Særkrav fra muslimer begynner å bli en vanlig hendelse som vanskelig kan karakteriseres som en nyhet. Derfor er dagens artikkel i Dagsavisen, under tittelen ”Mangler halal på sykehusmenyen”, å betrakte som et ledd i en heller ugjennomtenkt problemstilling fra avisens side.
For hvorfor skal halalmat tilbys til muslimer hvis ikke andre grupper kan kreve noen form for særbehandling? Eller hvorfor skal muslimer forfordeles fremfor andres eventuelle individuelle behov? Avisen svarer indirekte selv med å påpeke at muslimer er ”mange nok”.
Dagsavisens utgangspunkt er at Ullevål sykehus ikke tilbyr sine pasienter halamat. Det vil si mat som er slaktet etter muslimske regler. Regler som sier at dyret ikke skal bedøves før strupen skjæres over. Det eksisterer nemlig retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet, hvor det står at halal ikke er tillatt i helseinstitusjoner. Men som Dagsavisen påpeker – disse retningslinjene er jo hele 13 år gamle.
– Vi har valgt å holde oss innenfor det myndighetene anbefaler. Så lenge retningslinjene sier at halal ikke er tillatt, har vi ingen planer om å ta det inn i menyen, forteller kjøkkensjef Vidar Arnesen ved Ullevål sykehus.
Han understreker at muslimske pasienter kan velge både vegetar og fisk, og at de derfor får et forsvarlig kosthold når de er innlagt.
Atle Wold, seksjonsleder ved tilsynsavdelingen på Mattilsynets hovedkontor, mener derimot at retningslinjene for halalmat på 1990-tallet ikke kan sammenlignes med dagens situasjon.
– Halal-kjøttet er like trygt som kjøtt slaktet på norsk vis. Men det er selvsagt opp til den enkelte virksomhet å avgjøre om de ønsker det på menyen, forteller Atle Wold.
Da må det ha gått Wold hus forbi at det nye EU-regler nå kan føre til at det nesten 90 år gamle norske forbudet mot slakting av dyr uten bedøvelse blir opphevet. Det er hensynet til muslimer og jøder som gjør at EU vurderer en ny forordning. Disse reglene vil også få konsekvenser for Norge, som igjen vil medføre at Wolds utsagn ikke lenger vil ha gyldighet.
Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, mener også at retningslinjene bør revideres. Hun kan også opplyse om at dette skal skje i løpet av neste år.
– Det er nødvendig med en revidering av retningslinjene, blant annet de som omhandler ulike matkulturer, bekrefter Haga Rimestad.
Da er det å håpe at EUs eventuelle nye regler også blir tatt hensyn til.
Men Dagsavisen er tydeligvis av den formening at halamat bør være et tilbud på norske sykehus. Derfor påpeker de da også at andre sykehus i Oslo gjerne (!) serverer halalmat til sine pasienter.
– Vi tar alle etniske grupper blant våre pasienter alvorlig. Muslimer er i klart flertall blant de ikke-norske, og de har derfor fått et klart definert tilbud. Når kjøtt står på menyen er det garantert halalslaktet. I dag har vi fisk, så da tilpasser vi retten med et kjent krydder, slik at de kan kjenne seg igjen i smak, sier kjøkkensjef Frode Holland, Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Siterer Dagsavisen, uten å stille spørsmål ved om ikke dette er vel mye ”dem og oss”, med utgangspunkt i etnisitet, som vi ellers søker å bekjempe. For Dagsavisen tror dette handler om likeverdighet, og de siterer derfor klinisk ernæringsfysiolog Tonje Mellin-Olsen:
– Målet vårt er å gi alle pasientene en likeverdig behandling. Dette betyr at vi må tilpasse behandlingstilbudet til den enkelte. Det er synd hvis de gamle formuleringene i retningslinjene stopper et likeverdig tilbud på andre sykehus, sier Mellin-Olsen.
.jpg)
Da har vi gleden av å tipse Dagsavisen om at islams kvinnesyn er et problem ved norske sykehus, da blant annet ved at kvinner kan ha problemer med å dekke seg til på korrekt muslimsk vis når de er pasienter. Dette kan løses ved sykehusburka, slik det er gjort i England. Kvinner kan også ha problemer med å forholde seg til en mannlig lege, noe som kan løses ved at bare kvinnelige leger behandler muslimske kvinner. Ditto kan muslimske menn har problemer med kvinnelige leger, som kan løses på samme måte med motsatt fortegn, eller kanskje rett og slett ved kjønnssegregerte sykehus? Hvis man er sengeliggende kan det dessuten være problemer med å vende seg mot Mekka når en skal be, som kan løses, som i England, ved at sykehuspersonalet fem ganger om dagen vender sengene mot Mekka under bønn.
Det handler da om (en eller annen form for) likeverdighet?