Ap-politiker vil ha Frp-innvandrerregnskap
Det er sjelden stille rundt Ap-politiker Yosuf Gilani i Drammen lenge av gangen. Han forlot Høyre til fordel for Ap, da førstnevnte luftet tanken om innvandrerregnskap. Han sikret seg plass i høstens kommunestyrevalg ved kumuleringer, og ble beskyldt for valgjuks. Nå hisser han på seg en rekke aktører, ikke minst andre innvandrerpolitikere, ved å ta til ordet for nettopp innvandrerregnskap.
Rita Karlsen, HRS
Ap-politikeren Yousuf Gilani med opprinnelse fra Pakistan, vil ha oversikt over hvor mye penger det norske samfunnet bruker på minoritetene. Han mener at 80 prosent av tiltakene ikke fungerer.
_Slik vi har oversikt over hvor mye penger vi bruker på skoler, vei og eldre, må vi også ha en oversikt over hvor mye penger vi bruker på minoritetene, sier Gilani til
Dagbladet.no. Innvandrerregnskap har i mange år vært et betent tema, spesielt etter at Frp forslo det samme for om lag et tiår siden. Og selv om Høyre har snust på forslaget, så har de fleste partiene taktisk tiet om ideen. Redselen for stigmatisering og at et slikt regnskap kunne skape fremmedfiendtlighet har vært for stor. Men nå kaster altså Gilani seg inn med full tyngde.
Gilani sier at han kommer til å levere en interpellasjon til Drammens ordfører Tore Opdal Hansen i løpet av uken. Dermed bryter han også en etablert kutyme i lokalpolitikken, der det er vanlig å forankre forslag i bystyregruppa før man fremmer det. Men Gilani stoler ikke på eget parti:
_Jeg er ikke sikker på om Ap ville la den gå videre, derfor fremmer jeg den direkte til ordføreren, sier Gilani.
Gilani vil også øremerke integreringsmidlene fra staten til kommunen og ha bedre kontroll med pengene. Han hevder at integreringsmidlene er en av kommunenes viktigste inntektskilder, men at pengene brukt på andre ting enn innvandrere, for eksempel til å dekke underskudd på sosialkontoret.
_I dag er det ingen kontroll på hvilken effekt pengene har. Det er rein suppepolitikk. Mange av tiltakene har fine navn og gode intensjoner. Vi har hatt prosjekter mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og integrering. Men 80 prosent av dem har hatt lite eller ingen effekt, sier Gilani.
Gilani legger ikke skjul på at han har hentet inspirasjon for et innvandrerregnskap fra Frp-styrte Os kommune. Os gjennomførte for noen år siden et såkalt innvandrerregnskap, der konklusjonen var at kommunene tjente på innvandrerbefolkningen. Ifølge Dagbladet har også andre kommuner i Danmark og Sverige kunne vise til positive tall å vise etter at de gjennomførte innvandrerregnskap. – Bryter med tradisjonelle norske verdierMen Ap’s Khalid Mahmood, også han med opprinnelse fra Pakistan, kaller Gilanis forslag for ”bare trist”.
_Å regne på hverandre er ikke godt for samfunnet uansett om det blir pluss eller minus. Vi som mennesker skal ta vare på hverandre om vi er sterke eller svake, sier Mahmood til
Dagbladet.no. Han mener også at Gilanis forslag er et brudd med ”tradisjonelle norske verdier”.
_En politikk som baserer seg på regnestykker bryter både med Ap’s politikk og hva vi som samfunn står for, sier Mahmood.
Gilani får heller ikke umiddelbar støtte hos eget parti i Drammen. Ap’s gruppeleder i Drammen,
Hilde Klæboe, sier til
DT.no at det er komplisert å lage et minoritetsregnskap, men at hun stiller seg åpen for tiltak i forhold til minoriteter. Hun mener at å lage et minoritetsregnskap er det samme som å lage et regnskap over hvor mye penger kommunen bruker på for eksempel kvinner i 50-årene.
_Gilani trekker frem tiltak på blant annet kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, som vi må evaluere. Om det ikke har lykkes, så må vi finne nye løsninger, sier Klæboe.
Klæbo mener også at Gilani bør ta saken innom partiets gruppemøte til uka.
_Normal saksbehandling er å ta opp saker på gruppemøtet, før de fremmes i bystyret. Han har jo selv valgt å være med i Ap´s bystyregruppe, og dette er en sak vi absolutt bør diskutere, sier Klæboe.
Ordfører Opdal Hansen vil selv ikke ta noe standpunkt i saken før det har vært opp i Høyres gruppemøte, men han påpeker at han er klar for å behandle et eventuelt forslag fra Gilani.
– I følge reglementet skal forslaget være hos ordføreren 14 dager før bystyremøte, men om Gilani sender inn forslaget før januarmøtet, så skal jeg selvfølgelig se på det, sier ordføreren.
Etter min mening er det er langt på vei forstemmende hvilke reaksjoner som et såkalt innvandrerregnskap kan utløse. På alle andre områder i samfunnet er vi svært så bevisste, eller ønsker å være, hvordan midlene brukes og at fastsatte mål og resultatkrav oppnås. Vi snakker dertil om effektivitet og forsvarlig verdiforvaltning. Men når det kommer til et område som innvandring, som beviselig har dyptgripende virkninger på hele samfunnet, som er sektorovergripende, og som skaper varige endringer for Norge, så er det plutselig ikke lov å diskutere hvordan pengene benyttes, og om de benyttes på best mulig måte. Da kommer utsagn som at ”å regne på hverandre er ikke godt for samfunnet”. Men det gjør vi jo hele tiden. Å styre et samfunn krever at man også har et økonomisk perspektiv, hvilket selvsagt ikke skal utelukke det moralske ”at mennesker skal ta vare på hverandre”. Heller kanskje tvert om; skal Norge fremtidig være i stand til å ta være på alle borgerne i dette landet, så må pengene og verdiene forvaltes med best mulig utnyttelse av midlene, med effektiv styring – og med best mulig måloppnåelse. Alt dette er selvsagt helt umulig hvis vi ikke vet hva pengene går til, hvorfor de brukes på det de brukes til – og hvordan kan vi vurdere måloppnåelse hvis vi ikke makter å fastsette mål? Det er også patetisk å høre Mahmood si at et innvandrerregnskap er et brudd med «tradisjonelle norske verdier». Når vi snakker om integrering reises det bust hvis noen tar det unevnelige i sin munn (tradisjonelle norske verdier), og det påpekes at slikt ikke finnes i det flerkulturelle Norge – og i alle fall er det svært så bakstraversk å styre etter.
Alle, både innvandrere og andre, burde juble over et såkalt innvandrerregnskap. Og da ikke for at noen skal ”henges ut”, stigmatiseres, diskrimineres eller annet, men fordi at alle burde ønske at Norge skal bli et best mulig samfunn, i dag, i morgen, noe som krever god økonomiforvaltning. Er det ikke noe som heter kald i hodet og varm om hjertet?
