun ville ta opp arven etter Bekkemellem.
Hvis de over trodde at de skulle kunne fortsette sitt politiske prosjekt mot kjønnslemlestelse hovedsakelig med mer av det samme (dialog, konferanser og noen penger til ”dem det berører”) under henvisning til Talles ”nye forskning”, så fikk dette seg et alvorlig skudd for baugen i går: Da avdekket NRK at intervjuene i Talles prosjekt kan være et resultat av trusler, negativ påvirkning og bestikkelser. I tillegg gis Talles metodebruk det glatte lag av professor i statsvitenskap og metodeekspert Ottar Hellevik.
På gårsdagens Dagsrevyen kom det frem at NRK kjenner til at Somalilands myndigheter, som kjemper for Somaliland som selvstendig stat, mislikte reportasjene om omskjæring, fordi de skapte et negativt bilde av landet. Etter NRKs reportasjeserie ble derfor omskjærere i Hargeisa (Somalilands ”hovedstad”) innkalt til et møte med representanter fra regjeringen til stede. Gjennom sitt nettverk har NRK funnet to av omskjærerne som var til stede på overnevnte møte (hele intervjuet med omskjærerne):
– Vi ble fortalt at vi ikke skulle fortelle om omkjæring, at vi omskjærer jenter fra utlandet. Vi skulle fortelle at skikken ble stoppet og at vi ikke utøver omkjæring, sier en av dem på telefon fra Hargeisa.
Den andre omskjæreren sier de ble truet.
– «Si at det ikke finnes omkjæring i det hele tatt, ellers blir dere satt i fengsel», ble vi fortalt.
Dette ligner mistenkelig på det de intervjuede omskjærerne i Talles rapport formidler, der det nettopp heter at de ikke omskjærer jenter fra Norge, og at skikken med omskjæringen er i ferd med å opphøre i Somaliland.
De to omskjærerne som NRK har snakket med, sier at de etter dette ikke turte si sannheten til noen. Men overfor NRK bekrefter de at de til sammen har omskåret rundt 20 europeiske jenter denne sommeren. Men dette måtte de altså ikke si til noen.
Videre forteller de to omskjærerne at de fikk penger for å stille opp på møtet med blant annet regjeringsrepresentantene tilstede. Summen var det heller ikke noe å si på, de ble nemlig tildelt 100 dollar hver, om lag 550 kroner, som i Somalia er en betydelig sum. Somalia er et av verdens fattigste land, og fattigdommen har økt de senere år. UNDP hevder at ca. 43 % av befolkningen overleverer på mindre enn 1 dollar pr. dag, mens 73 % overlever på mindre enn 2 dollar pr. dag, ifølge UDs landsider. De to omskjærerne sier at det også var tilstede to kvinner på møtet, som sa de var fra Norge. NRK har sendt et bilde av lederen av en norsksomalisk organisasjon, og de to omskjærerne bekreftet at dette var kvinnen som var på møtet.
Bedre blir ikke det hele av at denne norsksomaliske organisasjonen får norsk statsstøtte, blant annet til arbeidet mot kjønnslemlestelse.
NRK avdekker at lederen av denne organisasjonen også var den kvinnen som i sommer oppsøkte og truet NRKs kilde i Hargeisa, Safia Dualleh Farah. Farah hjalp NRK med å finne de 10 omskjærerne som ble intervjuet. Hun fortalte at hun etter NRKs reportasjer ble oppsøkt av kvinnen på sitt kontor i Hargeisa, der det ble sagt at hun ville miste jobben sin hvis hun ikke trakk tilbake uttalelsene hun hadde gitt til NRK. Farah nektet å bøye seg for truslene.
Lederen for denne norsksomaliske organisasjonen vil ikke stille opp til intervju med NRK, men hun avviser innholdet i reportasjen, og hun nekter for å ha vært med på å presse omskjærere til taushet
NRK konkluderer med at etter all sannsynlighet er det truslene og presset omskjærerne i Hargeisa ble utsatt for, forklaringen på at de 40 omskjærerne i Talles prosjekt ikke nevner norske jenter – og nesten ingen europeiske. De er rett og slett truet til taushet av Somalilands myndigheter, i samarbeid med den norsksomaliske organisasjonen.
Men Aud Talle viser ingen ydmykhet. Hun sier hun ikke fester lit til NRKs opplysninger, og hevder de er lite troverdige. For ifølge henne er det vanskelig å kalle inn så mange omskjærere på så kort tid, i tillegg til at det er usannsynlig at de har fått så mye penger som det omskjærerne sier de har fått. Hun avviser også professor Ottar Hellevik sine kommentarer til hennes rapport. Hellevik sier blant annet i sin bemerkning:
Et så stort sprik i resultater fra undersøkelser av samme fenomen innenfor samme tidsrom viser at en eller begge undersøkelser må være beheftet med metodiske problemer som har påvirket resultatene. Nedenfor diskuteres det mulige årsaker til avviket. Det er så stort at det mest nærliggende er å tenke seg at enten de som har gjennomført undersøkelsene eller de som har gitt informasjon har hatt ønsker/forventninger om et bestemt utfall som har påvirket atferden deres. For de som gjennomførte undersøkelsen kan et slikt ønske ha påvirket hvordan de gikk fram ved utvelgingen av informanter og gjennomføringen av intervjuene, for informantene kan det ha ført til at de ikke gir sannferdige svar.
Deretter griper Hellevik fatt i utvelgelsen av informantene og informantenes svar, hvor både Talles såkalte ”tilfeldige utvalg” og hennes analyse av informantenes troverdighet, gis det glatte (metodiske) lag.
Talle derimot står på sitt: Hun sier i en kommentar at hun med sin lange erfaring fra feltarbeid i stor grad er i stand til å se om folk lyver eller ikke. Men hun utelater å si at det ikke er hun selv som har gjennomført intervjuene i Somaliland. I Talles rapport (side 21) står det at hun samarbeidet med Amina Milgo Warsame og Asmahaan Hassan, som oppgis å tilhøre Somali Women Research and Action Group, SOWRAG. Warsama og Hassan skal ha organisert, rekruttert og trent fire intervjuere til å gjennomføre studien. Ett internettsøk på Amina Milgo Warsame forteller at hun har bodd 20 år i Sverige, og har tilknytning til Norge, blant annet ved å ha deltatt på arrangermenter i regi av OK-prosjektet, der også Aud Talle har vært ressursperson, før hun gikk over i denne rollen til SHdir. På Warsames CV fremkommer det at hun i tillegg til sitt faglige arbeid er politiker i Somalia, der hun representerer The Justice and Welfare party.
Divisjonsdirektør Frode Forland i SHdir er imidlertid ikke så skråsikker lengre. 2. oktober het det at Talles rapport var den første konkrete tallfestingen av den grusomme skikken – utarbeidet av norske myndigheter, og han påpekte:
– Vi har grunn til å feste lit til det arbeidet som professor Talle har utført. Oppdraget ble gitt i 2005 og intervjuene startet da. Og de ble sluttført i sommer, sier divisjonsdirektør Forland.
Nå påpeker han at det ikke er akseptabelt hvis Talles rapport er påvirket av press og trusler.
Aud Talle har klart et forklaringsproblem, og hun bør selvsagt prøve å rydde faglig opp. Viktigere er det derimot at SHdir tar en intern diskusjon på hvordan de håndterer bestilte faglige utredninger, og hvilken relasjon de har til avsenderen. Men aller viktigst er det at statsrådene Brustad og Ramin-Osmundsen kommer på banen: Det er totalt uakseptabelt at en forskningsrapport kan være basert på trusler og press. Det er totalt uakseptabelt at en norsk organisasjon som kan bedrive slik form for trusler og press mottar offentlige midler. Statsrådene må prioritere å finne ut hva som har skjedd i denne saken. I tillegg må de finne ut hvordan skal de sikre at deres eget beslutningsgrunnlag er gyldig og pålitelig. Og, sist, men ikke minst: kan de snart bestemme seg for hvordan Norge skal sikre at norske jenter får beholde sine kjønnsorgan?