Måned: desember 2007

Datteren til en britisk imam lever under politibeskyttelse og i frykt for livet, truet av islamister. ”Hannah” (32) konverterte til kristendommen etter at hun rømte hjemmefra som sekstenåring for å unnslippe et tvangsekteskap. Femten år senere har hun byttet bosted mer enn 45 ganger, og er fremdeles på flukt. Senest for en måned siden ble hun utsatt for en ny bølge av trusler, og britisk politi har nå intensivert sikkerhetsopplegget rundt henne.

I en verden i hurtig forandring har de heldig stilte rike muligheter til å utnytte de mindre heldig stilte. Det internasjonale humanitærbyråkratiet byr på rikelig med slike muligheter, og har viklet seg inn i en orgie av misbruk. Bistandspengene ruller -- og den internasjonale godhetsindustri høvler av enorme summer til eget forbruk.

Muslimske interesseorganisasjoner pleier å være raskt ute med sårede følelser når noen fornærmer islam. Islam er egentlig fredelig. Religionen er kapret av ekstremister. Islamkritikerne er fobiske. Slike ting hører man ofte fra selverklært moderate muslimer. Men hvor er disse moderate muslimene når islamske domstoler pisker, forfølger og henretter mennesker for sin tros og overbevisnings skyld? Utgjør ikke ugjerningene som begås av verdens shariadomstoler en langt større fornærmelse mot islam enn all verdens karikaturtegninger? Slik spør Ayaan Hirsi Ali i en fersk op.ed.-artikkel i The New York Times.

De nye innvandringsmotstanderne er norskpakistanere. Mens det for ti år siden var høyresiden, og de høyreekstreme, som ville stenge grensene slik at vi heller «kunne ta våre på våre egne», er det nå flere og flere profilerte norskpakistanske politikere som argumenterer på samme måten. Utviklingen har potensial til å endre spillereglene i norsk innvandringsdebatt radikalt.

En flau stank av selvgodhet brer om seg i landet. Det har gått så langt at det nå er fullt mulig å kritisere aspekter ved andre menneskers kultur uten å bli kalt rasist. Og det er ikke lenger bare taxisjåfører og sydenpensjonister som raljerer. Til og med mennesker som kan lese og skrive har begynt å gulpe opp denne perspektivløse gallen. Har de glemt hele kulturrelativismen?

Kommunismens sammenbrudd fikk store ringvirkninger for europeisk venstreside. For SV og Ny Tid sin del ble det knapt mer enn et lite skvulp. Det skriver Pål Veiden, prosjektleder i Civita, og Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier, i en kronikk i siste utgave av Ny Tid. De har gått igjennom Ny Tid-årgangene 1975-1989, og hevder at disse avisene reflekterer en seiglivet og systematisk virkelighetsfornektelse fra norsk venstreside og SV sin side. Evnen eller viljen til kritikk mot kommunistregimene i Øst ser ut til å ha vært nær fraværende; evnen til bortforklarende rasjonaliseringer enorm.

LANDET SLÅR SPREKKER: Det norske fellesskapet slår sprekker. Nye og gamle konflikter blir skarpere, skriver Dagbladets kommentator John O. Egeland. Han mener at ”dype kulturkonflikter” tærer på samfunnets grunnkapital, tilliten. Det er så man gnir seg i øynene når man leser. Er ikke både Dagbladet og Egeland selv blant dem som ivrigst har heiet frem de kulturkonfliktene som vi nå så smått begynner å høste fruktene av?

De siste fem månedene er 40 kvinner drept «i Allahs navn» i byen Basra i Irak. De har måttet bøte med livet fordi noen mener de har oppført seg i strid med islam ved, for eksempel, ikke å følge islamsk kleskodeks. Kvinner i den sørirakiske byen er overbevist om at det er væpnede sjiamuslimske grupper som står bak drapene. Disse gruppene tvinger kvinnene til å iføre seg hijab og en klesdrakt som er i tråd med islams lære.

Tysklands kansler, Angela Merkel, tar avstand fra planene om å skape et euro-arabisk frihandelsområde. Frankrike har vært en pådriver i det euro-arabiske integrasjonsprosjektet helt siden syttitallet, og president Nicolas Sarkozy har profilert seg som en sterk tilhenger av en euro-arabisk handelsunion. Men Merkel mener hele ideen er ”meget farlig”, ”kan føre til en oppløsning av Europa i dets kjerneområde” og utløse ”eksplosive krefter”.

Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) mener det er positivt at Islamsk Råd Norge (IRN) kontakter det europeiske fatwarådet for å klargjøre hvilken holdning europeiske muslimer skal ha til dødsstraff for homofile. Men Afshan Rafiq (H) kritiserer IRN for å være for passive. Lena Larsen, tidligere leder av IRN, kritiserer medias kunnskapsløshet – og at debatten handler om hijab.

Europa er attraktivt for personer fra fattige land som ikke har utdanning. Utdannede personer velger heller å dra til USA eller Australia. EU-kommisjonen ønsker derfor å legge til rette for å hente inn utdannede innvandrere. Men flere av medlemslandene sier nei. Den tyske arbeidsmarkedsminister minner om alle de arbeidsløse som er i Tyskland. - Kom til oss og hent folk, sier han.

I et debattinnlegg i Dagbladet, forrige uke, uttrykker sosialmedisiner Per Fugelli indignasjon over rasisme og intoleranse. "Og det er jo forbilledleg. Det merkelege er at han gjer seg dummare enn han er, og slik utøver han sjølv sin intoleranse”, skriver Marielle Minutella i et tilsvar i dag, og fortsetter: ”Men når han påstår mellom anna at «innvandrere tar med seg stolte familietradisjoner og gode dyder og verdier frå Koranen», då er dette faktisk meir ondskapsfullt, på ein infam måte.”

HRS RADIO: Nå er det her, Ukemagasinet for uke 49. Klikk på webradio-ikonet til høyre for å høre ukens radiosending med nyheter og aktualitetsstoff.

INNLEGG I DAGSAVISEN: Magnus Marsdal presenterte 30.11. en helt usedvanlig manipulerende artikkel om hva Human Rights Service (HRS) skal ha skrevet om de siste innvandreropptøyene i Paris. Gjennom forvirrende bruk av løsrevne sitater, forsøkte Marsdal å skape inntrykk av at HRS mener at «kjernen i de voldelige opptøyene» skyldes «islamismens fremmarsj». Dette er ikke HRS' mening, og vi har heller aldri sagt eller skrevet noe som med rimelighet kan tolkes dit hen.

Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni. Det hevder antropologen Uli Linke i et intervju som publiseres på Forskning.no i dag. Det antropolog Linke har ”glemt” å ta i betraktning, er mengden av svart, rasistisk motivert vold mot hvite.

Iranskfødte Nahal Tajadod er fransk statsborger. Men det betyr lite når hun er i Iran. Så lite at hun har skrevet en bok om det. Helle Merete Brix presenterer boken "Passeport à l'iranienne" - som hun kaller en humoristisk roman om et alvorlig tema.

13.10.06. En kvinnelig støttelærer i England er suspendert fra jobben fordi hun nekter å ta av seg det heldekkende sløret.

28.11.06. Burkaen må av i passkontroll, også niqab (heldekkende slør), i Danmark. Kvinner som bærer burka eller niqab må forberede seg på at de må fjerne disse plaggene når de krysser danske grenser.

20.12.06. Storbritannias mest ettersøkte stakk av fra landet med søsterens pass - og ikledd hennes niqab.

Inspirert av religionshistorikerne Kari Vogt og Torkel Brekke, skriver lærer og samfunnsfagsstudent Jan Even Sandal, i dagens Dagbladet, at hvis man ikke forstår islamistenes historiske referanserammer, så forstår man heller ikke deres følelse av ydmykelse og avmakt, og deres ønske om å styrke islam som politisk og sosialt system. Dette er sikkert riktig, men hvilke konsekvenser skal vi trekke av denne erkjennelsen?

Etter at dansk politi i juli 2006 begynte å registrere forbrytelser som kan relateres til såkalt ”ære”, er 170 slike forbrytelser registrert. Politiet tror dette bare er toppen av isfjellet. Personer med pakistansk, tyrkisk og irakisk opprinnelse er overrepresentert.

Helsepersonell på sykehus i England skal sørge for at muslimske pasienter får trillet sin seng mot Mekka fem ganger daglig, slik at de kan be på korrekt vis. Stadig flere retter kritikk mot ordningen, og hevder at tilpasningen til muslimske skikker har gått for langt.

22.01.07: Taslima Nasrin oppfordret muslimske kvinner til å brenne burkaen. Nå vil muslimer kaste henne ut av landet.

Neste år skal det feires! Da er det mangfoldsår, og regjeringen har satt av i overkant av 36 millioner kroner til å feire det etniske og kulturelle mangfoldet i ”Det nye Norge”. Men bak alle spontane gledesmanifestasjoner, vil det være et ris bak speilet. De statlige institusjoner som ikke er med på feiringen, kan komme til å merke det ved fremtidige statsbudsjett. Det advarte kulturminister Trond Giske om, da han presenterte programmet for Mangfoldsåret, mandag.