Det var på et møte arrangert av Arbeiderpartiets homonettverk på onsdag at barne- og likestillingsminister Ramin-Osmundsen (Ap) uttrykte at det er positivt at Islamsk Råd Norge (IRN) har bedt det europeiske fatwarådet om hvilken offisiell holdning europeiske muslimer skal ha til dødsstraff. Hun tror det kan bety mye for homofile muslimer også utenfor Norges grenser.
– Jeg tror Islamsk råd er på riktig vei, og at de med å henvende seg til det europeiske fatwarådet kanskje har mulighet til å påvirke andre europeiske land, sa Ramin-Osmundsen ifølge Blikk.no.
Hvorvidt det er positivt, må vel nødvendigvis henge sammen med hvilket fatwaråd som kommer. Hvis svaret blir mer en tåkelegging enn en klar holdning, eller enda verre: det tas ikke avstand fra dødsstraff for homofile, kan det vel heller bidra til å skape mer uro. Men der har Ramin-Osmundsen et ris bak speilet:
– Hvis de ikke går entydig ut mot dødsstraff mot homofile må vi vurdere om det å kutte i statsstøtten er en adekvat reaksjon.
Spørsmålet er jo selvsagt om å frata statsstøtte er et egnet virkemiddel.
– Det er en veldig vanskelig oppgave å finne en egnet reaksjon i et slikt tilfelle. Å kutte statsstøtten får ringvirkninger i den grad at vi må vurdere støtten til alle trossamfunn som på et eller annet tidspunkt har gått aggressivt ut mot homofile. Det kan få ringvirkninger som påvirker dialog, forandring og vår påvirkningskraft. Media er opptatt av muslimers fordommer mot homofile, med rette. Vi skal også ha sterkt fokus på muslimske miljøers holdninger til homofile, sa Ramin Osmundsen.
Men om Ramin-Osmundsen er positiv til IRN, så er ikke Høyres Afshan Rafiq like begeistret. Hun sier til Dagsavisen.no at IRN nærmest er fraværende i samfunndsdebatter knyttet til islam. Hun mener IRN ikke er offensive nok i debatter om islam, og spesielt med tanke på kvinner.
– Vi har hatt mange debatter i Norge den siste tiden, blant annet om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Islamsk Råd er flinke til å komme med en setning: «Ifølge islam har kvinner en stor plass i samfunnet», men aldri kommer de i forkant av debattene, og tar opp utfordringer kvinner og muslimer møter i Norge, sier Rafiq.
Hun setter et spørsmålstegn ved IRN sin rolle som brubygger mellom islam og det norske samfunnet, og etterlyser et sterkere engasjement.
– Jeg føler ikke at de klarer å komme på offensiven. Enten er de i forsvarsposisjon, eller så unngår de å ta opp viktige debatter ved å ikke stille opp. Som det øverste islamske organet i Norge har de et ansvar for å delta aktivt, det nytter ikke å skyve problemene under teppet, sier Rafiq.
IRNs leder, Senaid Kobilica, avviser at de ikke engasjerer seg i kvinnespørsmål, og hevder at det er de muslimske kvinnene som er passive.
– Vi har ingen problemer med å akseptere kvinner i Islamsk Råd. Alle dører er åpne. Men kvinner viser ikke så stor interesse til å bidra, så det er dessverre de som er problemet, ikke oss, sier Kobilica.
Tidligere leder av IRN, konvertitten Lena Larsen, mener det er kunnskapsløshet om islam og muslimer i Norge, spesielt hos media. Selv mener hun at media behandlet henne som en ”mørkekvinne” da hun ble leder av IRN:
– Jeg trodde jeg skulle få spille en rolle som brubygger mellom muslimer og det norske samfunnet, men ble i stedet framstilt som en mørkekvinne av media. Plutselig var jeg en skurk, og på imamenes side, sier Larsen.
Larsen etterlyser et mer individrettet fokus på muslimer.
– Det menneskelige blir borte, fordi man blir presentert som stereotyper.
Som eksempel på stereotyp presentasjon fremhever hun debatten om muslimske kvinner – med hijab som hovedtema.
Med dette peker Larsen på et sentralt problem. Nemlig at det er noen tema muslimer ikke ønsker å diskutere, hijab er så klart ett av disse, mens for andre tema vil dem ikke ta stilling, og da er jo dødsstraff for homofile et nærliggende eksempel. De som har fulgt hijabdebatten, ikke minst i kjølevannet av Hege Storhaugs siste bok, Tilslørt. Avslørt, registrerer nok hvor lite vilje det er til å ta en substansiell debatt.