Ut i verden med enkle ideer til de fattige

Hege Storhaug, HRSKonseptet ”M.A.D with ideas” virker like enkelt som det er genialt. Og målet er ikke snaut: Rebecca Mahboubi og Majgan Heydari håper starten i Buenos Aires er starten på en farsott som kan spre seg til større deler av verden. En selvgenererende spiraleffekt. Og hva er så konseptet?

– Se for deg en gammel fattig dame som prøver å selge noe så unyttig som servietter til besøkende på restaurant. Men hva hvis hun heller solgte sigarer? Selvsagt vil avsettingen hennes øke betraktelig. Og tenk kaffe. Vi kan gå til en kaffeprodusent i Argentina og si: Gi oss 20 ekspressomaskiner. Vi sørger for folk som kan selge kvalitetskaffe på gaten. De promoterer din kaffe, og etter en stund er ekspressomaskinene tilbakebetalt, og kaffeselgerne fortsetter å selge og promotere akkurat din kaffe. Det er jo en win-win-situasjon. No one looses, forklarer Mahboubi, full av engasjement og overbevisning.

Majgan Heydari og Rebecca Mahboubi er ”M.A.D with ideas” – og nå går ferden ut av Norge

De har allerede vært i kontakt med Coca-Cola i Norge, som hjelper med kontakt til Coca-Cola i Argentina. De har opprettet direkte kontakt med en større veledighetsorganisasjon i Buenos Aires, som skal hjelpe til med å guide dem inn i byens fattige områder – til deres fremtidige samarbeidspartnere. Mahboubi, som ble kåret til en av Norges ti fremste internasjonale kvinner for sin forretningssuksess Bagel & Juice, og nå kafeen Mabou i Hegdehaugsveien (som visstnok Krumpen trives godt på), har ettertrykkelig bevist at hun kan buisness. Men nå er det ikke snakk om buisness på egne vegne, men på vegne av de trengende. Både hun og venninnen, fysikeren Heydari, fikk nok av materialisme og jaget etter personlig karriere. Det ble en tomhet i livet, et savn etter å gjøre noe konkret for andre som ikke er født på livets solside. Et savn etter tilfredsstillelsen over å kunne løfte frem andre og slik spre glede, selvtillit, stolthet og fremtidstro. Derfor hoppet Heydari av karrieren ved Radiumhospitalet. Derfor har Mahboubi foreløpig leid ut kafeen Mabou, som så skal selges. Hele fjorårets overskudd fra kafeen er startkapitalen deres, det vil si 160 000 kr, som er en gave fra kafeen til den nyoprettede stiftelse, ”M.A.D with ideas”. I lomma har de med seg 30 000 kr hver, som skal dekke husleie og kost i fem måneder:

– Jeg kan det med å leve på lavbudsjett, sier Mahboubi. – Jeg elsker det, det enkle, det antimaterialistiske, legger hun til, og viser til reiser i Thailand der hun har klart seg i månedsvis på noen få tusenlapper.

I Buenos Aires skal de dele bad og kjøkken med to unge mannlige argentinske studenter. Og gutta har gitt streng beskjed på e-post: No drugs, no party, no sex, forteller de og ler hjertelig.

Begge har bakgrunn fra Iran. Mahboubi kom fra Teheran til USA som flyktning bare ti år gammel sammen med familien. 20 år gammel

Fysikeren Heydari har i Norge savnet gleden med å bidra ti andres glede. Det håper hun å finne i Argentina.

endte hun opp i Norge. Hun var da utdannet pilot, og har studert en rekke andre fag som biologi, psykologi og noe medisin. Heydari kom til Norge i 1995 og fikk opphold på humanitært grunnlag. Hun hadde da en bachelor i fysikk fra universitetet i Teheran, og tok så både en bachelor og mastergrad i fysikk ved Blindern. Hun begynte å jobbe som medisinsk fysiker ved Radiumhospitalet. Hun trivdes, men det var dette med savn:

Mon tro om det er noe typisk persisk – dette å glede andre? Begge ler.

– Nettopp, det er så typisk persisk dette med lysten til å glede andre. Å ta imot gjester slik at de føler seg velkomne, slik at de blir tilfredse. Det er den største persiske gleden, forteller de.

De håper at andre vil la seg gledesinspirere og bidra med enkle ideer:

– Hvor mange ganger har du ikke tenkt under reise i fjerne himmelstrøk, at den tingen eller den måten å gjøre noe på, den ideen burde jeg tatt med meg hjem til Norge og realisert, eller at den ideen kunne sikkert blitt en suksess i et annet land også. Men så blir det bare med tanken. Og hvor mye artigere er det ikke å kunne oppleve nærhet til mennesker og bidra med noe positivt når man er ute og reiser? Så vi håper at vi kan inspirere folk til å ta kontakt med oss hvis de tar en tur til Argentina. Kanskje man har en god ide, eller man har yrkesferdigheter som man mener kan bidra til å løfte andre inn i et verdigere liv. Så enkelt, sier de.

Heydari vender stadig tilbake til glede. Det samme gjør Mahboubi. For Mahboubi opplevde ikke at suksessen som forretningskvinne gjorde henne til et lykkeligere menneske. Generelt mistrives hun med den materialistiske utviklingen i Norge:

– Vi tjener mer og mer, og vi bruker mer – og mer. Det gir liten tilfredsstillelse.

Så skal de ikke bli rike av ”M.A.D with ideas”?

– Nei, nei, vi har ikke tenkt å tjene penger selv. Det vil si at den dagen vi kan ta ut en ordinær lønn, så gjør vi det, men ikke noe mer, forteller Mahboubi.

Mens Heydari forklarer lønnen hun ser for seg slik:

– Min bestemor sa alltid til meg at jeg skulle gjøre ting i livet som når jeg blir gammel og ser tilbake på livet mitt, vil det bre seg et smil over hele ansiktet.